Å stifte gjeld — et særtrekk ved vår tids levemåte

HAR du noen gang stiftet gjeld? Har du noen gang lånt penger eller kjøpt noe på kreditt og lovt å betale for det senere?

Hvis du har det, er du ikke alene om det. Aldri før i hele verdens historie har så mange mennesker stiftet gjeld.

Det samme er tilfelle med firmaer, byer og hele nasjoner. De er så nedsunket i gjeld som de aldri før har vært. Som følge av dette har hele verdens gjeldsbyrde ikke bare kommet opp i milliarder, men i billioner av kroner.

En ny levemåte

Å stifte gjeld er således blitt et særtrekk ved vår tids levemåte, og det er flere og flere som setter seg i gjeld. Den innstilling folk har til gjeld nå, er helt annerledes enn den tidligere generasjoner hadde.

Den gang følte de fleste familier at det å stifte gjeld var en stor skam, noe en måtte unngå hvis det overhodet var mulig. Folk forsøkte vanligvis å klare seg med mindre framfor å stifte gjeld.

Før i tiden var folks levemåte naturligvis heller ikke så komplisert som den er i dag. Og de fleste mennesker over hele verden var hovedsakelig beskjeftiget i jordbruket.

Folks boliger var for eksempel mye enklere enn de er i dag. I mange land var det rikelig med skog, og det var forholdsvis rimelig å bygge hus av tre. I noen land ble jord eller leire blandet med halm, og dette materialet ble brukt til bygging av enkle hus. I tropene gjorde en bruk av palmeblad eller halm. Utgiftene til slike hus var ikke store.

Når en skulle fra ett sted til et annet, gikk en som regel til fots. Hvis det skulle gå hurtigere, ble det brukt en hest eller et esel eller til og med en kamel. Tunge byrder ble lagt på en vogn som ble trukket av en okse, et muldyr eller en hest. De færreste familier måtte låne en stor pengesum for å kunne kjøpe slike ting.

Oppsiktsvekkende forandringer

I dag har alt dette gjennomgått en drastisk forandring i det industrielle samfunn og også i byene i typiske jordbruksland. Å leve på en slik enkel og rimelig måte som folk gjorde før i tiden, er nesten umulig nå.

I dag er husene langt mer kompliserte og kostbare. Transporten skjer med dyre biler, tog eller fly. Lastebiler og jernbanevogner transporterer store ladninger, men de er kostbare. Det samme er kontorbygninger, maskiner og annet utstyr som brukes av forretningsfirmaene.

Nasjonene ruster seg med de nyeste våpen for moderne krigføring. En ny type undervannsbåt koster nå over fem milliarder kroner. Myndighetene yter dessuten sine borgere mange tjenester. De opprettholder politistyrker og brannstasjoner, sørger for renovasjon og vannforsyning og vedlikehold av gater og veier og utbetaler trygder. Alt dette koster mange penger i et moderne samfunn.

Det er ikke mange, hverken enkeltpersoner, firmaer, byer eller land, som kan spare penger på forhånd for å betale for alt dette. Derfor låner de og stifter på den måten gjeld.

En annen grunn

Når det gjelder den enkeltes gjeld, kan arbeidsløshet eller økonomiske problemer føre til at vedkommende må stifte gjeld. Det er også forståelig at de fleste ikke er i stand til å betale kontant for slike store ting som hus eller biler.

Men mange og stadig flere mennesker setter seg i gjeld for å skaffe seg unødvendige ting. For noen få tiår siden fantes det for eksempel ikke fjernsynsapparater, musikkanlegg og en mengde husholdningsapparater. Men nå blir dette nesten betraktet som livsfornødenheter.

For å skaffe seg disse tingene straks er flere og flere villige til å stifte gjeld i håp om å kunne betale for dem senere. Det er sjelden noen først sparer sammen pengene og betaler kontant.

Men kan verden fortsette å bruke mange penger og oppta store lån? Kan gjelden fortsette å tårne seg opp uten at det før eller siden vil få alvorlige konsekvenser? Har verdens gjeldsbyrde allerede nådd det kritiske punkt?