Har gjelden nådd det kritiske punkt?

HVA skjer når en person låner for mange penger og så ikke kan betale dem tilbake? Han går konkurs. Dem han skylder penger — hans kreditorer — kan ta hans eiendeler fra ham.

Når et forretningsforetagende ikke kan betale sin gjeld og går konkurs, opphører det vanligvis å eksistere. Kreditorene legger beslag på firmaets verdier, og de ansatte mister sitt arbeid.

Noe lignende kan også skje med et helt land. Under den store depresjonen i 1930-årene ble levestandarden i mange land kraftig redusert. Millioner ble tvunget til å leve i fattigdom, mens arbeidsløsheten økte voldsomt.

Kan dette skje igjen med hele nasjoner? Har gjeldsbyrden nådd et slikt kritisk punkt?

Statsgjeld

Den farligste form for gjeld, den gjeld som kan komme til å berøre det største antall mennesker, er kanskje den som staten pådrar seg. Hvis staten går bankerott, kommer det til å gå ut over mange mennesker.

Hvordan klarer de forskjellige land å betale sin gjeld? Svaret er: svært dårlig. De er nedsunket i gjeld. Og denne store gjelden øker raskt.

Denne gjelden pådrar de seg på to måter: 1) Ved sine transaksjoner med andre land og 2) ved sine transaksjoner i sitt eget land.

Hvordan kan et land pådra seg gjeld til et annet land? På samme måte som du kan pådra deg gjeld, nemlig ved å bruke flere penger enn du tjener.

Frankrike må for eksempel importere det meste av den oljen landet har bruk for. Oljen er dyr. Frankrike betaler derfor en god del penger til oljeeksporterende land. Frankrike kjøper også andre produkter i forskjellige land. I den senere tid har Frankrike kjøpt mer i andre land enn det har solgt til dem. Dette har resultert i et underskudd, en gjeld til disse landene. For å kunne betale denne gjelden må Frankrike låne penger fra andre land eller fra forskjellige banker.

Mange andre land er i den samme situasjon. De bruker flere penger i andre land enn de tjener. En av grunnene til at den internasjonale gjelden øker, er som i tilfellet med Frankrike, kjøp av olje. Disse landene produserer ikke selv nok olje, hvis de i det hele tatt produserer noe, og må derfor importere den. De forholdsvis få land som har overskudd av olje, blir derfor rikere og rikere, mens de fleste andre land synker dypere og dypere ned i gjeld.

Det er naturligvis andre faktorer i tillegg til oljen som bidrar til å øke gjelden til utlandet. Landene importerer også maskiner, ferdigvarer, mat, våpen og en rekke andre produkter. Og når de så samtidig ikke eksporterer nok, pådrar de seg gjeld.

En alarmerende gjeld

I slutten av 1976 sto det en artikkel i New York Times som hadde følgende overskrift: «Problemet med den veldige økningen i den internasjonale gjelden». I artikkelen sto det:

«Den største bekymring i finansverdenen i disse dager er den veldige økningen i den internasjonale gjelden — hvorav det meste er gjeld til private forretningsbanker. Det er ikke mulig å skjule faren for at noen store, utenlandske låntagere kanskje ikke vil være i stand til å oppfylle sine forpliktelser.»

Øverst på listen over de forskjellige nasjoner som har gjeld til utlandet, står Storbritannia. Storbritannia har en gjeld til utlandet på omkring 225 milliarder kroner, en kolossal sum for et land med begrensede naturressurser. Både Brasil og Mexico har en gjeld til utlandet på over 100 milliarder kroner. Finland og Indonesia har en gjeld på nesten 50 milliarder kroner hver. Sovjetunionen og dets allierte i Øst-Europa har en gjeld på omkring 200 milliarder kroner til sammen.

Frankrikes gjeld til utlandet er på nesten 50 milliarder kroner, og den øker stadig. En avis i Paris hadde en overskrift som lød: «Faresignal for fransk økonomi». Bladet siktet til arbeidsløsheten, som omfatter over én million mennesker, det vil si over tre ganger så mange som i begynnelsen av 1970-årene, til en tosifret inflasjon og til et underskudd på handelsbalansen med utlandet som i én måned hadde vært på omkring fem milliarder kroner, det vil si tre ganger så mye som for et år siden.

Situasjonen i Italia er enda verre. Der er gjelden til utlandet på omkring 100 milliarder kroner. Den avgåtte sjefen for Italias bank sa: «Underskuddet i Italia er nå så stort at økonomien ikke har evne til å absorbere den.»

De fattige land i vanskeligheter

Nesten alle utviklingslandene strir med stor gjeld, særlig de land som importerer olje. Deres gjeld til utlandet er på omkring 900 milliarder kroner, og den øker raskt. De skylder nå dobbelt så mye som de gjorde for bare noen få år siden.

Bladet Business Week sier at disse landenes gjeld «langt overskrider deres evne til å betale den tilbake på normalt vis». Baxter, en publikasjon som gir råd i økonomiske spørsmål, sier: «De har allerede belastet sin evne til å betale renter og avdrag til det ytterste, men må skaffe til veie nye, store summer i år og hvert år framover. Hvor skal pengene komme fra? De ser ut til å ha en håpløs oppgave.»

Hvor vanskelig deres stilling er, framgår av det Baxter videre sier: «De penger de låner på det nåværende tidspunkt, blir ikke brukt til en hardt tiltrengt økning av kapitalen, men til å dekke gjeld som nå forfaller til betaling. De européiske bankene driver dette spillet og fortsetter å innvilge lån. Men før eller senere kommer noen til å sitte hardt i det. Det er bare et tidsspørsmål.»

De forskjellige lands pengesystemer griper inn i hverandre. Noen økonomer er derfor redd for at hvis bare noen få land går bankerott, vil hele verdens pengesystem bryte sammen.

Ingen bedring i sikte

Ved slutten av 1976 sa den avgående amerikanske finansminister, William E. Simon, til over hundre oljeimporterende land at året 1977 ville stille dem overfor enda et kjempemessig underskudd. Han anslo at det ville komme til å bli på over 250 milliarder kroner.

Simon gjorde også oppmerksom på at situasjonen hadde forverret seg siden 1973, da prisen på olje steg sterkt. På det tidspunkt hadde noen land penger til overs og kunne betale for den dyrere oljen. Men det er få land som har noe overskudd i dag.

New York Times sammenfattet den økonomiske situasjon verden er i, og sa: «I forretnings- og finanssentrene i Europa ser en mørkt på utsiktene for verdensøkonomien og dens evne til å løse de stadig økende problemer i forbindelse med forvaltningen av gjelden, den trege veksten og den tiltagende arbeidsløsheten. De meget omtalte vanskelighetene i Storbritannia og Italia har avledet oppmerksomheten fra det faktum at minst en tredjedel av industrilandene har alvorlige økonomiske problemer. . . . De fattige utviklingslandene befinner seg i en enda verre tilstand og kjemper under byrden av et fjell av . . . gjeld.»

I tillegg til denne gjelden til utlandet kommer den innenlandske gjeld de forskjellige stater har. Denne gjelden oppstår når staten bruker flere penger enn den inntekt den har i sitt eget land. Denne gjelden er dessuten ofte mye større enn gjelden til utlandet.

Etter hvert som mange land blir mer og mer forgjeldet, oppstår spørsmålet: Hvem vil komme dem til unnsetning? Et land som mange ser hen til for å få hjelp, er De forente stater. Men hvordan er dette landets økonomi?

[Diagram på side 5]

(Se den trykte publikasjonen)

Den internasjonale gjeld

Den totale gjeld til utlandet

Milliarder av kroner

225

200

175

150

125

100

75

50

25

Jugoslavia

Spania

Indonesia

Finland

Frankrike

Italia

Mexico

Brasil

Øst-Europaa

Storbritannia

[Fotnote]