Hvor sunn er økonomien i verdens rikeste land?
REGNET etter verdien av de varer og tjenester som blir produsert, er De forente stater verdens rikeste land. Dette landet har også en av de høyeste levestandarder.
I publikasjonen Vital Speeches of the Day sa en økonom: «Det er sant at De forente staters økonomi har hevet vår levestandard opp på et helt enestående velstandsmessig nivå. Men det er også sant at i løpet av én generasjon har vi pådratt oss den største gjeld i historien.»
Ja, en stor del av den nåværende høye levestandard er oppnådd ved hjelp av lånte penger.
En kjempemessig gjeld
Som følge av dette har De forente stater pådratt seg en kjempemessig gjeldsbyrde, og denne gjeldsbyrden blir større for hvert år. Overfor utlandet er det ofte underskudd på betalingsbalansen, og den innenlandske gjelden er kjempemessig.
Robert Swinarton, som er viseformann i Dean Witter & Co., sier: «Som nasjon betraktet har vi fått en sterk tilbøyelighet til å pantsette. Eller som det nylig ble sagt i en lederartikkel i Barron’s: ’Praktisk talt hele nasjonen, like fra byråkraten til familieforsørgeren, har hatt en slags lånemani. Vi er overbevist om at denne temmelig universelle tilbøyelighet til å brenne opp framtiden fortsatt er en av de overdrivelser som vi en dag må stå til regnskap for.’»
De forente staters totale gjeld er nå på godt over tre billioner (3000 milliarder) dollar! Dette er omkring dobbelt så mye som verdien av alle de varer og tjenester som blir produsert i løpet av et helt år.
Angående denne store gjelden spør U.S. News & World Report: «Er den ikke lenger under kontroll?» Bladet svarer: «Gjeldsbyrden er blitt altfor tung for en god del låntagere.»
Av denne enorme gjelden skylder forbundsstaten omkring 650 milliarder dollar, forskjellige selskaper omkring 1500 milliarder dollar, enkeltpersoner omkring 1000 milliarder dollar og de forskjellige kommuner og delstater omkring 230 milliarder dollar.
Den føderale gjelden
Forbundsstaten har hatt store underskudd de siste årene. Dette har naturligvis skjedd fordi staten bruker langt flere penger enn den får inn i skatter.
Begge de to siste årene har underskuddene vært enorme. I skatteåret 1975 var underskuddet på 43,6 milliarder dollar, det største underskudd siden den annen verdenskrig. I skatteåret 1976 var underskuddet på 65,6 milliarder dollar, det største i USA’s historie. Bare rentene av den føderale gjelden er nå på omkring 40 milliarder dollar i året. I 1939 var de én milliard dollar.
Det vil ikke være lett å skjære ned på utgiftene. Statens «faste» forpliktelser fortsetter å øke. Utgiftene til moderne våpen fortsetter å øke og er nå oppe i over 100 milliarder dollar i året. Utgiftene til pensjoner til statsansatte er seks ganger så høy som de var for ti år siden, og en venter at de vil øke til det dobbelte eller det tredobbelte i løpet av de neste ti årene. Statens pensjonsfond utbetaler mer enn det får inn. Det samme er tilfelle når det gjelder de sosiale trygder.
The Wall Street Journal hevder at statens forpliktelser i forbindelse med utbetaling av trygder til eldre, pensjonerte og uføre vil innebære et framtidig underskudd på omkring 2,5 billioner dollar (2,5 tusen milliarder dollar). Avisen sier: «Som de liberale liker å framheve, skylder landet seg selv disse pengene, og det vil bli betalt av på denne gjelden ved å øke skattene i framtiden. Dette er naturligvis meningsløst. Å øke skattene i framtiden for å dekke beløp av slike størrelser kan bare ødelegge skattegrunnlaget.»
Finansiering av gjelden
Når staten har et underskudd i løpet av året, må den låne penger til å betale sine utgifter med. Én måte den gjør dette på, er å selge verdipapirer, for eksempel statsobligasjoner, til enkeltpersoner, banker og selskaper.
Men staten kan også finansiere sin gjeld på en annen måte. Den kan «lage penger av luft». Angående dette sier New York Times: «Det er bare én ting som det hersker fullstendig enighet om, og som blir godtatt og forstått i forbindelse med det noe mystiske og ofte omstridte emnet angående statens pengepolitikk, som blir ledet av det delvis uavhengige Federal Reserve Board, og det er at dette styret kan som alle og enhver vet, lage penger av luft ved å skrive ut en sjekk til seg selv uten at det finnes noen som helst dekning for denne sjekken. Dette kan den gjøre ubegrenset.» Det er nok så at Kongressen stadig må godkjenne nye og høyere gjeldsgrenser, men det gjør den nesten alltid.
Staten håper naturligvis at den gjennom framtidige skatter skal få inn nok penger til at den skal kunne innløse de verdipapirer den har utstedt, og derved slå en strek over gjelden. Men i løpet av de siste 16 årene har De forente stater bare hatt et lite overskudd ett år, mens det har vært underskudd de øvrige 15 årene. Og i den siste tiden er underskuddene blitt mye større.
Regulering av inflasjonen
Mange økonomer mener at statsgjelden er en av hovedårsakene til inflasjonen. Når så mange ekstra penger blir brukt til å støtte økonomien, stiger prisene på varer og tjenester.
Et av resultatene av dette veldige forbruket er at den amerikanske dollar i løpet av de siste 40 årene har mistet omkring 75 prosent av sin kjøpekraft. Men dette har også skjedd andre steder i verden.
Det amerikanske institutt for økonomisk forskning sier: «Alle valutaer er blitt og blir fortsatt gradvis forringet. Alle har nå mistet nesten omkring tre fjerdedeler av den kjøpekraft de hadde før den annen verdenskrig, og det ser ut til at de alle vil bli enda mer svekket i de kommende år . . . inntil de praktisk talt blir verdiløse.»
Instituttet legger hovedansvaret for denne forringelsen av pengeverdien på de «inflasjonsskapende betalingsmidler som er blitt frambrakt for å finansiere statens underskudd».
«En bitter lærepenge»
I rapporten ble det også sagt: «Det er liten mulighet for at vi skal kunne vende tilbake til en sunn kredittpolitikk før vi har fått en bitter lærepenge under en framtidig depresjon.»
Baxter sier: «Det inflasjonsskapende press som består av store og vedvarende underskudd på budsjettet, ødelegger det finansielle grunnlag som den amerikanske økonomi er bygd på.»
Gilbert M. Haas, som leder et kontor som gir råd i investeringsspørsmål, sier også: «En vedvarende og for stor gjeld har forårsaket en vedvarende svekkelse av likvide midler [kontanter, eller aktiver som hurtig kan gjøres om til kontanter]. Dette vil til slutt føre til en internasjonal pengepanikk etterfulgt av en verdensomfattende depresjon.»
Er det mulig for staten å skjære ned på utgiftene og således få budsjettet til å balansere? Ja, men det kan bety høyere arbeidsløshet. Det økonomiske system er bygd opp på en slik måte at hvis staten nå slutter å støtte økonomien med slike penger som den ’lager’, vil mange mennesker miste sitt arbeid. Og det er allerede altfor mange som er arbeidsløse. Skattene er dessuten allerede høye, og det å øke dem for på den måten å forsøke å få budsjettet til å balansere kan komme til å møte sterk motstand og kanskje til og med føre til ’skatteopprør’.
Verdens rikeste land har således sine egne alvorlige pengeproblemer. Det er nedsunket i gjeld og kan vanskelig hjelpe andre land som holder på å drukne i gjeld.
[Bilde på side 8]
’Alle valutaer har mistet omkring tre fjerdedeler av den kjøpekraft de hadde før den annen verdenskrig’