Bli med en tur på Innlandshavet!

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Japan

DET er et fascinerende eventyrland med over 3000 øyer — det er ofte blitt beskrevet som et kjede av smaragder. Disse øyene er strødd ut over et havområde på cirka 480 kilometer og danner en oseanisk nasjonalpark — det japanske innlandshav.

Japanerne kaller dette havområdet Seto-nai-kai, som betyr «hav innenfor kanalene». Innlandshavet ligger mellom Honshu, Kyushu og Shikoku, tre av Japans fire hovedøyer.

Størrelsen på øyene varierer. Noen er om lag 100 kilometer i omkrets og er tett befolket. Andre er så små at de ikke engang har fått noe navn. På noen av de mest maleriske av disse navnløse holmene vokser det et enkelt furutre. En mener at disse øyene er blitt til som følge av plutselige bevegelser i jordskorpen etter et vulkanutbrudd for lang tid siden.

Landskapet omkring Innlandshavet er så vakkert at det kan ta pusten fra en. De forskjellige årstidene gjør sitt til det. Hvis du skulle seile forbi disse øyene om vinteren, ville du få se at de modnende mandarinene gir det hele et anstrøk av oransje. Våren kjennetegnes av mykere farger. De blomstrende ferskentrærne og kirsebærtrærne er en fryd for øyet. Om sommeren blir hele panoramaet forandret til kremhvitt av blomstrende krysantemumer. Og om høsten har vannet et rødlig skjær på grunn av bladene på lønnetrærne.

Har du lyst til å se litt nærmere på noen av disse naturskjønne øyene? Bli med oss på en liten tur i båten vår.

Vi starter ved den nordøstligste enden av Innlandshavet. Først passerer vi øyene Shodo og Awaji, som er noen av de største øyene her i Innlandshavet. Naruto-kanalen mellom øyene Shikoku og Awaji er cirka en kilometer bred. Her kommer vann fra Stillehavet feiende inn i Innlandshavet med et øredøvende brøl. Her kan det være strømvirvler med en diameter på opptil 25 meter.

Vi seiler langsomt sørøstover, og ikke langt fra Takamatsu på Shikoku passerer vi øya Megishima. Noen kjenner den ved navnet Onigashima, som betyr «demonenes hule». Før i tiden var Megishima beryktet som tilholdssted for sjørøvere, som skjulte seg i en hule på øya.

Sør for Okayama-prefekturet kommer vi til Nagashima, en øy som er ukjent for mange, men som har en interessant historie. Fram til 1930-årene bodde det noen bønder på denne lille øya. Det var bare 15 hus her den gangen. Så satte dr. Kensuke Mitsuda i gang et byggeprosjekt på øya, og 25. mars 1931 ble et sykehus for spedalske åpnet. De første pasientene kom til øya med båt klokken tre om natten for at folk på de andre øyene ikke skulle se dem.

Nå er det to sykehus på Nagashima, men bare 20 prosent av pasientene er alvorlig syke. Ektepar bor sammen, og de friskeste pasientene arbeider. Mennene fisker en del, og noen av dem lærer å snekre og lager slike ting som bord og fuglebur. Kvinnene er blant annet opptatt med å sy, strikke og veve.

Vi passerer nå Innoshima. De hvite skråningene fanger vår oppmerksomhet. Hva er grunnen til at de er hvite? Jo, det vokser millioner av kjempestore krysantemumer her. De ligner store prestekrager. Foruten at disse blomstene forskjønner øya, tjener de en nyttig hensikt. Myggen kan nemlig ikke fordra dem. Et av de mest effektive insektdrepende midler en kjenner, blir utvunnet av denne krysantemumen. Her på Innoshima har buddhistene et gudebilde som kalles Jujika Kannon. Guden er framstilt som en kvinne. Hun bærer overraskende nok et kors. Noen sier at hun symboliserer morskjærligheten, mens andre betrakter henne som et symbol på rikdom og lykke.

Det er en fornøyelse å besøke en av disse øyene. Innbyggerne føler seg like mye hjemme på rismarkene som på sjøen. De terrasseformede rismarkene, som må være helt plane trass i det fjellendte terrenget, er et kunstverk for seg. Appelsiner, ferskener, mispelfrukter og sitroner setter farge på landskapet. Om vinteren kan en se de mørkegrønne bladene av Igusa-planten, en sivplante som kan bli opptil 1,2 meter høy, og som ikke blomstrer. Tatami-mattene, de sivmattene som finnes i hjemmene overalt i Japan, veves av stilken på denne planten.

Disse små øyene er på noen få unntagelser nær fullstendig avskåret fra kontakt med hverandre. Mange av dem som bor her, er godt kjent med forholdene på sin egen øy, men vet omtrent ingenting om naboøyene. Nå er naturligvis teknikken i ferd med å utvide øyboernes verden. Likevel er de nokså motvillige når det gjelder å foreta større forandringer, for eksempel å forandre religiøs oppfatning. Familiens syn og tradisjonene øver en mektig innflytelse og veier tyngre enn personlige ønsker og personlig overbevisning.

Det hender at noen spør om hva slags fisk det er i Innlandshavet. Fiskerne her får slike delikatesser som multefisk, flekkpagell, flyndre, makrell og sardin. De fanger også åttearmet blekksprut, tiarmet blekksprut og andre varieteter. Forurensningen fra Osaka, Okayama og Niihama har dessverre ødelagt mye. I den senere tid har fiskebestanden gått tilbake. En mener at fisken og andre sjødyr har søkt ut til renere farvann på større dyp. Dette er en sak som har vakt alvorlig bekymring, ettersom fisk har en fremtredende plass på japanernes meny.

Solen er i ferd med å gå ned idet vi legger til ved stranden på Kyushu. Vi setter oss på stranden og hører på hvordan bølgene slår forsiktig mot den hvite sanden, mens solen gir himmelen og den smaragdgrønne sjøen en kobberaktig stråleglans. Vi har imidlertid bare fått et lite glimt av den skjønnhet Innlandshavet har å by på. Det er mye mer å se og glede seg over her. Noen steder kan en bare komme til ved hjelp av flatbunnete fiskebåter. Ikke to øyer er nøyaktig like. Det er en uendelig variasjon å finne. Ja, hvis du virkelig skulle lære Innlandshavet å kjenne, måtte du være her i flere måneder. Men vi håper at du har hatt glede og utbytte av denne korte turen.

[Kart på side 18]

(Se den trykte publikasjonen)

Honshu

Kyushu

Shikoku

N

Innlandshavet ligger mellom Honshu, Kyushu og Shikoku, tre av Japans fire hovedøyer