De solrike Kanaløyene

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Storbritannia

JERSEY og Guernsey — hva forbinder du med disse navnene? Gensere? Ja, mange forbinder disse navnene med fine strikkevarer med spesielt mønster og design. Melkekuer? Ja, for jerseyfe og guernseyfe er ettertraktet fordi de er gode melkekuer. Men Jersey og Guernsey er egentlig navnene på to små øyer i Den engelske kanal, og de utgjør en del av den øygruppen som heter Kanaløyene.

Disse øyene ligger rett utenfor Normandiekysten, så når det er klart vær, kan en se den franske kystlinjen. Alderney, en av de større øyene i øygruppen, ligger bare 13 kilometer fra halvøya Cotentin i Frankrike. England ligger derimot 96 kilometer lenger nord. Øyene har et samlet areal på 195 kvadratkilometer med en befolkning på omkring 130 000.

Forbindelsen med Frankrike

Hvordan kan det ha seg at Kanaløyene tilhører Storbritannia, ettersom de ligger mye nærmere Frankrike? Øyboerne svarer: ’England erobret ikke oss. Det var vi som erobret England!’ Det skjuler seg et interessant stykke historie bak denne uttalelsen.

Opprinnelig var øyene en del av hertugdømmet Normandie i Frankrike. I 1066 krysset den normanniske hertugen Vilhelm Erobreren Den engelske kanal og inntok England. Han forente de to rikene og utnevnte seg selv som Vilhelm I, konge av England. Dette var den normanniske erobringen.

Omkring 150 år senere mistet den engelske kong Johan herredømmet over Normandie, men beholdt Kanaløyene. Som en belønning for øyboernes lojalitet, gav kongen dem en konstitusjon som nesten innebar selvstyre, og slik har det vært fram til i dag.

Men naboskapet med Frankrike har naturlig nok satt spor etter seg. Selv om engelsk er talespråket, er fransk det offisielle språket på øya Jersey. Hvis du går i de trange gatene for å titte i butikkene eller besøker avsidesliggende steder, vil du få høre at mange av øyboerne fortsatt snakker en gammel normannisk dialekt.

Sjøens tillokkelser

Helt fra de første vikingenes tid har sjøen satt sitt preg både på øyene og deres beboere. Ved Jerseys kystlinje forekommer en av de største forskjellene i verden mellom flo og fjære — vannet kan stige opptil 12 meter når det er springflo. De sterke tidevannsstrømmene som blir en følge av dette, gjør seilas i de nærliggende farvann til en farlig geskjeft. Stormer forårsaker også urolig sjø i Kanalen, og det kan forekomme tåke og dis selv når det er vindstille.

Trass i alt dette, eller kanskje på grunn av det, har innbyggerne på disse øyene alltid vært dyktige sjøfolk og ivrige handelsfolk. I begynnelsen handlet de med Frankrike og England. Etter hvert fant de seg nye markeder i Spania og Portugal, og senere våget de seg enda lenger bort. Etter at Amerika ble oppdaget, var det mange av øyboerne som satte seil på vårparten og styrte mot den andre siden av Atlanteren, for deretter å vende hjem tidsnok til å få unna høstarbeidet og pløyingen.

Det var imidlertid ikke all handelsvirksomhet som foregikk på en hederlig måte. Smugling og sjørøveri var med på å finansiere byggingen av mange av de flotte gamle husene på øyene som er så høyt verdsatt i dag.

Noe som bekrefter at øyboerne reiste langt, er en minneplate i en gravlund i Gaspé, som ligger ved utløpet av St. Lawrenceelva i Canada. Der står det: «De kom over havet fra Kanaløyene Guernsey og Jersey. Nær havet bygde de hus, kirker og skoler. Av havet levde de, og ved havet hviler de.»

En kan også se spor etter beboerne fra Kanaløyene i andre deler av Nord-Amerika. Guernsey County i Ohio har direkte tilknytning til de opprinnelige nybyggerne fra Guernsey. Men best kjent er likevel New Jersey. Sir George Carteret, Jerseys guvernør, fikk hele landområdet mellom de to elvene Hudson og Delaware i Nord-Amerika av Karl II som en belønning fordi han hadde støttet kongen under den engelske borgerkrigen. Sir George syntes naturlig nok om navnet New Jersey, og dette navnet er blitt bevart helt fram til nå.

Livet på øyene

De handelsvarene som virkelig har gjort begrepene «jersey» og «guernsey» kjent, er de strikkede pulloverne. Fra ordet «guernsey» har vi fått det norske ordet «genser». Strikking var en gang en viktig næringsvei på øyene. Strikkevarene var ettertraktet over hele Europa. Øyboerne ble så oppslukt av sin nyfunne kilde til velstand at de fikk store problemer med å få unnagjort høstarbeidet. Myndighetene ble nødt til å lage en lov som forbød mannfolkene å strikke i høsttiden.

Øyboerne — menn, kvinner og barn — hadde til og med strikketøyet med seg i kirken. Støyen fra de klirrende strikkepinnene var så ille at det nesten var umulig for presten å bli hørt. Statsforsamlingen (det lokale parlament) måtte gripe inn for å få satt en stopper for slik «skandaløs» oppførsel.

De to flotte melkekurasene, jerseyfe og guernseyfe, er blitt eksportert og alt opp i mange land. For å beskytte den rene rasen er det ikke tillatt å innføre annet fe til øyene. Heller ikke kuer som har vært borte fra øyene, kan tas inn igjen. Selv om det blakke eller gråbrune jerseyfeet er mindre enn guernseyfeet, hevdes det at melken til jerseyfeet inneholder verdens høyeste fettprosent. Men det hvitflekkete, lysebrune guernseyfeet gir mer melk enn jerseyfeet.

De solrike øyene har også en stor avl av tomater, grønnsaker og blomster. Vårens første orkideer fra Guernsey er en populær gave i England. Ja, Guernsey blir ofte omtalt som øya med glasshusene. Du vil forstå hvorfor hvis du nærmer deg øya fra luften når solstrålene blir reflektert i alle drivhusene rundt omkring på øya. En annen vekst er vraic, tang og tare, som vokser i rikelige mengder i det varme vannet rundt øyene. Det blir samlet inn og tørket og hovedsakelig brukt som gjødsel. Vi må heller ikke glemme sjøøren, et skalldyr som blir ansett for å være en delikatesse, og som en finner i dette området.

Kanaløyene var den eneste delen av De britiske øyene som ble okkupert av nazistene under den annen verdenskrig. Den britiske regjering forstod at det ville koste for mye å forsvare øyene, både i form av mannskap og utstyr, så de evakuerte alle som ønsket å forlate øyene. Tyskerne brukte øya Alderney som fangeleir under krigen. Bortsett fra at krigen forårsaket stor materiell nød, merket de andre øyene ikke mye til den.

Sannhetens sæd vokser fort

Sannhetens sæd ble sådd her i 1925, da Zephaniah og Ethel Widdell ankom fra England med syklene sine for å starte et regelmessig program for bibelstudium. Som et direkte resultat av deres arbeid ble det snart opprettet menigheter av Jehovas vitner både på Jersey og Guernsey.

Selv om Jehovas vitners arbeid ble forbudt under den annen verdenskrig, fortsatte bibelstudiearbeidet å blomstre, og det ble holdt regelmessige møter i all hemmelighet med litt over 20 til stede. Da øyene ble befridd, var det over 80 Jehovas vitner som deltok i forkynnelsesarbeidet på øyene — en firedoblet vekst. Nå er det over 350 vitner der. I de årene som er gått, er mange av øyboerne blitt heltidsforkynnere, deriblant tre misjonærer som har fått opplæring ved Vakttårnets bibelskole Gilead og nå tjener i Afrika.

Et evig vennskap

Hvis du skulle være så heldig å få anledning til å besøke Kanaløyene, vil det helt sikkert bli en uforglemmelig opplevelse. Det varme, solrike været og de fredelige sandstrendene er uimotståelige attraksjoner. Men i stedet for å oppsøke de moderne bekvemmelighetene i St. Helier på Jersey eller i St. Peter Port på Guernsey foretrekker du kanskje å besøke de gamle gravene eller andre kulturminner som forteller om øyenes historie, og som gir deg verdifulle opplysninger om hvordan menneskene levde før i tiden. Det du uten tvil vil synes aller best om, er de vennlige og gjestfrie øyboerne, som tar livet med ro. Og når du først er blitt kjent med dem, kan du være sikker på at du vil bli hilst hjertelig velkommen hvis du noen gang skulle vende tilbake til de solrike Kanaløyene.

[Kart på side 17]

(Se den trykte publikasjonen)

ENGLAND

Den engelske kanal

Kanaløyene

FRANKRIKE

Alderney

Guernsey

Sark

Jersey

[Bilde på side 19]

St. Peter Port på Guernsey

[Rettigheter]

J. Tesson/H. Armstrong Roberts