Hvorfor kvinner søker arbeid utenfor hjemmet
SOSIOLOGENE angir en rekke grunner til at kvinner søker arbeid utenfor hjemmet. Moderne kvinner har simpelthen mindre å gjøre i hjemmet enn deres oldemødre hadde. Folk lever lenger, kvinnene føder færre barn, og vi har fått flere arbeidsbesparende hjelpemidler og mye lettlaget mat. Mange kvinner i 35-årsalderen har det minste barnet på skolen og lurer på hva de skal foreta seg i løpet av dagen.
For mange kvinner som har voksne barn eller alle barna på skolen, er det blitt en løsning å søke arbeid utenfor hjemmet. Som følge av dette har yrkeskvinnenes gjennomsnittsalder sunket betraktelig i de senere år.
Den store økningen i antall separasjoner og skilsmisser har også drevet mange kvinner ut i yrkeslivet. Undersøkelser som har vært foretatt, viser at mange føler at de må arbeide, selv om de får barnebidrag og forskjellige former for stønad. En stor prosentdel av de yrkesaktive kvinnene er enslige forsørgere.
Mange kvinner ser dessuten at deres venner og naboer og til og med deres foreldre skiller seg, og de lurer derfor på om det ikke vil være klokest av dem å gå ut fra den mulighet at de også kanskje kan bli nødt til å forsørge seg selv senere i livet. Mange kvinner spør: Er det realistisk å regne med å bli forsørget av en mann hele livet igjennom? Mange gifte kvinner ser derfor på det å arbeide utenfor hjemmet som en form for forsikring mot at de i 40-årsalderen skal sitte igjen alene med barn å forsørge og ikke ha noen yrkesutdannelse eller noen erfaring fra arbeidslivet.
En annen grunn til at mange gifte kvinner går ut i arbeidslivet, er at de gjerne vil ha et tillegg til mannens lønning. Mange familier trenger husmorens ekstrainntekt på grunn av den høye inflasjonsraten. Andre ønsker å kjøpe luksusgjenstander som familien ellers ikke ville ha råd til, eller å heve levestandarden til et nivå som de ikke kunne opprettholde bare med mannens lønn.
Hvis mannens arbeid er sesongbetont, eller hvis han med jevne mellomrom går arbeidsledig, kan hustruens inntekt utgjøre en stabiliserende faktor som hjelper familien gjennom en vanskelig periode. Dette er særlig tilfelle fordi mange kvinner arbeider i servicenæringen, hvor risikoen for å bli arbeidsledig er langt mindre enn i tradisjonelt mannsdominerte yrker, for eksempel anleggsarbeid og fabrikkarbeid.
En sterk innflytelse
Selv om de ovennevnte faktorer har bidratt til at mange kvinner har gått ut i arbeidslivet, er det uten tvil kvinnenes frigjøringsbevegelse som mer enn noe annet står bak denne utviklingen. De oppfatninger som denne bevegelsen har slått til lyd for, har ført til at mange kvinner, selv kvinner som ikke har noen direkte forbindelse med bevegelsen, er blitt misfornøyd med å være «bare» husmødre og har søkt å oppnå personlig identitet og uavhengighet. De ønsker å engasjere seg i det som foregår utenfor familiekretsen.
Enkelte kvinner mener at selve ekteskapet har utspilt sin rolle, at det ikke lenger er en levedyktig institusjon i den moderne verden med dens nye moral. Stadig flere kvinner ser dessuten ned på sin tradisjonelle rolle — morsrollen. Gjennomsnittskvinnen av i dag føder færre barn enn tidligere, og fødsler blant gifte kvinner over 30 år er i ferd med å bli en sjeldenhet.
I 1950-årene var det vanlig at mødre var hjemme hos nyfødte barn og barn i førskolealderen, men mange av dagens kvinner vil ikke vente med å gå ut i arbeidslivet til barna har begynt på skolen. En husmor og mor fører jo på en måte et ganske isolert liv og bruker det meste av tiden til å tjene andre, og mange av dagens kvinner synes at det er et kjedelig og lite givende liv, et liv som hører en svunnen tid til.
«Etter at min første datter var født, følte jeg at jeg hadde satt henne til verden og selv forlatt den,» sier en ung mor til to som har høyere utdannelse og har vært vant til å arbeide. «Det var slutten for meg som en uavhengig person med bånd som bandt meg til verden utenfor.»
Denne kvinnen syntes det var deprimerende å skulle begynne å være husmor og mor på heltid. «Jeg bestemte meg for å gå ut i arbeidslivet igjen etter at jeg en tid hadde kjøpt dameblad med artikler om hva en kan lage for å spare penger,» sa hun. «Jeg forsto at jeg kunne tjene flere penger ved å ha en jobb.» Hun gikk derfor ut i arbeidslivet igjen og overlot sine to døtre, den ene på bare noen få måneder, til en daghjelp.
Den oppfatning at husmoryrket er «det laveste av det lave» hva status angår, har fått mange kvinner til å søke annet arbeid. «Hvis du er hjemmeværende, tror folk at det kommer av at du er for dum til å få noe annet å gjøre,» forklarer en ung kvinne. Og stadig flere ektemenn oppfordrer sin hustru til å få seg en jobb. Én mann maste på sin motvillige hustru for å få henne til å gå ut i yrkeslivet igjen like etter at deres første barn var født. Hvorfor?
«Dels av selviske grunner, av hensyn til meg selv,» sier han. «Jeg liker ikke å komme hjem og bare få høre at prisen på gulrøtter har steget til det dobbelte.» Han er redd for at hustruen med tiden kommer til å kjede ham hvis hun blir værende hjemme. Han forklarer: «Jeg tenker på moren hennes. Hun var en gang en intelligent kvinne, men nå kan jeg ikke huske at hun noen gang har sagt noe som har vært det minste interessant. Hun har aldri gjort noe annet enn husarbeid, og nå er sinnet hennes helt tomt. Jeg vil ikke at min kone skal bli slik. Det meste av det som min kone gjør for barnet, er strengt mekanisk — hun varmer opp maten, lager mos av den og så videre. En kan føle en viss stolthet over et godt utført arbeid, men jeg tror ikke at det der er hverken morsomt eller særlig interessant.»
En sammenligning mellom to meningsmålinger viser hvilken virkning slike holdninger har hatt på den tradisjonelle kvinnerollen. I forbindelse med en undersøkelse som ble foretatt i 1960-årene, før kvinnebevegelsen hadde hatt så stor virkning på gjennomsnittskvinnen, var det 72 prosent av de kvinnene som ble spurt, som sa at de virkelig likte å arbeide i hjemmet. De fleste av dem likte til og med eller sa at de ikke hadde noe imot å utføre arbeid som ble regnet for å være kjedelig, for eksempel rengjøring. Men i forbindelse med en meningsmåling som ble foretatt ganske nylig, sa halvparten av kvinnene at husarbeid bare ’en sjelden gang ga dem noen glede’.
Men hvordan føler gifte kvinner og mødre det når de både skal ha en jobb og stelle et hjem? Oppnår de tilfredshet og glede ved det?