Bør gifte kvinner arbeide utenfor hjemmet?
KVINNENS plass har tradisjonelt vært i hjemmet. Før i tiden hadde kvinnene rikelig å gjøre i hjemmet. Det er blitt sagt at «en mann arbeider fra soloppgang til solnedgang, men en kvinnes arbeid tar aldri slutt».
Noen mener at kvinnens plass fremdeles er i hjemmet, selv om situasjonen mange steder er svært forandret. I 1975 var over 50 prosent av de gifte kvinnene i Oslo i lønnet arbeid. I over 47 prosent av alle amerikanske ekteskap er både mannen og hustruen i lønnet arbeid.
Også husmødre med barn er ofte yrkeskvinner. I USA er nesten halvparten av de kvinner som har barn under 18 år, yrkesaktive. Og cirka en tredjedel av dem som har barn i førskolealderen, arbeider utenfor hjemmet. Forskjellige daginstitusjoner tar seg av barna.
Det amerikanske arbeidsdepartement kom inn på den kolossale forandringen som har funnet sted: «Familien som en gruppe hvor det er en mann som er eneforsørger, en hustru som steller hjemme, og barn, kan kanskje benyttes i mange illustrasjoner, men den representerer ikke den typiske amerikanske familie i midten av 1970-årene.»
Er denne situasjonen ønsket? Er det best at gifte kvinner arbeider utenfor hjemmet? Sett at de har barn. Hvordan forholder det seg da?
Når det kan være nødvendig å ha et arbeid
Mange kvinner er nødt til å arbeide utenfor hjemmet. Millioner er skilt eller separert, og mange av disse har barn å forsørge. De er kanskje nødt til å ta seg arbeid for å kunne dekke sine levekostnader. Mange andre kvinner er ugift og må ha et arbeid for å forsørge seg selv. Men hva med kvinner som har en mann og kanskje også barn?
På grunn av inflasjonen er mange av dem også nødt til å arbeide. Mannen har kanskje ikke stor nok inntekt til at han kan forsørge familien alene. (Jak. 5: 4) Det kan derfor bli nødvendig for hustruen å ta seg arbeid utenfor hjemmet. Men er det mange familier som egentlig trenger to inntekter?
Noen mener det. I en brosjyre som er utgitt i USA, heter det: «Anslagsvis 21 millioner kvinner arbeidet fordi de og deres familie virkelig trengte pengene — til mat, klær og hus.» Det het videre: «Disse tallene skulle avsanne den myte som enkelte fremdeles er tilhengere av, nemlig at et betydelig antall kvinner i dette land arbeider bare fordi de liker å arbeide, eller fordi de vil ha den ekstrafortjenesten det gir.»
Noen mødre med små barn, også de som har en mann, trenger uten tvil å arbeide for å dekke de stigende levekostnadene. Og det disse gifte kvinnene gjør, er i samsvar med Guds hensikt, nemlig at hustruen skal være en «medhjelp» for sin mann. (1 Mos. 2: 18) Men et alvorlig spørsmål som mannen og hustruen bør drøfte sammen — spesielt hvis de har barn — er om hustruen virkelig trenger å arbeide utenfor hjemmet.
Trenger mødre virkelig et arbeid?
Dette er et viktig spørsmål, for barn er langt mer avhengige av sin mor enn mange er klar over. Skaperen dannet kvinnene slik at de kunne føde barn. Men han gjorde mer enn det. Han innstiftet også ekteskapet og familieordningen og skapte mødrene slik at de kunne amme sine barn og gi dem den omsorg de trenger. (Matt. 19: 4—6; 1 Tess. 2: 7) Hvis mannen og hustruen fullt ut forstår dette, vil de kanskje kunne ordne seg slik at moren er hjemme hos barna.
En ung kvinne sier at når hun ser tilbake på sin oppvekst, føler hun nå at hun med glede ville ha klart seg med færre materielle ting hvis hun kunne ha hatt moren hos seg til å veilede seg. Hun sier:
«Etter at jeg flyttet hjemmefra, delte jeg en tid hybel med en pike som hadde vokst opp i et mye fattigere hjem enn jeg, og hun lærte meg virkelig forskjellen mellom det en egentlig trenger, og det en tror at en trenger. Hun var fornøyd med å spise poteter og pannekaker og med å gå i brukte klær. Jeg var ikke vant til den slags. Hun lærte meg å være mer økonomisk og fikk meg til å innse at vi i vår familie brukte flere penger enn vi trengte.
Hvis vi hadde vært fornøyd med færre materielle ting, kunne mor kanskje ha vært hjemme. To av søstrene mine kom opp i alvorlige vanskeligheter — den ene brukte narkotika. Jeg spør stadig meg selv: Hvordan ville det ha gått hvis det hadde vært noen hjemme som visste hva søsteren min holdt på med? Barna blir utsatt for påvirkning fra verden hele dagen på skolen. Hvordan kan foreldrene motvirke alt dette, hvis de ikke er hjemme og kan snakke med barna på en naturlig måte mens de gjør ting sammen med dem, for eksempel baker eller noe annet?»
Dette er noe foreldre bør tenke alvorlig over. Det er flere barn enn før som kommer opp i vanskeligheter, og en faktor som i høy grad bidrar til det, er uten tvil at deres mødre ikke er hjemme, men ute i arbeid. En kvinne som hadde en interessant jobb som journalist, sier: «Jeg var ikke noen militant feminist, men jeg hadde godtatt kvinnebevegelsens linje — at en hvilken som helst jobb var viktigere enn det å ta seg av barna. Det skulle være så kjedelig.» Denne kvinnen sluttet imidlertid som journalist for å ta seg av sønnen sin, og etter en omstillingsperiode foretrekker hun nå å være hjemmeværende husmor.
Det er kanskje ikke alle mødre som har anledning til å slutte helt å arbeide utenfor hjemmet, men det kan være at de kan få seg et deltidsarbeid. På den måten kan de kanskje ordne seg slik at de bare er hjemmefra mens barna er på skolen. Det anbefales at kvinner som er på utkik etter deltidsarbeid, prøver i små firmaer, organisasjoner med almennyttige formål, banker og forretninger og firmaer som ansetter mange kvinner.
En avgjørelse
Betyr så dette at en gift kvinne som ikke har barn, bør få seg et arbeid utenfor hjemmet hvis hun har lyst til det? Ikke nødvendigvis. Det er noe som et ektepar må avgjøre seg imellom. Noen menn liker ikke at deres hustru er yrkesaktiv. De foretrekker å være familiens eneforsørger. Det er kanskje viktig for dem at hustruen holder hjemmet i god stand, noe som i de fleste tilfelle vil utelukke muligheten for at hun kan ha heltidsarbeid utenfor hjemmet.
Én kvinne som hadde tatt seg arbeid etter at barna var blitt voksne, hadde en slik mann. Hun forteller: «Jeg forsto at situasjonen irriterte ham. Vi hadde vært gift i altfor mange år til at jeg ikke måtte legge merke til det. Og så snakket vi om det, og jeg ble nødt til å kutte ut hele jobben. Var denne jobben bare en ’ego-tripp’ for meg? Jeg måtte ha en daghjelp som jeg betalte nesten like mye som jeg selv tjente, så for økonomiens del var det ikke noen mening i at jeg skulle arbeide. . . . Det gjorde meg ingenting å gi opp jobben. Hal trenger mye støtte — hvem gjør ikke det? — for å kunne bære den byrden han gjør.»
Men hva er grunnen til at så mange kvinner føler at de ikke får realisert seg selv hvis ikke de har et arbeid utenfor hjemmet? Den moderne propaganda har en stor del av skylden for det. Som vi har vært inne på, har det å stelle hus og hjem mistet sin status eller prestisje i verdens øyne. En husmor blir ofte sett på som en som ikke er intelligent nok til å få seg et arbeid. Men det er galt; det krever stor dyktighet å ta hånd om alle oppgavene i et hjem.
Tenk bare på alt det en husmor har å gjøre: Hun må være dekoratør, lærer, sekretær, sykepleier, hushjelp, rengjøringsekspert og kokke! Én autoritet sier om husmorens oppgave: «Det er uten tvil en av de mest kompliserte og mangesidige oppgaver et menneske kan bli pålagt.» Ektemenn som har måttet stelle hjemme når hustruen er blitt syk eller har reist bort, forstår at det ikke er noen lett oppgave hvis en virkelig skal gjøre arbeidet ordentlig.
En hustru trenger å få høre at det arbeid hun utfører i hjemmet, blir verdsatt og er betydningsfullt. Som én kvinne sa: «Når du går hjemme hele tiden, går du og mumler for deg selv: ’Jeg har en viktig oppgave.’ Men det er ingen der som sier: ’Ja, det har du virkelig.’» En god ektemann vil derfor rose sin hustru for at hun sørger for at familien har et rent og hyggelig hjem. Og at det å stelle hjemme ikke er noen enkel oppgave, framgår tydelig av den lange beskrivelsen Bibelen gir av det arbeid en god hustru utfører. — Ordspr. 31: 10—31.
Det er ingen tvil om at tidene har forandret seg. Forholdene er annerledes nå enn de var før, og det gjør at flere kvinner er nødt til å arbeide utenfor hjemmet. Men det er heller ingen tvil om at forholdene i hjemmet vil bli mer stabile og lykkeligere hvis Bibelens ord om at kvinnene skal «være gode husmødre», blir fulgt. — Tit. 2: 3—5, NTN.