Jordvarmen utnyttes

Av «Våkn opp!»s korrespondent i El Salvador

Den 7. august 1975 var en minneverdig dag for det lille landet El Salvador i Mellom-Amerika, som har en befolkning på litt over fire millioner og et areal på 21 000 kvadratkilometer. Den dagen ble et termisk kraftverk som hverken bruker kull eller olje, tatt i bruk — noe som betyr at landet kan produsere elektrisk kraft uten å gjøre bruk av importert drivstoff. Hva er det så som driver de elektriske generatorene? Det er damp som kommer fra et sted dypt under jordoverflaten.

EL SALVADOR er et land med mange vulkaner. Langs en linje med forkastninger i jordskorpen ligger det 18 vulkaner. Minst fire av dem har vært aktive i den senere tid. Vulkansk aktivitet har også gitt seg til kjenne ved damp, geysirer eller huller i jordskorpen (ausoles på de innfødte indianeres språk).

Hvordan oppstår det damp? Vitenskapsmennene forteller at regnvann siver ned i jorden gjennom kratre og porøse materialer, og til slutt kommer det ned i berggrunnen. I vulkanske strøk hender det at den berggrunn som blir oppvarmet av lava, ligger så nær overflaten at det oppvarmede vannet stiger opp som damp. I Ahuachapán i den vestlige delen av El Salvador har det i en tid vært fordypninger i jorden med en diameter på mellom åtte og ti meter. De er fulle av kokende søle som har en farge som skifter mellom rødbrunt og gult, og de avgir damp med en sterk svovellukt. I mange år var disse fordypningene bare en turistattraksjon. Det var ingen som tenkte på at de kunne utnyttes til noe praktisk formål.

Hvordan de geotermiske undersøkelser begynte

I 1950-årene fikk imidlertid CEL (Comisión Ejecutiva Hidroeléctrica del Rio Lempa), et uavhengig regjeringsorgan som har ansvaret for utnyttelsen av vannkraften, høre om de første forsøk på å produsere elektrisk kraft ved hjelp av jordvarmen. Det var blitt gjort i Larderello i Italia. Også i Wairakei i New Zealand prøvde en å produsere elektrisitet ved å utnytte slike ressurser.

Denne nyheten ble hilst med stor interesse. El Salvador hadde nettopp begynt å utnytte vannkraften i elvene. Men for at denne energien skulle bli utnyttet best mulig, ville det med tiden bli nødvendig å produsere varmekraft. Hvis dette skulle gjøres ved hjelp av fossile brensler, ville det bli nødvendig å importere olje eller kull. På den annen side kunne naturlig forekommende damp utrette det samme hvis den ble utnyttet.

I 1953 begynte en å undersøke mulighetene for å utnytte jordvarmen i Ahuachapánområdet. I 1958 ble det boret 11 grunne forsøksbrønner på feltene i Playón de Ahuachapán og El Salitre. Geologiske, geofysiske og geokjemiske undersøkelser på et mer seriøst plan tok til i 1966 på et område på 200 kvadratkilometer.

Disse undersøkelsene tydet på at stedets energikilder bød på store muligheter. I 1968 ble det derfor boret forsøksbrønner på 865, 981 og 1192 meter. Den ene av disse brønnene var tørr, men de andre to begynte å produsere damp ved en temperatur på henholdsvis 231 og 208 grader og med et trykk på ti kilo pr. kvadratcentimeter. Disse brønnene ble holdt i gang med full dampproduksjon i over et år, slik at en kunne bringe på det rene om de kunne opprettholde et stabilt trykk og en stabil temperatur. I januar 1970 ble det boret ytterligere seks brønner, som var mellom 700 og 1400 meter dype, på feltene i Playón i Ahuachapán. Hensikten var å finne ut om det ville være teknisk og økonomisk gjennomførlig å bygge et jordvarmekraftverk med en kapasitet på 30 megawatt. Meningen var at dette kraftverket skulle representere første stadium i en utvikling som tok sikte på full utnyttelse av den anslåtte kapasitet (100 megawatt) som det geotermiske Ahuachapán-området hadde.

Kraftverk uten brensel som varmekilde

Byggingen av det første jordvarmekraftverket, som har en kapasitet på 30 megawatt, begynte i 1974. Kraftverket ble innvigd og tatt i bruk i august 1975. Samme år begynte byggingen av et nytt kraftverk på 30 megawatt. Det gjorde det nødvendig å bore ytterligere fem brønner som var mellom 600 og 850 meter dype. Dette kraftverket ble tatt i bruk i 1976. Et tredje kraftverk, med en kapasitet på 35 megawatt, er nå under bygging og kommer til å utnytte dampen fra de to første anleggene. Jordvarmefeltet i Ahuachapán kommer således til å ha en samlet kapasitet på 95 megawatt fra og med i år. Fordi det ikke er nødvendig å bruke fossile brensler, innebærer dette at landet hvert år sparer 28,5 millioner colones (cirka 60 millioner kroner).

De gode resultatene som er blitt oppnådd hittil, har ført til at det er blitt satt i gang et omfattende program for å utforske mulighetene i den østlige delen av landet. Nye brønner blir boret der.

Forurensning

Kjernekraftverk og fossile varmekraftverk, som fyres med for eksempel kull eller olje, skaper forurensningsproblemer. Aske, røyk og gass kan forurense atmosfæren. Elver og innsjøer kan bli forurenset av kjølevannutslipp. Avfallet fra disse kraftverkene representerer også et alvorlig problem for samfunnet.

På den annen side kan en regne med at jordvarmekraftverkene, som ikke trenger noe brensel, vil skape færre forurensningsproblemer. Dampen, gassene og vannet fra brønnene kan ikke desto mindre føre til økologiske forstyrrelser.

Når det gjelder geotermiske felter som produserer umettet eller overhetet damp, får en naturlige avfallsstoffer som inneholder høye konsentrasjoner av sulfater, noe surhet og små mengder klor. Noe av avløpsvannet kan være svakt alkalisk og i det alt vesentlige inneholde sulfater og bikarbonater. Det kan også bli en høy konsentrasjon av karbondioksyd, bor og ammoniakk. Et annet stoff, hydrogensulfid, er svært giftig og kan skape økologiske problemer.

Felter som produserer vanndamp, gir ofte store mengder avløpsvann. Dette vannet er som oftest svært saltholdig og kan skade plante- og dyreliv. Borinnholdet er alltid større enn det hardføre planter tåler. Som oftest er det også arsenikk i dette vannet, noe som gjør at mennesker ikke kan drikke det.

Det er derfor et alvorlig problem hvor en skal gjøre av avløpsvannet. Følgende metoder er blitt benyttet: 1) Det fortynnes ved å ledes ut i sjøen, 2) fortynnes ved å ledes ut i elver, 3) ledes ned i de dypere jordlag igjen eller 4) bringes til å fordampe i dammer.

Å fortynne avløpsvannet ved å lede det ut i sjøen kan være kostbart og vanskelig hvis jordvarmekraftverket ligger langt fra kysten. Hvorvidt det er forsvarlig å lede det ut i elver, avhenger av vannmengden, slik at grensen for hvor store konsentrasjoner en kan tillate av giftige stoffer, ikke blir overskredet. I tørketiden er det ofte så lite vann i elvene at dette ikke lar seg gjøre. De saltene som avløpsvannet fører med seg, kan gjøre det vanskelig å lede vannet ned i de dypere jordlag igjen, for de avsettes lett på veggene i brønnene. Fordampning i dammer kan bare gjennomføres hvis en har store områder på flatt land hvor en kan bygge dammene, og hvis nedbøren er minimal.

I Ahuachapán ledes avløpsvannet gjennom en åpen kanal og ut i sjøen. En har også gjennomført vellykte eksperimenter med å lede det ned i jorden igjen.

Den økonomiske side av saken

Det er interessant å sammenligne omkostningene ved et jordvarmekraftverk med omkostningene ved mer konvensjonelle kraftverk, for eksempel vannkraftverk og fossile varmekraftverk. Investeringsomkostningene for jordvarmekraftverket i Ahuachapán, som er på 95 megawatt, er blitt anslått til om lag 3600 kroner pr. kilowatt. Produksjonsomkostningene er 2,6 øre pr. kilowattime, mens produksjonsomkostningene for det største vannkraftverket i El Salvador, Cerron Grande, er 2,08 øre pr. kilowattime. Produksjonsomkostningene for varmekraftverk som fyres med olje, er imidlertid på det nåværende tidspunkt 12,48 øre pr. kilowattime. Det er nesten fem ganger så mye som for jordvarmekraftverk. Det er ikke rart at myndighetene i El Salvador er ivrige etter å utnytte jordvarmen!

Som følge av energikriser og energimangel er det mange land i verden som nå er på utkikk etter nye former for energi for å slippe å importere den kostbare oljen. Jordvarme er virkelig en nyttig energikilde. En kan derfor vente at også andre land hvor damp eller varmt vann kommer opp av jorden, eller hvor det er tegn på vulkansk aktivitet, vil begynne å utnytte disse skjulte skattene under seg.