Hva vet du om spraybokser?
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Australia
HAR du noen gang vært forundret over hvor mye barberskum som kan komme ut av små aerosolbokser eller spraybokser? Det virker nesten som om de er bunnløse! Visste du at det i virkeligheten ikke finnes noe skum inne i boksen?
Hvordan er det mulig? Vi skal snart komme nærmere inn på det, men la oss nå bare si at en vanlig sprayboks inneholder mye mer enn det øyet kan se.
Disse hendige og anvendelige sprayboksene bygger på en ganske innviklet teknologi. Grunnen til at de er blitt så populære, er den drivgassen som brukes for å presse produktet ut av boksen. Drivgassen er viktig, ettersom den må oppfylle flere spesielle krav.
En passende drivgass
De fleste gasser eller bare komprimert luft oppfyller ikke kravene. Den ideelle drivgassen må ikke være giftig, og den må heller ikke være brannfarlig. Den må ikke påvirke produktets kvalitet, lukt eller smak, og den må heller ikke virke korroderende på mekanismen i boksen. Den må kunne gi den fuktighetsgrad eller den tørrhetsgrad som ønskes, foruten en fin, jevn dusj. Drivmidlet må dessuten kunne skape varierende trykk for å passe til de forskjellige produktenes tetthet, og det må kunne holde det nødvendige trykk helt til siste dråpe.
Det er få kjente stoffer som oppfyller alle disse kravene. Hydrokarboner som propan og butan oppfyller de fleste av dem, men de er ikke helt luktfrie og dessuten svært brannfarlige. Etter mye eksperimentering kom en derfor til at fluorkarboner eller freoner best oppfylte kravene.
Under forholdsvis lavt trykk går disse gassene over i en væske som lett blander seg med en rekke produkter uten å påvirke deres egenskaper. Og flere typer freoner kan brukes alene eller blandes, slik at det riktige forholdet og det rette trykket oppnås i hvert enkelt tilfelle.
Et eksempel på freonenes fleksibilitet er barberskum. Som tidligere nevnt finnes det egentlig ikke noe skum i boksen, men en komprimert blanding av freondrivgass og væskeproduktet. Når en trykker på knappen og denne væskeblandingen plutselig blir befridd for trykket, går drivmidlet øyeblikkelig over i gassform og danner tusenvis av ørsmå bobler inne i det produktet som du ser som skum.
Bare ved å trykke på en knapp kan en derfor nå tørrsjamponere hunden sin, male eller lakkere et eller annet, stive skjortesnipper eller duker og til og med forsøke å avverge et angrep fra en hai. Ja, over 300 forskjellige produkter skal nå være å få på spraybokser, og det hevdes at et nesten hvilket som helst produkt ville kunne være å få på sprayboks hvis det var ønskelig.
Freongassene er så anvendelige at de brukes i over halvparten av alle spraybokser, mens hovedsakelig hydrokarboner og noen få andre komprimerte gasser brukes i de resterende. Det forhold at brannfarlige hydrokarboner blir brukt som drivgass i en god del av sprayboksene, er ofte grunnen til at de er forsynt med slike advarsler som disse: «BRUKES BARE I GODT VENTILERT ROM!» «MÅ IKKE BRUKES I NÆRHETEN AV ILD ELLER BART LYS!»
Det bør nevnes at disse og andre advarsler, slike som: «MÅ IKKE UTSETTES FOR STERK VARME!» «OPPBEVAR IKKE BOKSEN I DIREKTE SOLLYS!» «STIKK IKKE HULL PÅ BOKSEN OG BRENN DEN IKKE!», ikke behøver å ha noe å gjøre med den typen drivmiddel som benyttes. Enhver sprayboks kan eksplodere hvis en lar den stå i nærheten av åpen ild eller inne i en bil i sterk solvarme. Eksplosjonsfaren behøver ikke bare å skyldes trykket, men kan også skyldes produktets natur eller andre løsninger som blandes med det for å gi det den ønskede konsistens.
Det finnes ikke noen ensartede, internasjonale sikkerhetsforskrifter for spraybokser, men de fleste forpakningene blir testet ved høy temperatur og under høyt trykk, noe som garanterer relativt stor sikkerhet. Ved normal værelsestemperatur kan det faktisk være lavere trykk i en sprayboks enn i en alminnelig brusflaske!
Freonenes popularitet som drivmiddel er imidlertid, alle deres fordeler til tross, i de senere år blitt et vitenskapelig stridsspørsmål.
Spraybokser og oson
Bruken av spraybokser skal innebære en potensiell fare. Dette skyldes ikke selve boksen og heller ikke produktet i den, men den drivgassen som får mange spraybokser til å virke så godt. De gasser som er blitt frigjort i løpet av de siste 30 årene, har samlet seg høyt oppe i atmosfæren, og det sies at de påvirker «osonskjoldet» der.
Oson er en svært reaksjonskraftig form for oksygen som dannes ved ultrafiolett (UV) stråling på oksygen i atmosfæren. Oson forekommer i ganske store mengder i et lag på mellom ti og 50 kilometer over jorden, med en maksimal konsentrasjon i mellom 20 og 25 kilometers høyde. Dette laget, som er blitt dannet ved stråling, virker som et skjold mot mesteparten av solens skadelige UV-stråling. En økning i denne strålingen anses for å lede til flere tilfelle av hudkreft.
De store mengder freongasser som er blitt frigjort i årenes løp, stiger, hevdes det, langsomt opp i atmosfæren inntil de til slutt trenger igjennom osonlaget. Når freongassene først er kommet ovenfor dette beskyttende laget, kan solens UV-stråling bryte dem ned og frigjøre kloratomer og kloroksyd. Disse stoffene ødelegger igjen små mengder av oson ved å virke som katalysatorer og omdanne osonet til vanlig oksygen. Det hevdes at det beskyttende osonlaget på den måten etter hvert vil bli ødelagt.
Andre mulige virkninger av denne nedbrytingen av osonet er også gjenstand for undersøkelser. Osonlaget omdanner UV-strålingen til varme og påvirker på den måten direkte eller indirekte jordens temperatur og værmønster. En mener derfor at forandringer i osonlaget vil kunne ha innvirkning på mange ting på jorden. Avkastningen på markene, planteveksten, skogene, verdenshavene, fisken og dyrelivet vil kunne bli påvirket av slike forandringer.
Noe som vanskeliggjør forskningen på dette området, er at osonmengden kan variere så mye som 25 prosent fra dag til natt. Det ser også ut til at den følger en 11-års syklus som muligens påvirkes av solflekkaktiviteten. Det meste av osonet dannes nær ekvator, hvor solstrålingen er sterk, men gassen beveger seg sakte mot polene. Osonlaget er derfor noe tettere og tykkere ved polene enn mellom dem.
Fordi det er så mange faktorer som spiller inn, sier vitenskapsmennene at det vil ta mellom fem og ti år før det de foreløpig har kommet til, kan bekreftes, forkastes eller korrigeres med noen grad av sikkerhet. Enkelte mener imidlertid at selv om freonene bare frigjøres i det nåværende tempo, kan osonlaget til slutt komme til å bli redusert med omkring sju prosent, selv om feilmarginen er stor begge veier.
Ettersom gassen stiger så langsomt, regner vitenskapsmennene med at selv om en straks sluttet å bruke freoner, ville den gass som allerede finnes i atmosfæren, fortsette å stige og berøre osonlaget i ytterligere ti år. De regner med at selv da ville det ta ytterligere 65 år å erstatte bare halvdelen av det maksimale osontap og over 100 år å bringe osonmengden opp på det normale nivå!
Noen motargumenter
De fleste forskere er enige om at freonene har en viss skadelig virkning på osonlaget, og at dette igjen kan øke tilfellene av hudkreft. Men ikke alle er enige i at osonnedbrytingen er den viktigste årsaken til hudkreft. Etter den første verdenskrig har økningen i antall tilfelle av hudkreft vært langt større enn befolkningstilveksten, og enkelte vitenskapsmenn mener at osonnedbrytingen bare har spilt en liten rolle, om i det hele tatt noen, i forbindelse med denne økningen.
De påpeker at utbredelsen av hudkreft har økt til og med når osonmengden har økt. De mener at utbredelsen av sykdommen snarere skyldes forandrede levevaner. Folk bruker mer fritid utendørs, reiser i større utstrekning til varmere land og er mer lettkledd når de er på ferie, og også når de arbeider.
Kritikerne hevder at disse forandringene har ført til at folk er mer utsatt for UV-stråling enn tidligere, og at dette bidrar til utbredelsen av hudkreft i langt høyere grad enn nedbrytingen av osonlaget. De belyser dette med et eksempel: Ettersom osonlaget er tynnest ved ekvator og blir tettere mot polene, blir den antatte økningen av UV-stråling som på grunn av bruken av spraybokser når jorden, ikke større enn økningen blir for en som flytter fra den nordlige til den sørlige delen av England.
Disse kritikerne hevder også at hudkreften ville kunne bekjempes mer effektivt om det ble bestemt at sololjer og lignende preparater skulle inneholde stoffer som bedre filtrerer bort skadelige UV-stråler.
Om freonene ble forbudt
Om freonene ble forbudt, ville det berøre mye som vi tar som en selvfølge. Disse gassene benyttes i praktisk talt alle kjøleanlegg verden over. Andre gasser ville ikke være like effektive i det utstyret en nå har.
Det er også freoner en bruker for å gjøre mange velkjente produkter lette og porøse. Dette gjelder skumplastprodukter, for eksempel lett forpakningsmateriale, gulvbelegg, kunstlær og møbelstopp, flytevester og lignende, begre, kjølebager, isolasjonsmateriale og mye annet. En har ennå ikke funnet noen fullgod erstatning. Enten er brannrisikoen hos andre gasser for stor, eller også blir produktet dårligere, hvis ikke begge ulempene gjør seg gjeldende.
Hvis en sluttet å bruke freoner, ville det komme til å påvirke levnetsmiddel-, tekstil-, bil-, farge-, trykkeri-, foto- og stålindustrien, foruten den elektroniske, den optiske og den farmasøytiske industri, for å nevne noen industrier. Også sykehusene ville få føle virkningene av dette.
Det er imidlertid omkring tre fjerdedeler av det totale freonforbruk som går med til spraybokser, og bare én fjerdedel blir noenlunde likt fordelt mellom kjøleanlegg og plastprodukter. Det det nå i første rekke blir lagt vekt på, er derfor at en bør redusere det unødvendige forbruket av spraybokser. Mange eksperter går sterkt inn for at en skal begrense bruken av freoner i stedet for helt å forby dem. Staten Oregon i De forente stater har innført restriksjoner ved å forby spraybokser med freon som drivmiddel fra og med 1. mars 1977, og fra og med 1. januar 1979 vil slike spraybokser være forbudt i Sverige.
Finnes det alternativer?
Som før nevnt har hydrokarbonene en del egenskaper som kreves av det ideelle drivmidlet, men de er svært brannfarlige og ikke luktfrie. Noen er også giftige for mennesker og gir ikke alltid en jevn dusj til siste dråpe. De blir allerede benyttet i stor utstrekning der hvor det er mulig, for eksempel i rengjøringsmidler, vokser, maling og forskjellige produkter som brukes til stell av biler. Men det finnes ingen garanti for at det ikke vil komme til å vise seg at også de har skadelige virkninger på miljøet.
Komprimerte gasser brukes også, spesielt når en vil ha en svært kraftig stråle eller dusj, for eksempel i spraybokser med pesticider, tannpasta, rengjøringsmidler til kokekar og matvareprodukter. Trykket i beholderen avtar imidlertid etter hvert som den blir tømt, og disse gassene kan ikke blandes med så mange forskjellige produkter som freonene.
Mekaniske pumper, som mange nå bruker, er heller ikke så effektive som freonene. Det blir ikke en så fin og jevn dusj, og det betyr at det lett drypper eller renner av forpakningene. De kan også lekke, og det er ikke uvanlig at strålen ikke treffer der hvor den skal. Luftlekkasje kan forringe enkelte produkter, og mange ganger kan pumpemekanismen ganske enkelt ikke sende strålen langt nok.
Det blir drevet omfattende forskning for å utvikle nye produkter og for å forandre den kjemiske sammensetning hos en del av de produkter som nå finnes, for at de skal kunne virke bedre sammen med brannfarlige hydrokarbondrivgasser. Forbrukerne vil måtte avgjøre om denne overgangen har forringet kvaliteten hos produktene, men det er ikke tvil om at disse produktene vil bli dyrere enn de som finnes nå.
Til praktisk talt alle produkter på sprayboks finnes det nå mer eller mindre effektive alternativer. Når det gjelder visse produkter, velger du kanskje å avstå fra fordelene ved spraybokser, mens du i andre tilfelle kanskje bestemmer deg for fortsatt å bruke disse lettvinte bidragene til vårt moderne levesett. På de fleste steder kan en fortsatt selv treffe sitt valg hva dette angår.
[Ramme på side 17]
• Sørg for god ventilasjon; unngå å innånde sprayen.
• Oppbevares utilgjengelig for barn.
• Unngå å få spray i øynene eller i munnen.
• Må ikke brukes i nærheten av ild.
• Stikk ikke hull på boksen, brenn den ikke og utsett den ikke for høyere temperatur enn 50°C.
[Illustrasjon på side 17]
(Se den trykte publikasjonen)
KNAPP
VENTIL
DRIVMIDDEL Gass fyller tomrommet
RØR
INGREDIENSER PLUSS FLYTENDE DRIVMIDDEL