Hva mener folk om fjernsynet?

ER FJERNSYNET en av de nyttigste oppfinnelser menneskene har gjort? Eller er det en av deres største forbannelser?

Uansett hva du måtte mene om dette, så er det ikke til å komme forbi at fjernsynet er kommet for å bli, iallfall så lenge denne verden består. Det har fått en utrolig utbredelse siden det gjorde sitt inntog like etter den annen verdenskrig. Det finnes nå flere fjernsynsapparater i verden enn telefoner — nesten 400 millioner!

I industrilandene har nesten alle hjem et TV-apparat, og noen har to eller tre. Bruken av fjernsyn har også bredt seg til de fattigere land. I slike land finnes det fjernsynsapparater i mange hjem som ikke har innlagt vann. Ja, til og med i USA er det flere hjem som har fjernsyn, enn hjem som har innlagt vann!

Hvor mye tid bruker folk til å se på fjernsyn? I mange land tilbringer voksne mennesker så mye tid foran TV-apparatene at søvn og arbeid er de eneste enkelte aktiviteter de bruker mer tid på. En gjennomsnittshusmor i Japan ser for eksempel på fjernsyn over fem timer hver dag. Gjennomsnittsfamilien i USA sitter ved sine TV-apparater over seks timer hver dag. Og nesten overalt ser barn mer på TV enn voksne.a

Kraftig virkning

All denne TV-tittingen må ha sin virkning. Det kan trygt sies at ingen annen faktor i løpet av så kort tid har øvd så stor innflytelse på så mange mennesker. På bare tre tiår har den hatt en enorm innvirkning på familielivet, underholdningen, undervisningen, politikken, reklamen, nyhetstjenesten, idretten og andre områder.

Fjernsynet øver så sterk tiltrekning på mange at en kvinne utbrøt da hennes apparat gikk i stykker: «Det er akkurat som om et medlem av familien nettopp har avgått ved døden.» Noen innrømmer at de er «henfalne» til TV og må ha en «daglig dose» fjernsyn, på samme måte som narkomane må ha narkotika. En mann sa: «Jeg klamret meg til TV akkurat som en alkoholiker klamrer seg til flasken. Jeg lå helt under for det.» Han kunne sitte og se på det hele dagen uten avbrekk. En gang satt han ved apparatet fire døgn i ett strekk, bortsett fra at han tok seg en blund nå og da.

En tegneserie i et argentinsk blad hadde en illustrasjon som var ganske god. Den viste en far, en mor og et barn som hadde kastet seg ned foran TV-apparatet og lå der med utstrakte armer og tilba det.

Hva slags innflytelse?

På grunn av fjernsynets innflytelse hevder enkelte at det kan lastes for mange av denne verdens onder. En lederartikkel av William Shannon i avisen Post-Intelligencer, som kommer ut i Seattle, inneholdt denne påstand: «Hvis vi er mindre lykkelige, mindre trygge og mindre intelligente enn vi var for 30 år siden, skyldes det for en stor del at vi har sett på fjernsyn gjennom en hel generasjon.»

I en bok om fjernsynets besettende makt (The Plug-in Drug) hevder forfatteren Marie Winn at fjernsynet for en stor del bærer ansvaret for en alvorlig tilbakegang i folks lese- og skriveferdigheter, for oppløsningen av familien, utbredelsen av narkotikakulturen og framveksten av en stor gruppe harde, unge kriminelle og av en generasjon barn som rett og slett har psykiske problemer.

En familiefar i USA kom med denne uttalelsen: «Jeg er gammel nok til å huske den tiden da familiene eller barna ikke hadde TV. Jeg tror at fjernsynet har vært en av de faktorer som har hatt den mest ødeleggende virkning på familielivet i vår tid. Omfanget av skaden blir nå stadig tydeligere.»

I Japan har lederen for en forening som arbeider for større ansvarsbevissthet i fjernsynet, Kimiko Takisawa, uttalt at fjernsynet har «skylden for vårt kulturelle sammenbrudd». Og avisen Sun som kommer ut i Melbourne i Australia, siterte denne uttalelsen: «Det å se på fjernsyn kan få samme virkning som en alvorlig hjerneskade.»

Hvor meget sannhet er det i alt dette? Er fjernsynet ansvarlig for alle disse ondene som menneskene nå lider under? Kan det brukes til beste for menneskene og ha sin berettigede plass?

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 3]

Noen innrømmer at de er «henfalne» til TV og må ha en «daglig dose» fjernsyn på samme måte som narkomane må ha narkotika.