Er det håp om seier i kampen mot brystkreft?
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Brasil
DU ER kanskje én av de mange kvinner verden over som engstelig stiller dette spørsmålet. Vil det snart bli mulig å gi et positivt svar på dette spørsmålet? Hvilke konklusjoner kom en til på den fjerde mastologikongress i Campinas i Brasil i februar 1977?
Omkring 500 spesialister fra forskjellige deler av verden kom sammen på denne kongressen for å dele de erfaringer de hadde gjort innen mastologien, det medisinske felt som beskjeftiger seg med brystet og forskjellige sykdommer i brystet. Det var i første rekke brystkreft — hvordan diagnosen stilles, forebyggende tiltak og behandlingsmåter — som sto på programmet. Du vil her kunne lese om noe av det viktigste som kom fram på kongressen.
Utbredelse og årsak
Brystkreft er blitt en av vår tids svøper. I mange land har denne sykdommen antatt epidemiske dimensjoner. Bare i USA blir det registrert 90 000 nye tilfelle hvert år. Én av 13 amerikanske kvinner får i virkeligheten denne sykdommen. Selv om helbredelse er mulig hvis sykdommen blir oppdaget i tide, har de fleste kvinner i De forente stater som dør av kreft, brystkreft. Hele 26 pr. 100 000 innbyggere dør av denne sykdommen. Andre land, for eksempel England og Frankrike, ligger ikke stort bedre an. Det er faktisk slik at omkring fire prosent av alle voksne kvinner i den vestlige verden er angrepet av denne sykdommen. Det er bare i Latin-Amerika at kvinnene er mer angrepet av livmorkreft og hudkreft. Brystkreft kommer der på tredjeplassen, med ti dødsfall pr. 100 000 innbyggere. Av grunner som en ennå ikke kjenner til, er orientalske kvinner mindre utsatt for å få brystkreft.
Trass i mangelen på fullstendige internasjonale data ble det på kongressen fastslått at dødeligheten når det gjelder brystkreft, har vært den samme i 40 år. Det er størst sannsynlighet for at middelaldrende kvinner skal få sykdommen. Risikoen er spesielt stor i aldersgruppen 40 til 65 år, og den øker med alderen. Kvinner i de såkalte industrilandene har dessuten lettere for å få brystkreft enn kvinner i mindre industrialiserte land. Legene er derfor tilbøyelige til å se en forbindelse mellom brystkreft og det nivå det moderne samfunn har nådd. Andre betrakter færre barn, det at mødrene ikke ammer, og for mye fett i kostholdet — som alt sammen kjennetegner livet i industrilandene — som mulige årsaker.
Brystkreft begynner som en liten, smertefri kul. Den vokser i størrelse, og lymfeknutene i armhulen og undertiden også de lymfeknutene som sitter mellom ribbeinene og brystbeinet, kan bli angrepet. Så sant sykdommen ikke er kommet lenger enn til disse knutene, er det mulig å foreta en vellykket operasjon og kurere pasienten.
Tidlig påvisning av største betydning
De legene som var samlet på kongressen, understreket alle at nøkkelen til helbredelse av brystkreft ligger i at sykdommen blir oppdaget på et tidlig tidspunkt. Etter en mikroskopisk undersøkelse av vevet vil det være mulig å fjerne kulen ved et kirurgisk inngrep. Jo mindre kulen er når den blir oppdaget, desto større er sannsynligheten for helbredelse, som i noen tilfelle kan være så stor som 95 prosent. I land hvor brystkreft topper listen over dødsårsaker, blir det derfor nedlagt et stort arbeid for å hjelpe kvinner til å oppdage kreft på et tidlig tidspunkt. Gjennom offentlige kampanjer blir kvinnene gjort oppmerksom på faren, de får lære hvordan de kan undersøke seg selv, og de blir rådet til med jevne mellomrom å bli undersøkt av en lege.
I De forente stater oppdager kvinnene selv 90 prosent av kulene ved palpering (befølingsundersøkelse) av brystet. Men i tillegg til denne enkle metoden finnes det flere moderne vitenskapelige måter å stille diagnose på. Hva bør du derfor gjøre hvis du oppdager en kul?
Du bør for det første huske at en falsk følelse av sjenerthet eller frykt vil kunne sette ditt liv i fare. Husk at en svulst ikke behøver å være ondartet. Det sies faktisk at de fleste er godartede. Ikke desto mindre bør du straks oppsøke en lege. Glem ikke at hvis det er kreft, er muligheten for en vellykket behandling langt større hvis sykdommen blir oppdaget på et tidlig tidspunkt og kulen blir fjernet ved et kirurgisk inngrep. Det sies at fjerningen av kreftknuter i de fleste tilfelle forlenger en persons liv. Hvis det ikke oppdages nye kreftceller i løpet av noen år, kan det stadium da det ikke er fare for tilbakefall, bli nådd. På den annen side kan en ondartet svulst bli dobbelt så stor i løpet av mellom 55 og 110 dager og til og med så hurtig som på 22 dager. Hvilke metoder kan du så benytte deg av for å oppdage sykdommen på et tidlig tidspunkt? Dette spørsmålet ble tatt opp ved mastologikongressen.
Måter å stille en tidlig diagnose på
Epitelvevet i brystet gjennomgår forskjellige stadier inntil det utvikler seg til subklinisk kreft, det vil si den typen som ikke oppdages ved vanlige kliniske prøver, for så å gå over i klinisk påviselig kreft. Det ville derfor være langt mer ønskelig at sykdommen kunne oppdages før den er kommet så langt at det er oppstått en kul som kan føles. Moderne utstyr gjør dette mulig.
Mammografi. Dette er vanlig røntgenfotografering, men det blir gjort bruk av en spesiell film og et apparat som er avpasset etter brystet. Men hva så med uttalelser om at slik fotografering i seg selv kan forårsake kreft?
Dr. Philip Strax fra De forente stater påpekte ved kongressen at i de fleste slike tilfelle dreide det seg om kvinner som tidligere hadde fått en eller annen strålebehandling for andre sykdommer. Samtidig la han vekt på hvor effektivt det nye mammografiutstyret er. Det benyttes vanligvis doser på mindre enn én rad. Dr. Benjamin F. Byrd jr., tidligere president for den amerikanske kreftforening, bekrefter dette. Han sier: «Det finnes ingen avgjørende data angående virkningene av slike små stråledoser. . . . Eller mer poengtert uttrykt: Risikoen må ses i forhold til fordelene. De resultater som er blitt oppnådd ved hjelp av mammografi når det gjelder å oppdage helbredelige brystsvulster på et tidlig stadium, kan ikke diskuteres.»
Det hevdes derfor at en slik årlig røntgenundersøkelse med en liten dose stråler ikke vil framkalle kreft blant kvinner i den risikable alderen eller blant kvinner med kreftsymptomer eller med krefttilfelle i familien. Den amerikanske kreftforening frykter i stedet for at enkelte kvinner kanskje setter sitt liv i fare ved å utsette en undersøkelse, slik at de ikke kan høste gagn av de fordeler det innebærer å oppdage sykdommen på et tidlig tidspunkt.
Termografi er en annen metode som blir benyttet, og hvor det blir gjort bruk av en varmescanner som leter etter svulster ved hjelp av infrarød stråling. Metoden er basert på det prinsipp at kreftvev avgir en høyere temperatur enn det normale brystvev eller godartede svulster. Den er blitt forbedret og kan nå produsere et fotografisk kart over brystets temperatur på bare to minutter. Den viktigste ulempen ved metoden er at den er så kostbar.
Ved skåltermografi plasseres en skål med væske som inneholder krystaller, på brystet. Legen kan stille sin diagnose på grunnlag av fargingen av krystallene. Enkelte leger hevder imidlertid at den gamle termografimetoden er mer nøyaktig.
Xeroradiografi har vært i bruk i omkring 25 år. Det er et enkelt røntgenogram, men det blir benyttet en selenkledd aluminiumsplate. Detaljer i vevet blir synlige og kan undersøkes nærmere.
Behandling og medfølelse
Det blir gjort forsøk med bruk av isotoper, og enkelte kvinner foretrekker strålebehandling framfor mastectomi, fjernelse av brystet. På det nåværende tidspunkt er imidlertid slike behandlingsmetoder ikke så effektive som et kirurgisk inngrep når det gjelder brystkreft. I betraktning av de psykiske og sosiale sider ved brystkreft er kirurgene nå tilbøyelige til å vise større medfølelse med sine pasienter. Kvinner som får brystkreft, frykter ikke bare selve sykdommen, men de er også redd for at de skal miste sin kvinnelige tiltrekningskraft. Dette kan være en årsak til at mange kvinner venter — ofte altfor lenge — med å underkaste seg en undersøkelse.
Enkelte leger mener at en bør gå inn for å skape et bedre forhold mellom kirurg og pasient og sørge for at det blir en åpenhjertig drøftelse av forskjellige behandlingsmuligheter. Under et privat intervju ved kongressen uttalte dr. Henry Jenny til en journalist fra Brazil Herald at det er mulig å foreta mikroskopiske undersøkelser av de fleste svulster ved å benytte lokalbedøvelse, og at mer nøyaktige prøver kan foretas i løpet av 48 timer. Avisen sa: «De mer nøyaktige prøvene eliminerer frykten for å måtte underkaste seg full narkose uten å vite noe om utfallet, samtidig som kvinnen får tid til å drøfte forskjellige behandlingsmåter med sin lege eller rådføre seg med andre spesialister. Hvis en rekonstruksjon av brystet er ønskelig, kan det kirurgiske inngrepet planlegges sammen med en plastisk kirurg, slik at mulighetene for en senere kosmetisk behandling kan bli så store som mulig.»
To britiske leger la også fram en rapport for de forsamlede spesialistene som viste hva de hadde oppnådd ved å gå inn for å vise pasienten større medfølelse. Dr. Peter Maguire hadde oppnådd utmerkede resultater ved hjelp av et program hvor han hadde benyttet øvde sykepleiere som rådgivere i tre faser av behandlingen — før operasjonen, under sykehusoppholdet og i rekonvalesenttiden i hjemmet. Den andre kirurgen, dr. Richard Handley, oppnådde anerkjennelse for bruken av konservativ radikal mastectomi. I stedet for å fjerne store mengder muskelvev, som ved vanlig radikal mastectomi, fjerner han bare brystvevet og lymfeknutene i armhulen, mens han lar brystmuskelen mellom armen og skulderen være igjen, slik at muskelfunksjonen etterpå kan bli så normal som mulig. En lignende teknikk er blitt utviklet av den brasilianske kirurgen dr. Fernando Gentil i São Paulo.
Selv om det i høy grad er rosverdig at det blir tatt hensyn til pasientens følelser, sier en autoritet at «etter det en nå kjenner til, er det ikke tvil om at en tidlig og fullstendig operasjon når det gjelder brystkreft, er den største garantien for et vellykket resultat». Avhengig av hvor langt fremskreden sykdommen er, er det også mulig å gi palliativ eller lindrende behandling ved hjelp av stråling, som har til hensikt å ødelegge kreftcellene. Hormonterapi og kjemiske midler kan også tas i bruk. Kreftcellene opptar disse midlene og kan derved bli ødelagt. I den senere tid har en også utviklet en behandlingsmåte hvor en rekke forskjellige kjemiske midler blir benyttet samtidig, og den skal være et annet mulig våpen i den harde kampen mot brystkreft.
Verdien av diegivning
Det kan ikke kategorisk sies at diegivning enten framkaller eller forebygger brystkreft, men det er ting som tyder på at krefttilfellene er færre blant kvinner som gir sine barn bryst.
En undersøkelse som nylig ble foretatt i Brasil, viste at 50 prosent av alle nyfødte barn blir avvent etter to og en halv måned, og at 20 prosent av barna allerede får flaskemelk når de forlater sykehuset. Tilfellene av barnesykdommer var ti ganger flere blant barn i den gruppen som ikke fikk bryst. Det er nok så at enkelte mødre føler smerte i brystet etter at de har ammet, eller at brystvortene sprekker. Men ingen bør av den grunn holde opp med å gi bryst uten først å rådføre seg med en lege. Ifølge dr. José Aristodemo Pinotti, president for mastologikongressen og rektor ved Campinas universitets medisinske fakultet, er flaskeernæring et moderne statussymbol som må erstattes av diegivning som et statussymbol. Det finnes ingen medisinske grunner til at mødre skulle tro at deres melk er næringsfattig. Det er heller ikke noe som tyder på at diegivning forandrer brystets utseende.
Håp om varig helbredelse
Dette korte tilbakeblikket på det som kom fram ved kongressen, viser at selv om menneskene gjør seg rosverdige anstrengelser, er deres forskningsarbeid noe som tar lang tid. Men det finnes et sikkert håp om en varig helbredelse for alle sykdommer i den nærmeste framtid. Det er noe Bibelen forteller om.
Under Kristi Jesu tusenårige styre, som nå står for døren, vil følgende løfte om den helbredelse Gud vil stå bak, bli oppfylt: «Og han [Gud] skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer.» (Åpb. 21: 4) Da vil det bli vunnet en endelig seier i kampen mot kreft.