Kampen mot kreft

«Det ser derfor ut til at de fleste kreftformer skulle kunne forebygges.» — The Causes of Cancer.

«Pasientens livsstil og villighet til å samarbeide under helbredelsesprosessen er av avgjørende betydning.» — Holistic Medicine.

HVORDAN kan kreft bekjempes? Vi skal nå se på hva som blir gjort for å helbrede sykdommen eller for å avverge den. Det heter jo at det er bedre å forebygge enn å helbrede. La oss derfor først se på mulighetene for å forebygge kreft ved riktig kosthold.

Spiller kostholdet noen rolle?

Er det mulig at noe av det vi spiser, kan fremkalle kreft? Boken Malignant Neglect sier: «Hyppigheten av tykktarmskreft og brystkreft i USA er for en stor del blitt tilskrevet kostholdet.» Det du spiser i løpet av en årrekke, kan ha innvirkning på risikoen for at du skal få kreft. En som vil ha god helse, må derfor tenke over hva han eller hun spiser og drikker.

Ja, kostholdet omfatter også det vi drikker. Ettersom alkoholmisbruk kan være årsak til flere kreftformer, er det innlysende at man bør nyte bare moderate mengder alkohol. Men hva betrakter legene som «moderate mengder»? Svaret, «i høyden to drinker pr. dag, særlig hvis du røyker», vil kanskje overraske mange som mener at de er moderate. (Diet, Nutrition & Cancer Prevention) Hvis du nyter mer enn to drinker pr. dag, kan du følgelig i denne sammenheng ikke lenger sies å være moderat.

Poenget er at vi kan gjøre noe med kreft hvis vi som enkeltpersoner treffer visse forebyggende tiltak. Men hva må til for at forebyggende tiltak skal ha noen virkning på offentligheten? Kreftkirurgen Blake Cady sier: «Et offentlig undervisningsprogram som ville . . . venne folk av med å spise kjøtt med høyt fettinnhold og i stedet spise mat som inneholder mindre fett, mindre kolesterol, ville utrette mer for å redusere krefthyppigheten enn legevitenskapen noen gang vil kunne gjøre.» (Target: Cancer) Hvilke næringsmidler kan så bidra til å forebygge kreft?

Det er blitt anbefalt at den daglige kost bør inneholde minst 25—35 gram naturfiber. Det bidrar til å rense tarmene. Men hvordan får man fiber i maten? Spis rikelig med frukt, grønnsaker, erter og bønner og helkornbrød og kornprodukter. Spis poteter, epler, pærer og ferskener uten å skrelle dem. Risikoen for å pådra seg tykktarmskreft er mindre når man spiser grønnsaker av kålfamilien.

Et annet råd går ut på å unngå animalske fettstoffer. Fjærkre og fisk anbefales framfor kjøtt. Hvis du foretrekker kjøtt, bør du skjære vekk mest mulig av fettet. Velg skummet melk og meieriprodukter med lavt fettinnhold. Spis mat som inneholder vitamin A og C, for eksempel mørkegrønne bladgrønnsaker — brokkoli, grønnkål, spinat, endivie, engelskkarse, beter og løvetannblad. De guloransje grønnsakene og fruktene er også rike på A- og C-vitaminer: gulrøtter, søtpoteter og forskjellige typer gresskar og dessuten aprikoser, kantalupper, papayaer, ferskener, ananas og meloner, for å nevne noen få.

Diet, Nutrition & Cancer Prevention sier også: «Vi har fått stadig flere beviser for at risikoen for at man skal pådra seg kreft i tykktarmen, brystet, prostata og livmorslimhinnen, kan øke når man spiser for mye fett (både mettet og umettet).» Hvilken konklusjon må vi så trekke? At kostholdet kan gjøre stor forskjell.

Hvilke andre produkter bør vi unngå hvis vi vil minske risikoen for å få kreft? Vi er nødt til å se på den rolle tobakk og alkohol spiller, selv om noen kanskje ikke setter så stor pris på at vi gjør det.

Det de sier om tobakk, er riktig

Ekspertene dr. Doll og dr. Peto ved Oxford universitet skrev: «Vi kjenner ikke noen enkelt forholdsregel som ville ha en så stor innvirkning på antall dødsfall som skyldes kreft, som at bruken av tobakk ble redusert . . . Først og fremst ville det bli færre tilfelle av lungekreft, som fram til slutten av 50-årsalderen inntreffer ti ganger så hyppig blant sigarettrøykere som blant ikke-røykere.»

Hvis folk sluttet å røyke, ville også andre kreftformer inntreffe mindre hyppig. «Det ville også ha vesentlig betydning for utbredelsen av kreft i munnhulen, svelget, strupehodet, spiserøret, urinblæren, trolig i bukspyttkjertelen og kanskje nyrene.» — The Causes of Cancer.

Kjemiske stoffer som dreper

Må du puste inn kjemiske stoffer på arbeidsplassen? Eller kommer huden din i kontakt med slike stoffer? Forskningen har påvist at noen kjemiske stoffer kan utløse kreft. Ifølge David D. Rall, som leder et amerikansk toksikologiprogram, ser det ut til at «18 kjemikalier kan forårsake kreft hos mennesker, og man har mistanke til 18 til». Publikasjonen Decade of Discovery, som er utgitt av det amerikanske helsevesen, sier: «Et enkelt kjemikalium kan både sette i gang og fremme veksten av kreftcellene, og to eller flere kjemikalier kan virke sammen og fremkalle en svulst.» Hvilke kjemikalier kan det dreie seg om, og i hvilke yrker kommer man i kontakt med dem?

Publikasjonen The Causes of Cancer nevner alkyleringsmidler, aromatiske aminer, asbest, benzen, vinylklorid og visse arsen-, kadmium-, krom- og nikkelforbindelser. Som risikofylte yrker nevner den yrker innen trevare- og lærvareindustrien og yrker som har tilknytning til produksjon av isopropylalkohol. Hva kan du så gjøre hvis du har et slikt yrke?

Ansvarsbevisste arbeidsgivere vil som oftest ta de nødvendige skritt for å fjerne faren for forurensning. Mer ventilasjon har noen steder bidratt til å fjerne damp raskere. Eller arbeiderne tilbringer kortere perioder i et farlig område. De bruker verneklær og vernemasker. Men her er det på sin plass med en advarsel.

«De fleste firmaer har ingen anelse om at disse kjemikaliene eksisterer, og hvis de vet at de eksisterer, har de ingen anelse om at det finnes noe slikt som et karsinogen.» (Decade of Discovery) Hva kan du gjøre i slike tilfelle? Hvis arbeidsgiveren din ikke er villig til å beskytte deg, bør du kanskje vurdere muligheten for å få deg en annen jobb. Helsen er noe av det mest verdifulle du har.

Setter du stor pris på livet og på å være sunn og frisk? Synes du at en frisk kropp er en enestående gave? Ønsker du å bevare en god helse? Hvis du svarer ja, skulle du være motivert til å forandre din livsstil på måter som vil føre til at du reduserer risikoen for å pådra deg kreft. (Se rammen på side 6.)

Første skritt — en tidlig diagnose

Men sett at det er for sent å forebygge. Forskeren Edward J. Sylvester sier at det «likevel er gode nyheter til dem som frykter for at de kan få kreft . . . , men . . . de fleste fordelene ved kreftbehandlingen er forbundet med en tidlig diagnose». Alle eksperter på området råder derfor folk til å være oppmerksom på mulige faresignaler. Hva kan du så være på utkikk etter? Noen av faresignalene er:

1. En langvarig forandring i avføring eller vannlating.

2. Et sår som ikke vil gro.

3. En uvanlig blødning eller utflod.

4. En fortykkelse eller klump i brystet eller andre steder.

5. Vedvarende fordøyelsesbesvær eller vanskeligheter med å svelge.

6. Forandringer i en vorte eller føflekk.

7. Langvarig hoste eller heshet.

8. Uforklarlig vekttap.

Ved første tegn på et av disse symptomene bør en søke lege. Det er naturligvis ikke sikkert at symptomet betyr at en har kreft, men jo før en finner ut av det, jo bedre er det.

Det har vært gjort nye fremskritt for å påvise kreftsvulster på et tidlig stadium ved hjelp av mammografi, termogrammer, sonogrammer (ultralydbilder), CAT-skanning og prøver av utstryk av sekret. Nå er det blitt oppfunnet et enda mer nøyaktig diagnoseapparat som kalles MRI («magnetic resonance imaging», magnetisk resonansbildeanalysator). Som forfatteren John Boal forklarer, er MRI-skanning en «strålingsfri og smertefri fremgangsmåte uten noe inngrep». Hvor effektiv denne metoden er, fremgår av undersøkelser som nylig ble foretatt ved et amerikansk legesenter: «Det ble funnet hjernesvulst hos 93 pasienter som CAT-skanning ikke hadde påvist noen hjerneabnormitet hos.» (American Way) Apparatet er svært kostbart, men en regner likevel med at cirka 300 apparater vil være installert i amerikanske sykehus innen utgangen av 1986.

Din holdning og en leges forslag

Den første reaksjonen hos noen som får vite at de har kreft, er ofte at de ikke vil tro det. I sin bok The Facts About Cancer sier dr. McKhann at det å nekte å se de faktiske forhold i øynene er «en svært viktig, normal og sunn forsvarsmekanisme mot livstruende situasjoner eller opplysninger. Det er blitt beskrevet som ’sjelens morfin’ og er det vi gjør for å avvise tanker som er for vonde til at vi kan utholde dem. I virkeligheten kjøper vi tid til å bygge opp følelsesmessig styrke til å se virkeligheten i øynene, og vi lar ofte virkeligheten gå langsomt opp for oss, slik at den ikke overvelder oss».

McKhann kommer imidlertid med en advarsel: «Hvis en intenst og vedvarende nekter å godta situasjonen, kan det føre til at en ikke søker lege på et tidlig stadium, eller at en avviser legens råd og den anbefalte behandling som følge av at en ikke vil godta diagnosen.»

En annen reaksjon kan være frykt eller sinne. Alle bør forstå at «dette sinne kan bli rettet mot . . . familien, Gud, skjebnen, legene, sykepleierne, sykehuset eller selve sykdommen».

Kreftpasienten blir ofte plaget av skyldfølelse. En syk ektemann plages av at han ikke lenger er i stand til å forsørge familien slik han gjerne vil. En syk hustru plages av at hun ikke lenger kan stelle hjemmet slik hun har gjort. Dr. McKhann gir dette rådet: «Det er mye bedre å ergre seg over det en ikke får gjort, enn å gå omkring med skyldfølelse på grunn av det.»

En annen vanlig reaksjon hos kreftpasienter er depresjon. Alt virker håpløst og dystert. Hvordan ser dr. McKhann på alle disse reaksjonene? «Selv om alle disse sterke reaksjonene er ubehagelige, er de fullstendig normale. . . . De representerer reaksjoner på sykdommen og er ikke en del av selve sykdommen.»

Dr. McKhann sier: «Du vil måtte kjempe mange slag når du er blitt konfrontert med kreft. Noen av dem vil du vinne, men du må også regne med å tape noen. . . . For å forstå hva som kreves, må du studere din fiende. Det betyr at du må sette deg inn i hvordan kreft angriper kroppen, og, noe som er enda viktigere, hvordan kreft angriper din person, ditt virkelige jeg.»

Behandling av kreft

På visse områder begynner kampen mot kreft etter hvert å gi resultater, og i de senere tiår har resultatene vært oppmuntrende. Leger, vitenskapsmenn og andre forskere synes at de nå kan se et lite lys i den andre enden av tunnelen. Dette har ført til at det er blitt introdusert en viktig faktor i kampen mot kreft — håp. Som dr. McKhann sier: «For at en kreftpasient skal kunne leve, er det trolig viktigere enn noe annet at han har håp . . . , en av de mest gåtefulle og opprettholdende verdier i livet.» Håpet gir næring til bedring, mens fortvilelse får kreften til å blomstre. Men hvor kan så en kreftpasient finne håp?

Tre fremtredende kilder til håp er: a) medfølende og optimistiske leger og sykepleiere, b) pasientens nærmeste, særlig en ektefelle som tenker positivt, c) en grunnfestet religiøs tro. Den siste artikkelen i denne serien kommer inn på den rolle troen spiller, og på det sanne grunnlag for håp for framtiden.a

Når det gjelder selve behandlingen av kreft, er det først og fremst tre ortodokse behandlingsmåter som gir grunn til håp — operasjon, kjemoterapi og strålebehandling. Hva går disse tre metodene ut på?

Ved operasjon fjerner kirurgen svulsten og kanskje også noe av det omkringliggende vevet.

Kjemoterapi går ut på å behandle kreften ved hjelp av legemidler som kan spres rundt i kroppen og angripe svulstcellene. «Over 50 kjemiske midler blir brukt i kreftbehandlingen, og noen svulster kan helbredes.» — The Facts About Cancer.

Strålebehandling går ut på å bruke høyenergetiske stråler, for eksempel røntgenstråler og stråler fra kobolt, radium og andre kilder, for å ødelegge kreftceller.

Bivirkninger

Det ville ikke være riktig å snakke om gode resultater i kreftbehandlingen uten også å nevne risikomomentene eller bivirkningene. «De midlene som blir brukt ved kjemoterapi, er gifter», for å si det enkelt, og «noen av midlene er så giftige at pasientene dør av bivirkningene». (Target: Cancer) Ettersom kjemoterapi forgifter organismen, er denne behandlingsmåten et tveegget sverd. Forhåpentligvis blir det drept flere kreftceller enn friske celler. Behandlingen kan også ha andre kraftige bivirkninger, for eksempel kvalme, oppkast og midlertidig håravfall. Men mange pasienter foretrekker midlertidige bivirkninger framfor en for tidlig død.

Bestråling er i virkeligheten en forbrenningsprosess som ødelegger alle de cellene strålene kommer i berøring med. Strålingen kan imidlertid fokuseres på svulstområdet. Ikke desto mindre sier en autoritet at «strålebehandling har medvirket sterkt til dannelsen av senere kreftsvulster». Pasienten må derfor vurdere fordelene mot ulempene.

Noen leger innrømmer at de noen ganger bruker disse behandlingsmåtene selv om det etter deres mening ikke er noe håp. Som den chilenske kirurgen dr. Villar innrømmer: «Noen ganger er kreftbehandlingen en svært kostbar — svært kostbar — form for psykoterapi.» Edward J. Sylvester skriver i boken Target: Cancer: «Dr. Villar deler syn med mange kreftleger som er bekymret over at selv svært giftige behandlinger blir gitt uten noe bevis for at det hjelper.» Hvorfor blir så slike metoder anbefalt? «Fordi legen føler det på samme måte som en onkolog som sa: ’Jeg kan jo ikke bare la den stakkars kvinnen dø!’»

Mange foretrekker imidlertid å la tingene gå sin gang uten en behandling som bare forlenger lidelsene. Det er særlig tilfellet når behandlingen ikke kan hjelpe dem, men bare øker problemene.

Kan brystkreft beseires?

En av de kreftformer som kvinner og også noen menn kanskje frykter mest, er brystkreft — ikke bare på grunn av den høye dødeligheten, men også på grunn av de estetiske og psykiske virkningene. Hva kan du gjøre for å slippe å fjerne brystet, såkalt mastektomi? En vesentlig faktor er å få stilt en tidlig diagnose.

Kvinner bør selv undersøke brystene for å kjenne om det finnes klumper. Men det blir også anbefalt at kvinner med store bryster får foretatt en årlig røntgenundersøkelse av brystene, såkalt mammografi. Hvorfor det? Fordi det er vanskelig å merke en klump som ligger dypt inne i vevet, bare ved å kjenne på brystene. Som dr. Cory SerVaas sier: «Sjansene for at du skal være en av de heldige, er mye større hvis du får foretatt din første røntgenundersøkelse av brystene så snart du har nådd 35- eller 40-årsalderen.» Hva kommer det av? «Når det gjelder de fleste former for brystkreft, er sjansen for å overleve de første fem årene over 85 prosent når kreften blir oppdaget i første stadium.»

Det finnes røntgenapparater som kan utføre denne undersøkelsen med svært få strålingsmengder. Dette reduserer muligheten for at kvinnen skal pådra seg kreft på grunn av strålingen.

En annen hjelp til å få stilt en tidlig diagnose er termogrammet, som er et temperaturbilde av brystet. «Svulster har sin egen blodforsyning, for de trenger store mengder av den energi blodets oksygen gir, for å vokse. . . . [De] danner varme punkter som det strømmer energi fra i langt større mengder enn fra normale celler.» (Target: Cancer) Dette gjør det mulig å oppdage det varme punktet på termogrammet på et tidlig stadium.

Tidligere har brystkreftoperasjoner ofte bestått i radikal mastektomi — fjerning av brystet og det omkringliggende muskelvevet og lymfeknutene. Mener man fremdeles at det er nødvendig? Dr. Bernard Fisher, en ekspert på brystkreft, har kommet til at radikal mastektomi som oftest ikke er nødvendig. Han sier også: «Enkel mastektomi, fjerning av alt brystvevet, så ikke ut til å gi større overlevelsesprosent enn lumpektomi [hvor bare klumpen fjernes] med og uten strålebehandling».

Andre alternativer?

Hittil har vi bare drøftet ortodokse former for kreftbehandling. Men det vil være riktig å nevne at noen pasienter har benyttet seg av andre metoder med vekslende hell. Noen slike behandlingsmetoder er vitamin B₁₇-behandlingen, Hoxsey-kuren, som gjør bruk av urter og visse kjemiske midler, og en annen metode, som er oppfunnet av tannlegen dr. William D. Kelley, og som er basert på den oppfatning at kreft «er et tegn på underskudd på et aktivt enzym i bukspyttkjertelen». — One Answer to Cancer.

Target: Cancer sier dessuten: «Det finnes mange mennesker, deriblant leger, som har et ’holistisk’ [helhetlig] syn på kreftsykdommenes og andre sykdommers årsak, helbredelse og forebyggelse: Kreft er en sykdom som skyldes at hele mennesket er i uorden, og helsen kan gjenvinnes ved at mennesket gjør seg bevisste anstrengelser. Mange aktede mennesker tror dette, og mange tidligere kreftpasienter kan sverge på at de er blitt helbredet fordi de har fulgt råd som har vært basert på et holistisk snarere enn et avgrenset syn på helsen.»

En av disse tidligere kreftpasientene er Alice, en kvinne i 50-årene i Britisk Columbia i Canada. For 36 år siden gjennomgikk hun sin første kreftoperasjon. Da fikk hun fjernet en liten kreftsvulst på hånden. Seks år senere ble hun operert for kreft i eggstokkene. I 1960 fikk hun så foretatt hysterektomi (operativ fjernelse av livmoren).

I 1965 fikk hun enda en gang kreft, og igjen ble det anbefalt at hun lot seg operere. Alice sier: «De ville utføre colostomi [legge ut tarmen] og mastektomi, og det ville jeg ikke gå med på. Jeg var lei operasjoner. Jeg drog derfor til Mexico for å gjennomgå Hoxsey-kuren. Jeg brukte deres metode i 11 år. For meg virket den bra, selv om jeg vet at den ikke alltid har gjort det for andre. Siden da har jeg ikke hatt flere symptomer på kreft.»

En annen som har lykkes i kampen mot kreft, er Rose Marie. Hun forteller sin historie i den neste artikkelen.

[Fotnote]

[Ramme på side 13]

Selv om Våkn opp! nevner disse forskjellige metodene, har vi ikke tatt noen stilling til dem. Som dr. Kelley innrømmet: «Man bør alltid være klar over at det er en stor risiko forbundet med et hvilket som helst behandlingsopplegg [ortodoks eller uortodoks] en velger, eller en hvilken som helst kombinasjon av opplegg.» Vi vil derfor bare prøve å informere om situasjonen og så overlate til den enkelte å treffe sin avgjørelse etter å ha satt seg inn i tingene og rådført seg med kvalifiserte leger.

[Diagram på side 10]

(Se den trykte publikasjonen)

DØDSFALL SOM FØLGE AV KREFT BLANT MENN SOM RØYKER TOBAKK, SAMMENLIGNET MED FORVENTET TALL FOR IKKE-RØYKEREb

Hver mann står for 100 døde

LUNGEKREFT

IKKE-RØYKERE 231 forventede dødsfall

RØYKERE 2609 dødsfall

MUNNHULE- OG STRUPEKREFT

IKKE-RØYKERE 65 forventede dødsfall

RØYKERE 452 dødsfall

[Fotnote]

[Bilde på side 9]

Disse fruktene og grønnsakene inneholder fiber og vitaminer som beskytter mot kreft