Hvordan sjansene til å overleve kan forbedres

HVIS du fikk vite at en drapsmann lusket omkring i nabolaget, ville du ikke da ta dine forholdsregler for å beskytte deg selv og familien din? Du ville sannsynligvis låse dørene forsvarlig og ikke gjøre det innbydende for noen å trenge seg inn. Du ville sikkert også være på vakt mot mistenkelige personer og straks melde fra til politiet hvis du så noen.

Bør kvinner være mindre aktpågivende når det gjelder en livstruende sykdom, for eksempel brystkreft? Hva kan de gjøre for å beskytte seg og øke sine muligheter til å overleve?

Forebyggelse og kosthold

Det antas at hvert tredje tilfelle av kreft i USA skyldes kostholdsfaktorer. Et godt kosthold som bidrar til å opprettholde kroppens immunforsvar, kan utgjøre din viktigste beskyttelse. Man kjenner ikke til noe næringsmiddel som kan helbrede kreft, men det å spise visse matsorter og skjære ned på inntaket av andre kan virke forebyggende. «Et riktig kosthold kan redusere risikoen for å få brystkreft med opptil 50 prosent,» sier dr. Leonard Cohen ved det amerikanske helseinstitutt i Valhalla i New York.

Fiberrik kost, blant annet brød og frokostblandinger av fullkorn, kan bidra til å senke mengden av prolaktin og østrogen i kroppen, muligens ved å binde seg til disse hormonene og føre dem med seg ut av kroppen. Ifølge tidsskriftet Nutrition and Cancer kan dette «virke hemmende på dannelsen av kreftceller».

Risikoen kan også reduseres ved at man skjærer ned på forbruket av mettede fettsyrer. Bladet Prevention sier at inntaket av mettede fettsyrer kan komme ned på et tryggere nivå ved at man bruker skummet melk i stedet for helmelk, bruker mindre smør, spiser magrere kjøttsorter og fjerner skinnet på kyllingen.

Det kan også ha en gunstig virkning å spise grønnsaker som inneholder mye vitamin A, for eksempel gulrøtter, grønnkål, rosenkål, salat og spinat. Man mener at vitamin A hindrer dannelsen av kreftframkallende mutasjoner. Og slike grønnsaker som brokkoli, rosenkål, blomkål, kål og løk inneholder stoffer som danner beskyttende enzymer.

I en bok om brystkreft sier dr. Paul Rodriguez at immunsystemet, som oppsporer og ødelegger unormale celler, kan bli styrket gjennom kostholdet. Han anbefaler mat som er rik på jern, for eksempel magert kjøtt, grønne bladgrønnsaker og skalldyr, og frukt og grønnsaker som inneholder mye vitamin C. (Breast Cancer—What Every Woman Should Know) Frukt og grønnsaker som inneholder mye vitamin C, kan redusere risikoen for brystkreft, ifølge Journal of the National Cancer Institute. Soyabønner og ugjærede soyaprodukter inneholder genistein, som påviselig har hemmet vekst av svulster under laboratorieforsøk. Det er ennå ikke fastslått hvilken effekt dette stoffet har på mennesker.

Viktig å oppdage sykdommen på et tidlig stadium

«Det som er av størst betydning for å kunne stanse utviklingen av brystkreft, er å oppdage sykdommen på et tidlig stadium,» sier publikasjonen Radiologic Clinics of North America. Tre viktige forholdsregler i denne forbindelse er regelmessig selvundersøkelse av brystene, årlig kontroll hos lege og mammografi.

En kvinne bør undersøke brystene sine selv regelmessig, hver måned. Hun bør se etter mistenkelige forandringer og kjenne på brystene om de er blitt hardere, eller om det har oppstått en kul. Uansett hvor liten hun synes forandringen er, bør hun straks søke lege. Jo tidligere kulen blir undersøkt, desto bedre kontroll har hun over sin framtid. En rapport fra Sverige viste at hvis en brystkreftsvulst uten metastaser ble fjernet når den målte 1,5 centimeter eller mindre, hadde kvinnen 94 prosents sjanse for å kunne leve i ytterligere 12 år.

Den amerikanske legen Patricia Kelly uttaler: «Hvis du ikke har merket noe til brystkreften på 12 og et halvt år, er det svært lite sannsynlig at den vil komme tilbake. . . . Og kvinner kan lære å finne brystkreftsvulster som er mindre enn en centimeter store, bare ved hjelp av fingrene.»

Mange anbefaler en årlig undersøkelse av brystene hos lege, særlig etter fylte 40 år. Hvis det blir oppdaget en kul, bør den undersøkes nærmere av en spesialist.

Kreftinstituttet i USA sier at regelmessig mammografi er et godt våpen i kampen mot brystkreft. Mammografi er en røntgenundersøkelse som kan gjøre det mulig å oppdage en svulst opptil to år før den kan føles. Kvinner som er over 40 år, anbefales å underkaste seg en slik undersøkelse. Men dr. Daniel Kopans opplyser: «Metoden er langtfra fullkommen.» Den kan ikke avsløre alle kreftsvulster i brystet.

Dr. Wende Logan-Young ved en brystklinikk i New York sier til Våkn opp!s moderutgave at hvis en kvinne eller hennes lege finner et avvik fra det normale, mens et mammogram ikke avslører noe slikt, kan det være lett å ignorere de fysiske funnene og tro på røntgenbildet. Hun sier at dette er «den største feilen som blir gjort nå for tiden». Hun råder kvinnene til å være litt forbeholdne med å stole på mammografiens evne til å avsløre kreft, og til å legge stor vekt på den manuelle brystundersøkelsen også.

Ved mammografi er det mulig å påvise svulster, men ikke å fastslå om de er godartede eller ondartede. Det kan bare avgjøres ved hjelp av en vevsprøve (biopsi). Dette framgår av noe som skjedde med en kvinne som heter Irene. Hun fikk utført mammografi, og på grunnlag av røntgenbildene stilte legen hennes en diagnose som gikk ut på at den kulen hun hadde i brystet, var en godartet svulst. Han sa: «Jeg er absolutt sikker på at du ikke har kreft.» Sykepleieren som foretok mammografien, var bekymret, men Irene sa: «Jeg tenkte at hvis legen var sikker i sin sak, var det kanskje jeg som var overdrevent engstelig.» Kulen begynte snart å bli større, og Irene gikk til en annen lege. Det ble tatt en vevsprøve, og det viste seg at hun hadde et inflammatorisk karsinom, en hurtigvoksende kreftsvulst. For å avgjøre om en svulst er godartet (noe omkring åtte av ti svulster er) eller ondartet, må det altså tas en vevsprøve. Hvis kulen ser eller kjennes mistenkelig ut eller vokser, bør det tas en vevsprøve.

Behandling

De vanligste behandlingsformene ved brystkreft er for tiden kirurgi, strålebehandling og cellegiftbehandling (kjemoterapi). Det lege og pasient tar hensyn til når de skal velge behandlingsform, er svulstens art og størrelse, om den vokser langsomt eller hurtig, om den har spredt seg til lymfeknutene, og om pasienten befinner seg før, i eller etter overgangsalderen.

Kirurgi. I mange tiår har det vært vanlig å foreta såkalt radikal mastektomi, en operasjon som består i at man fjerner både brystet og det underliggende muskelvevet og lymfeknutene i armhulen. Men i de senere år har man benyttet en brystkonserverende behandling som består i at man bare fjerner svulsten og lymfeknutene og gir strålebehandling i tillegg, og overlevelsesprosenten har vist seg å være like høy som når hele brystet blir fjernet. Dette har gjort det lettere for mange kvinner å bestemme seg for å få fjernet en mindre svulst, siden det ikke går så sterkt ut over de kvinnelige former. Men et britisk legetidsskrift sier at risikoen for tilbakefall etter det konserverende inngrepet er noe høyere hos yngre kvinner, hos dem som har hatt kreftsvulster på flere steder i samme bryst, og hos dem som har hatt svulster på over tre centimeter. — British Journal of Surgery.

Et amerikansk legetidsskrift nevner en viktig faktor ved varig helbredelse: «Blodoverføring påvirker overlevelses- og tilbakefallsprosenten i negativ retning . . . etter modifisert radikal mastektomi.» I denne rapporten het det at mens 53 prosent av en gruppe som hadde fått blodoverføring, levde etter fem år, var det 93 prosent av den gruppen som ikke hadde fått blod, som levde etter fem år. — Cleveland Clinic Journal of Medicine.

I det engelske tidsskriftet The Lancet skriver dr. R. A. Badwe om en annen faktor som kan bedre prognosen: «Når det gjelder brystkreftpasienter som ennå ikke har nådd overgangsalderen, har operasjonstidspunktet i forhold til menstruasjonssyklusen stor betydning for langtidsvirkningen av behandlingen.» Rapporten viste at kvinner som fikk fjernet en svulst i en periode med økt østrogenaktivitet, hadde dårligere utsikter enn de som ble operert i andre faser av menstruasjonssyklusen, idet 54 prosent av de førstnevnte levde ti år etter operasjonen, mens tallet var 84 prosent for den siste gruppen. Det ble hevdet at det gunstigste tidspunktet for en operasjon på brystkreftpasienter som ennå ikke hadde nådd overgangsalderen, var minst 12 dager etter siste menstruasjonsperiode.

Strålebehandling. Strålebehandling dreper kreftceller. Ved den brystkonserverende behandlingen kan ørsmå kreftsvulster unnslippe kirurgens kniv når han forsøker å skåne brystet. Kreftceller som blir tilbake, kan ødelegges ved strålebehandling. Men bestrålingen medfører en viss liten risiko for at det kan framkalles svulster i det andre brystet. Dr. Benedick Fraass anbefaler at det andre brystet skjermes best mulig mot bestrålingen. Han sier: «Med noen enkle forholdsregler er det mulig å oppnå en betydelig reduksjon av den stråledosen som når fram til det andre brystet når det angrepne brystet bestråles.» Han anbefaler at det blir lagt et 2,5 centimeter tykt blyskjold over det andre brystet.

Cellegift. Selv om man forsøker å fjerne brystkreft kirurgisk, vil det hos 25 til 30 prosent av de kvinnene som nettopp har fått denne diagnosen, allerede være dannet skjulte metastaser som til å begynne med er for små til å gi symptomer. Kjemoterapi er en behandlingsform som går ut på at man benytter kjemiske stoffer, cellegifter, for å drepe de kreftcellene som trenger inn i andre deler av kroppen.

Kjemoterapi har sine begrensninger fordi kreftsvulster består av forskjellige slags celler som reagerer forskjellig på cellegiftene. De cellene som overlever behandlingen, kan frambringe en ny generasjon svulster som er resistente mot de kjemiske stoffene. Men The Lancet for januar 1992 opplyste at cellegiftbehandling førte til at en kvinnes mulighet til å leve i ytterligere ti år, økte med fem til ti prosent, avhengig av alderen.

Cellegiftbehandling kan føre til bivirkninger i form av kvalme, oppkast, håravfall, blødninger, skader på hjertet, immunsuppresjon, sterilitet og leukemi. I tidsskriftet Scientific American skriver John Cairns: «Dette kan fortone seg som forholdsvis små ulemper for en pasient som har en langt fremskreden kreftsvulst som vokser hurtig, men for en kvinne som har en liten og tilsynelatende avgrenset kreftsvulst i brystet, kan det virke alvorlig nok. Risikoen for at hun skal dø av kreft i løpet av fem år, er bare ti prosent selv om hun ikke får noen ytterligere behandling etter det kirurgiske inngrepet.»

Hormonbehandling. Antiøstrogenbehandling hemmer østrogenets vekstfremmende virkning. En slik behandling består i å redusere østrogennivået hos kvinner før overgangsalderen, enten ved å fjerne eggstokkene eller ved hjelp av medikamenter. Åtte til 12 prosent av de kvinnene som ble behandlet på den ene eller den andre av disse måtene, levde fremdeles ti år senere, ifølge The Lancet.

Alle kvinner som har hatt brystkreft, bør gå til regelmessig etterkontroll resten av livet. Det er viktig å være påpasselig med dette, for hvis en kur ikke fører fram og man får et tilbakefall, kan andre behandlingsformer vise seg å være effektive.

En annen form for kreftbehandling er rettet mot et syndrom som kalles kakeksi, avmagring. Tidsskriftet Cancer Research hevder at to tredjedeler av alle kreftdødsfall skyldes kakeksi, det at muskelvev og annet vev tæres bort. Dr. Joseph Gold ved et kreftforskningsinstitutt i Syracuse i USA sier til Våkn opp!s moderutgave: «Vi mener at kreft ikke kan spre seg gjennom kroppen uten at de biokjemiske veier til kakeksi er åpne.» En undersøkelse av virkningen av det ikke-giftige medikamentet hydrazin-sulfat viser at det lar seg gjøre å blokkere noen av disse veiene. Hos 50 prosent av de pasientene som hadde brystkreft i et sent stadium, lyktes det å stabilisere kakeksien.

Noen kvinner med brystkreft har søkt såkalt alternativ medisin for å unngå kirurgiske inngrep og giftige medikamenter. Behandlingsformene innen alternativ medisin varierer. Noen består i et bestemt kosthold og bruk av urter, for eksempel Hoxsey-kuren. Men det er offentliggjort få forskningsresultater som gjør det mulig å fastslå effekten av disse behandlingsmåtene.

Hensikten med denne artikkelen er å peke på hvordan sjansene til å overleve kan forbedres, men Våkn opp! går ikke god for noen bestemt behandling. Vi oppfordrer alle til selv å tenke omhyggelig over de forskjellige måtene å behandle denne sykdommen på. — Ordspråkene 14: 15.

Stress og brystkreft

I tidsskriftet Acta neurologica sier dr. H. Baltrusch at ekstremt eller langvarig stress kan redusere immunsystemets eget forsvar mot kreft. Kvinner som er utmattet eller lider av depresjon eller savner følelsesmessig støtte, kan få sitt immunforsvar redusert med hele 50 prosent.

Dr. Basil Stoll skriver: «Alle mulige anstrengelser bør gjøres for at den uunngåelige fysiske og psykiske trauma som kreftpasienter er utsatt for under og etter behandlingen av deres sykdom, skal bli så liten som mulig.» (Mind and Cancer Prognosis) Men hva slags støtte trenger de?

[Uthevet tekst på side 7]

Man kjenner ikke til noe næringsmiddel som kan helbrede kreft, men det å spise visse matsorter og skjære ned på inntaket av andre kan virke forebyggende. ’Et riktig kosthold kan redusere risikoen for å få kreft med opptil 50 prosent,’ sier dr. Leonard Cohen

[Uthevet tekst på side 8]

«Det som er av størst betydning for å kunne stanse utviklingen av brystkreft, er å oppdage sykdommen på et tidlig stadium,» sier publikasjonen «Radiologic Clinics of North America». Tre viktige forholdsregler i denne forbindelse er regelmessig selvundersøkelse av brystene, årlig kontroll hos lege og mammografi

[Uthevet tekst på side 10]

Kvinner som er utmattet eller lider av depresjon eller savner følelsesmessig støtte, kan få sitt immunforsvar redusert

[Ramme på side 9]

Selvundersøkelse — en månedlig kontroll

DEN undersøkelsen kvinner foretar av sine egne bryster, bør foregå fire til sju dager etter hver menstruasjonsperiode. Etter overgangsalderen bør de foreta kontrollen hver måned på samme dag.

Hva man bør være på vakt mot hver måned på samme dag

• En kul av en hvilken som helst størrelse (ørliten eller stor) eller en fortykkelse i brystet.

• Sammensnurping, fordypninger eller misfarging i huden på brystet.

• At brystvorten trekker seg innover.

• Utslett eller flassing på brystvorten, eller at det kommer væske fra den.

• Kjertelhevelser i armhulen.

• Forandringer i føflekker eller innsøkk i brystet.

• En forandring fra det som er normalt for en, når det gjelder brystenes form og størrelse og hvordan de henger i forhold til hverandre.

Hvordan en kvinne kan undersøke brystene sine

Stå rett og løft venstre arm. Begynn undersøkelsen på yttersiden av brystet. Press flatsiden av fingrene på høyre hånd i små sirkler sakte rundt hele brystet og mot brystvorten. Gjør det samme i området mellom underarmen og brystet.

Ligg på ryggen og legg en pute under venstre skulder. Legg venstre arm over eller bak hodet. Foreta de samme sirkelbevegelsene som beskrevet ovenfor. Foreta en tilsvarende undersøkelse på høyre side.

Klem forsiktig på brystvorten for å se om det kommer noe ut. Gjenta undersøkelsen på høyre bryst.