Vi betrakter verden
Malawi og religionsfriheten
◆ Da Malawis president, Hastings Kamuzu Banda, for en tid siden besøkte Nashvile i Tennessee i USA, avla han besøk på adventistenes sykehus i Riverside. Der sa en talsmann for sjuendedagsadventistene: «Takk for den frihet som eksisterer i Malawi for alle religionssamfunn, slik at medlemmene kan tilbe Gud i samsvar med sin samvittighet.» Banda gjorde selv denne rosen til skamme da han senere sa til noen journalister: «Jeg sa til dem [adventistene] at jeg foretrekker å komme til himmelen gjennom den presbyterianske kirke. Men selv om jeg er presbyterianer, hindrer jeg ikke noe samfunn i å virke i Malawi; det er bare én unntagelse — Jehovas vitner.» I tilknytning til avisartikkelen var det et bilde av president Banda med teksten: «Han legger vekt på tilbedelsesfriheten.» — The Tennessean, 1. mai 1978, side 15.
I mellomtiden protesterte professorer og studenter ved Indiana universitet mot planer om å tildele Banda en æresbevisning. Ifølge Indianapolis-avisen Star anklaget de ham for «å være en diktator som hadde gitt ordre til eller bifalt gjentatte overtredelser av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter og til og med mord på Jehovas vitner». En rapport fra det amerikanske utenriksdepartement som var datert 1. februar, ble sitert. Den lød: «Den mest alvorlige overtredelsen av de internasjonalt anerkjente menneskerettigheter i Malawi har vært at et stort antall borgere i Malawi og en del utlendinger er blitt fengslet uten først å være blitt stilt for retten.» Professorene bemerket også at Bandas foretrukne tittel er «Hans eksellense, den allvitende erobrer».
I stedet for å demonstrere mot Malawis undertrykkelse av deres kristne brødre hadde imidlertid «en delegasjon av Jehovas vitner fra Bloomington [Indiana] et møte med T. Jake Muwamba, Malawis utsending til De forente stater og De forente nasjoner», melder avisen Sunday Herald-Time». «Delegasjonen sa at den ønsket å gi uttrykk for sin bekymring for sine ’brødre’ i det afrikanske landet.»
Da journalister spurte Banda om hans undertrykkelse av vitnene, sa han i strid med sannheten: «De vil ikke betale skatt. . . . De tror ikke på noe styre i det hele tatt.» Jehovas vitner er imidlertid kjent verden over for sin ærlighet og sin lydighet mot loven. Og de betaler samvittighetsfullt sin skatt og adlyder derved Jesu påbud om å «gi keiseren hva keiserens er». — Mark. 12: 17.
Hvorfor forby deres virksomhet?
◆ Kommentatoren Elizabeth Blunt hadde for en tid siden en rapport i den britiske kringkastingen, BBC i London, hvor hun kom inn på forbudet mot Jehovas vitner i Angola i Afrika. Hun sa at forbudet ikke skyldtes at de utgjorde noen direkte trusel mot staten. «Men,» sa hun, «selv om de er villige til å godta lovregler, vil de bare være lojale overfor Gud, og de nekter å ta aktivt del i politikken. . . . I afrikanske land hvor store politiske partier presser alle borgerne til å anskaffe seg politiske medlemskort og venter at alle skal ta del i virksomhet som går ut på å bygge opp landet, og til å vise sin lojalitet mot staten, er vitnenes virksomhet blitt forbudt, og de blir ofte forfulgt, til tross for at de som enkeltpersoner er usedvanlig rolige og beskjedne og arbeider hardt.»
Til Nordpolen alene
◆ Etter å ha kjørt alene med hundeslede i 57 dager og tilbakelagt en strekning på omkring 770 kilometer nådde den japanske oppdagelsesreisende Naomi Uemura for en tid siden Nordpolen. Den 37 år gamle eventyreren hadde imidlertid gjort bruk av en del moderne hjelpemidler under turen. Han fikk blant annet forsyninger fra fly, hadde radioforbindelse og kunne bestemme sin posisjon ved hjelp av satelitter. Men han overvant mange hindringer alene. Han måtte for eksempel hakke seg igjennom ti meter høye ismurer da han satt fast på et isflak; han måtte tåle temperaturer på minus 56 grader celsius, sterke vinder, en snøstorm og et angrep fra en isbjørn. Det fortelles at den sultne bjørnen snudde Uemuras sovepose (med ham inne i den) etter at den hadde ødelagt teltet hans og fortært provianten. Hans hustru sa: «Han overrasker meg stadig. Hjemme er han redd for kakerlakker. Der ute møter han dristig en bjørn.»
«Rasediskrimineringens siste bastion»
◆ Da den amerikanske presidenten, Jimmy Carter, hadde et møte med representanter for Kristi kirkers nasjonalråd, hevdet disse at USA gjorde seg altfor små bestrebelser når det gjaldt å stanse apartheidpolitikken i Sør-Afrika, og når det gjaldt andre spørsmål angående «menneskerettighetene». Til dette svarte Carter: «Jeg tror det er mye som kirkesamfunnene kan gjøre av det som vi ikke gjør. I mange henseender finnes rasediskrimineringens siste bastion innen kirkene. Regjeringen har gjort en god del for å fjerne raseskillet . . . Kirkesamfunnene har gjort mye mindre. Jeg er klar over at det ennå er langt igjen, men sammenlignet med kirkesamfunnene har regjeringen gjort en bedre jobb enn disse. Jeg sier dette som medlem av begge.»
Meksikanske «asfaltbobler»
◆ Etter at Vest-Tyskland i omkring 30 år har eksportert den berømte lille folkevognen, den såkalte «asfaltboblen», har landet nå begynt å importere tusener av dem fra Mexico. De tyske fabrikkene sluttet for en tid siden å produsere flere «asfaltbobler». De framstiller nå andre modeller av folkevognen, mens fabrikker i Mexico, Brasil, Nigeria og Sør-Afrika framstiller «asfaltbobler» i områder hvor det er større etterspørsel etter dem. Av de nesten 20 millioner biler av denne typen som er blitt framstilt siden 1946, er anslagsvis 13 millioner fortsatt i bruk.
Stor bilindustri
◆ Det anslås at bilindustrien nå har 55 millioner arbeidsplasser. Europa har 15 millioner, og USA har åtte millioner. Bilen er riktignok et verdifullt transportmiddel, men Verdens helseorganisasjon peker også på noen av de negative resultatene av denne industrien: Hvert år drepes 300 000 mennesker i trafikkulykker. Så mange som ti millioner blir skadd hvert år.
Sverige forbyr spraybokser
◆ Fra 1. januar 1979 vil spraybokser som bruker fluorkarboner som drivmiddel, bli forbudt i Sverige. Det er det første land i verden som har vedtatt en slik lov, som er basert på den mulige skaden fluorkarboner kan påføre osonlaget i atmosfæren. «Vi har gjort det for å vise veien, for å rette oppmerksomheten mot problemet og fordi vi mener at noen må begynne å trekke grensen,» sier en svensk økolog.
«Ikke drikk og svøm»
◆ I New South Wales i Australia har et råd som går inn for å trygge sikkerheten til vanns, uttalt at i tillegg til ordtaket «Ikke drikk og kjør bil» burde en ha et ordtak som lød «Ikke drikk og svøm». Rådet skrev til et medisinsk tidsskrift i Australia og pekte på at når en ser bort fra dem som var under 18 år, hadde 39 prosent av de resterende som druknet, «en betydelig alkoholkonsentrasjon i blodet».
De renser luften
◆ Et japansk firma som selger maskinverktøy, betaler arbeiderne en godtgjørelse i forhold til det antall sigaretter som de har sluttet å røyke. Godtgjørelsen er basert på en gjenvinning av tapt tid som svarer til fem minutter pr. sigarett. En mener at en som røyker åtte sigaretter pr. dag, sløser bort omkring 1000 minutter i måneden, og han kan derfor få utbetalt fra 10 000 til 23 000 yen (cirka 260 kroner og 600 kroner) hvis han slutter å røyke. «Ikke bare arbeidernes helsetilstand, men også forretningsvirksomheten har bedret seg en god del,» sier Mainichi Daily News.
Bortskjemte kirkesamfunn
◆ «I fjor hadde både den katolske og den protestantiske kirke her [i Vest-Tyskland] en inntekt på omkring 16 milliarder kroner,» skriver redaktøren av avisen Hannoversche Allgemeine Zeitung, Wolfgang Wagner. Denne rikdommen skriver seg ikke fra frivillige bidrag, men fra skatter som blir overført til kirkesamfunnene hvert år. Selv nazistyret opprettholdt denne praksis. «Kirkens velstand er eiendommelig i et land hvor bare en tredjedel av befolkningen går i kirke om søndagen, og hvor en ikke kan finne ny rekruttering til presteskapet. For kirkesamfunnene er derfor Vest-Tyskland et paradis hvor det hersker velstand om enn ikke hellighet,» sier Wagner.
Forurensningen av Middelhavet
◆ Delegerte fra 17 land kom for en tid siden sammen i Monte Carlo for å utarbeide en antiforurensningstraktat for Middelhavet. Havforskeren Jacques Cousteau fortalte de delegerte at fisken i havet begynner å bli mindre, og at den forurensning som tidligere hovedsakelig var begrenset til kystområdene, nå også er et problem lenger ute i havet. Tidsskriftet To the Point International sa: «Vitenskapsmenn har oppdaget at kvikksølvinnholdet i fisken er så høyt at noen adriatiske fiskere har nok kvikksølv i kroppen til å kunne forgifte en katt, og hvis en til stadighet spiser 2,5 kilo fisk fra Middelhavet i uken, er det nok til at en vil avgå ved døden om cirka 20 år.» Et av de største problemene er at over 100 byer langs middelhavskysten tømmer urenset kloakk direkte ut i sjøen. Mange fabrikker har gjort det samme med giftige kjemikalier. Resultatet er derfor, sies det, at «én av sju som bader i Middelhavet, kan regne med å pådra seg en eller annen infeksjon».
Elektrisk kraft fra jordens indre
◆ Forskere har kommet fram til at de bevegelser som forekommer i jordens flytende indre, framkaller elektriske strømmer, som øker med tiltagende dyp. Ifølge det svenske tidsskriftet Elbranschen har en nå gjort forsøk for å prøve mulighetene for å utnytte denne energien. I to gamle kullgruver har en festet ledninger på forskjellig dyp. Gjennom målinger har en konstatert elektrisk strøm i ledningene.
Utmeldelsene femdoblet
◆ Siden årsskiftet har det i Sverige rast en livlig debatt angående spørsmålet om kvinnelige prester. Hva har resultatet vært? En del har tydeligvis mistet tilliten til kirken, for i januar kunne en notere 1438 utmeldelser i forhold til 303 i januar 1977. Alle kommentatorer er enige om at masseutmeldingen skyldes striden om kvinnelige prester.
Tallet på skilsmisser øker
◆ Ifølge Statistisk Sentralbyrås befolkningsstatistikk øker tallet på skilsmisser fortsatt her i landet. I 1977 ble det oppløst 6099 ekteskap, og det var 274 flere enn året før. En femtedel av de ekteskap som ble oppløst ved skilsmisse i 1977, hadde vart i mindre enn fem år, mens nærmere en tredjedel hadde vart mellom fem og ti år. Det var 7497 separasjoner i 1977, det vil si 260 flere enn i 1976.