Hva skjedde etter at forbudet trådte i kraft?
FORBUDET mot Jehovas vitner trådte i kraft i begynnelsen av september 1976. Tidlig på morgenen den 7. september fikk Jehovas vitners avdelingskontor i Buenos Aires besøk av representanter for statspolitiet. De handlet etter ordre fra innenriksdepartementet.
Politiet stengte trykkeriet, kontoret, ekspedisjonen og lageret. Vakter fra politiet ble satt ut. Den samme dagen ble omkring 600 Rikets saler for Jehovas vitner rundt omkring i Argentina stengt.
Slutt på friheten
Siden forbudet trådte i kraft, har religiøs intoleranse flammet opp i 38 byer landet over — fra provinsene Misiones, Formosa og Salta i nord til provinsene Río Negro, Chubut og Santa Cruz i sør. Fram til september 1978 var over 320 personer blitt arrestert, deriblant mange små barn og flere eldre menn og kvinner. Andre er blitt pågrepet bare i egenskap av slektninger eller venner av vitnene.
Bør slike handlinger forekomme i et land som hevder å være en forkjemper for friheten? Buenos Aires-avisen Herald kom med et modig svar i lederartikkelen med overskriften «Religiøs forfølgelse». Den sa: «Disse rapportene [om arrestasjoner av Jehovas vitner] antyder at Argentina nå er oppe i den mest omfattende religiøse forfølgelse som er brutt ut siden landet ble en uavhengig nasjon. Dette er i seg selv beklagelig og vil ikke bidra det minste til å forbedre Argentinas ry i verden for øvrig.»
Avisens lederartikkel sa også at regjeringens handlinger lot «verden få oppleve et frastøtende skuespill, hvor bevæpnet politi avbryter bønnemøter, den slags handlinger som en kunne betrakte som normale i Sovjetunionen, men som ikke burde finne sted i det hele tatt i det pluralistiske Argentina».
Imidlertid har dette «frastøtende skuespill» funnet sted. I det følgende omtales noen få tilfelle som vil hjelpe deg til å avgjøre hvorvidt det virkelig er religiøs intoleranse i Argentina.
Kjensgjerningene taler for seg
«Tretti vitner fengslet.» Dette ble sagt i en artikkel i en avis som kommer ut i Andalagalá (provinsen Catamarca), den 29. mars 1978. Ramón Alvarez, medlemmer av familien hans og inviterte gjester ble arrestert etter den avsluttende bønnen ved den årlige kristne høytiden, Herrens aftensmåltid. De ble holdt i forvaring i seks dager. Menn og kvinner tilbrakte den første natten i den åpne, indre gårdsplassen på politistasjonen. Deres personlige eksemplarer av Bibelen og bibelsk litteratur ble konfiskert.
I Mar del Plata, et feriested ved kysten, holdt 19 voksne og tre mindreårige på med å studere Bibelen. Plutselig stormet 15 politimenn inn og befalte alle å gå ut med hendene over hodet. Hector Mariño og andre voksne ble holdt tilbake i 45 timer. Da fire andre av Jehovas vitner kom med mat og klær til sine venner, ble de også arrestert! En mann sa, selv om han ikke var et av vitnene: «Jeg er stolt over at min far er et av Jehovas vitner.» Fordi han sa dette, ble også han arrestert.
Et rystende eksempel utgjør det som fant sted i Puerto Rico (provinsen Misiones). Der ble 16 voksne fengslet. De var foreldre til elever som var blitt utvist på grunn av flagghilsningsspørsmålet. De ble holdt i forvaring i 55 dager sammen med alle slags lovbrytere. De som var fedre, ble derved berøvet muligheten til å arbeide for å underholde familien. Mødre som ble fengslet, ble nødt til å overlate sine små barn til andre kristne familier!
På et annet sted i den samme provinsen foretok soldater husundersøkelser i Jehovas vitners hjem og beslagla litteraturen deres, også bibeloversettelser som ikke var oversatt av Jehovas vitner. Politiet arresterte 15 personer. En av dem var ikke et vitne, men hadde bare litteratur fra Jehovas vitner. Soldatene avla også besøk i andre hjem i nærheten, og de truet med å arrestere alle som ikke brente opp litteratur fra Jehovas vitner som de måtte ha.
Politisjefen i Pirané (Formosa) hentet vitnet Moseoni i hans hjem, tok ham med til bygrensen og sa advarende at han kom til å bli fengslet hvis han torde vende hjem igjen. I den samme provinsen trengte bevæpnede soldater seg inn i et hjem, benyttet seg av slag og et grovt språk, arresterte sju medlemmer av familien og holdt dem i varetekt i tre dager.
I Villa Constitución (Santa Fe) ble det foretatt husundersøkelse i et hjem. Litteratur ble konfiskert, også bibler som ikke var trykt av Jehovas vitner. Alle som var til stede, ble beordret å møte på politistasjonen. De ble advart om at de kunne risikere ti års fengsel hvis de senere ble funnet med litteratur fra vitnene.
I Córdoba ble et vitne holdt fengslet i 13 dager. Han gjennomgikk lange forhør, mange ganger med bind for øynene, slik at han ikke skulle kjenne igjen dem som stilte spørsmålene.
Señora Luisa Moretti og en annen kvinne ble holdt i varetekt av politiet i Bahía Blanca i ti dager. Hva galt hadde de gjort? De hadde snakket med andre om Bibelen!
Helt sør i landet, i Pico Truncado (Santa Cruz), ble det foretatt husundersøkelse i hjemmet til et av Jehovas vitner. Hans bibelske litteratur ble beslaglagt. Deretter ble han holdt i isolasjon i fem dager.
I Las Catitas (Mendoza) fikk et vitne innkallelse til forhør hos politiet mens han var på arbeid. Da han svarte på en måte som ikke tilfredsstilte politiet, ble han slått i ansiktet inntil han begynte å blø.
Ingen samfunnsfiendtlige elementer
Hvilke beviser fant politiet da de fortok razziaer i private hjem eller stengte avdelingskontoret og vitnenes møtelokaler i hele Argentina? IKKE ET ENESTE VÅPEN BLE FUNNET, HELLER IKKE NOE SAMFUNNSFIENDTLIG LITTERATUR!
Dessuten var det ingen av vitnene som gjorde motstand. Heller ikke viste de noen mangel på respekt for politiet eller andre myndigheter.
Blant de 33 000 aktive Jehovas vitner i Argentina har en ennå ikke funnet EN ENESTE SAMFUNNSFIENDTLIG PERSON!
Dette er imidlertid ikke overraskende for dem som er kjent med Jehovas vitner. De former sitt liv i samsvar med de kristne prinsipper som finnes i Bibelen, som er den grunnleggende lærebok for vitnene over hele verden. Når en lever i samsvar med Bibelens prinsipper, legger en ingen samfunnsfiendtlig holdning for dagen. Likevel blir det nå i Argentina betraktet som en forbrytelse å studere og snakke med andre om denne hellige boken!
Oppsagt fra sine stillinger
En rekke vitner er blitt oppsagt fra sitt arbeid siden forbudet trådte i kraft. Ledelsen ved høyere skoler fikk beskjed om straks å avsette medlemmer av lærerstaben som ikke tok del i slike seremonier som flagghilsningsseremonien.
I provinsen Buenos Aires ble Señora Enriqueta Domínguez, en hjelpelærer for tredjeklassinger, avsatt på 48 timers varsel. Señora Elsida DaCosta, som hadde en av de øverste stillingene på en annen skole, ble fritatt for sin stilling.
Señora Beatriz Muñoz var leder for en barnehage med 24 års ansiennitet som lærer i den vestlige provinsen Mendoza. Hun er enke med to barn. Allikevel ble hun oppsagt på stedet da hun satte inn en betingelsessetning i en patriotisk ed som hun undertegnet.
Señora Mercedes D’Alesandro ble oppsagt fra sin stilling i det statlige telefonselskap. Vitnene Román og Fernández ble oppsagt fra sine stillinger i kommunen i Buenos Aires. Ernesto Navarro og Jorge Brun, som var ansatt i provinsfengslet i Tucumán, ble likeledes oppsagt, uten noen kompensasjon for sine mange års arbeid. Mange flere tilfelle kunne føyes til denne listen.
Utvist fra skolen
Over 300 barn er blitt utvist fra eller ganske enkelt nektet adgang til offentlige og private skoler. Noen steder har imidlertid enkelte føderale dommere fordømt en slik åpenbar diskriminering og gitt befaling om at barna til Jehovas vitner skal gjenopptas. Og for ikke lenge siden avgjorde Høyesterett at en utvisning av en elev bare på grunnlag av religiøs tilknytning var lovstridig.
Et saksresymé som forsvarte unge vitner, siterte denne svært interessante uttalelsen av en fremtredende argentinsk autoritet i grunnlovsspørsmål: «Hvis enhver har rett til å gi uttrykk for sine meninger, har han en tilsvarende [rett] til å avholde seg fra å si noe som ikke er i samsvar med hans overbevisning eller hans ønske . . . Noen ganger kan kravet om bare det at en person skal være til stede når en handling pågår, bety at han uten hjemmel i loven blir tvunget til å delta i en seremoni som han ikke ønsker å ta del i, selv om han bare gjør det passivt. Dette krenker retten til ikke å uttale seg. Å avlegge en ed som krenker ens religiøse overbevisning og samvittighet, innebærer det samme og har ingen hjemmel i loven.» — Manual de Derecho Constitutional (Håndbok til grunnloven), sidene 220/221: 355.
De elever som var vitner, og som var blitt utvist fra skolen, håpet etter at de var blitt utvist, å få avlegge eksamen for en spesiell kommisjon. Men også denne retten ble nektet dem, fordi en melding fra skolemyndighetene i provinsen Misiones sa følgende: «Elever som bekjenner seg til religionssamfunnet ’Jehovas vitner’, kan ikke gjennomgå en slik eksamen.»
Det er en ironi at de offentlige skolene i hele landet har mottoet: «DIOS, PATRIA, Y HOGAR» («GUD, FEDRELAND OG HJEM»). Barn av vitnene blir jo nektet skolegang fordi de nettopp setter Gud på førsteplassen, som slagordet sier!
Strengere straff
De fleste demokratiske land har lover som tillater undersåttene å nekte å utføre militærtjeneste av samvittighetsgrunner.
Den 17. februar 1977 innlemmet imidlertid Argentina en ny paragraf i sine militærlover. De som nekter å utføre militærtjeneste, kan nå få straff i tillegg til den straff som allerede eksisterer for å nekte å bære våpen (vitnene får vanligvis en dom på tre og et halvt års fengsel). De kan nå bli permanent fratatt retten til å ha stillinger i stat og kommune og dessuten miste alle borgerrettigheter, argentinsk statsborgerskap innbefattet.
Dette betyr at en som ikke ønsker å lære å drepe, får strengere straff enn vanlige forbrytere som myrder, øver hærverk og begår andre grufulle forbrytelser!
«Apologiforbrytelse»
I mai 1977 ble Charles Eisenhower, bosatt i Argentina siden 1948 og koordinator for Selskapet Vakttårnets avdelingskontor, og den argentinskfødte Lucio Antonuccio, en eldste blant Jehovas vitner, stevnet for militærdommeren Alberto Martínez. Dommeren forhørte dem om et ungt vitne som nektet å utføre militærtjeneste. Senere ble de stevnet for en føderal domstol for å redegjøre for Jehovas vitners tro.
Som et resultat av disse forhørene ble de funnet skyldig i «apologiforbrytelse». De kunne bli idømt fra tre måneders til tre års fengsel. En appelldomstol fastholdt avgjørelsen.
Hva består så en slik «apologiforbrytelse» i? Gyldendals store konversasjonsleksikon definerer ordet «apologi» på følgende måte: «Muntlig eller skriftlig forsvar, især skrift som søker å motbevise anklager mot kristendommen.»
Det ser derfor ut til at det i Argentina er blitt en forbrytelse å forsvare sin bibelske tro i retten!
Det må tilføyes at Charles Eisenhower ikke hadde truffet det vitnet som nektet å utføre militærtjeneste, før han traff ham i militærleiren. Lucio Antonuccio, fetter av den fengslede, hadde studert Bibelen med ham, men han hadde aldri gitt ham råd vedrørende militærtjeneste.
Sett på bakgrunn av alle bevisene kan det ikke være noen tvil om at Jehovas vitner i Argentina er offer for intens, ondskapsfull religiøs intoleranse.
Hva kan gjøres med det? Hva kan DU gjøre i denne forbindelse?
[Kart på side 13]
(Se den trykte publikasjonen)
●1
●2
●3
4●
5●
●6
●7
8●
9●
10●
11●
12●
13●
14●
15●
Argentina
OMTALTE BYER (OG PROVINSER) HVOR ARRESTASJONER HAR FUNNET STED
1. Salta (Salta)
2. Pirané (Formosa)
3. Puerto Rico (Misiones)
4. Tucumán (Tucumán)
5. Andalgalá (Catamarca)
6. Santiago (Santiago del Estero)
7. Córdoba (Córdoba)
8. Concordia (Entre Ríos)
9. Villaguay (Entre Ríos)
10. Villa Constitución (Santa Fe)
11. Las Catitas (Mendoza)
12. Mar del Plata (Buenos Aires)
13. Babía Blanca (Buenos Aires)
14. Pico Truncado (Santa Cruz)
15. Buenos Aires, hovedstad