Skapt til å slå for evig
INNE i brysthulen befinner det seg et i sannhet forbausende organ på størrelse med en knyttneve — hjertet ditt. Uten stans pumper det blod som inneholder livsviktig næring, rundt til kroppens milliarder av celler. I boken Your Heart sier leger om denne pumpen: «Den er mer effektiv enn en hvilken som helst menneskelaget maskin.»
De krefter som står bak utformingen og konstruksjonen av hjertet, er det ikke mulig for mennesker å forstå. Ved unnfangelsen blir for eksempel konstruksjonstegningene til hjertet så vel som andre kroppsdeler laget. I løpet av noen få minutter blir alle instrukser inne i den befruktede cellen, som skal danne et nytt individ, fastlagt. Ingen vitenskapsmann vet hvordan dette skjer.
Den befruktede eggcellen begynner snart å dele seg, uten at det er mulig å kunne iaktta noen ledelse, og danner celler som er forskjellige fra sine forgjengere. Det varer ikke lenge før mange forskjellige slags celler begynner å bli dannet til forskjellige organer. Etter tre uker begynner det delvis utviklede hjertet å slå, sannsynligvis til og med før den vordende moren vet at hun er gravid.
Hva er det som får disse hjertecellene, som først bare danner et rett rør, til å begynne å trekke seg rytmisk sammen? «Vi har ennå langt igjen før vi finner det endelige svaret,» innrømmer dr. Robert L. DeHaan, som har studert dette i mange år.
Det en vet, er imidlertid fascinerende. Det inngyter ærefrykt. Tenk for eksempel på hjertets sammentrekninger eller slag, som driver blodet gjennom årene og rundt i hele kroppen. Vet du hva det er som får hjertet til å slå?
Et bemerkelsesverdig kontrollsystem
Det som får hjertet til å slå, er dets forbausende evne til å frambringe elektriske impulser. Hvis hjertet får tilført oksygen og ikke blir tørket ut, vil det fortsette å slå selv etter at det er fjernet fra kroppen. Inne i hjertet finnes det et komplisert system som frambringer og regulerer elektriske impulser. Dette bemerkelsesverdige kontrollsystemet består av spesielle celler som er samlet i grupper i forskjellige deler av hjertet.
En viktig del i dette systemet er sinusknuten, et spesielt vev som består av hjertemuskel- og nerveceller. Denne muskelknuten tjener som hjerteslagregulator eller pacemaker og er derfor også blitt kalt hjertets «tennplugg». Den frambringer en regelmessig serie impulser som sprer seg gjennom hjertet og får det til å slå. Kontraksjonsfrekvensen som denne sinusknuten frambringer, er omkring 70 slag i minuttet, noe som er normalt for de fleste voksne.
En annen del av hjertets kontrollsystem er atrioventrikulærbunten eller hjertekammerknuten. De elektriske impulsene fra sinusknuten fanges opp av denne muskelknuten, hvor de reguleres for å sikre god koordinasjon med hjertets pumpevirksomhet. Herfra sprer disse impulsene seg raskt gjennom spesielle fibrer, deriblant det som kalles den Hiss’ske bunt, til resten av hjertet.
Atrioventrikulærbunten har også en egenrytme — omkring 50 slag i minuttet — noe langsommere enn sinusknutens rytme. Under normale forhold blir imidlertid denne muskelknutens evne til å frambringe impulser ikke anvendt. Men hvis det oppstår en kritisk situasjon, hvis sinusknuten svikter, kan atrioventrikulærbunten tjene som en reservepacemaker. Foruten dette kan den Hiss’ske bunt og andre spesielle muskelfibrer som leder impulsene, tjene som en siste forsvarslinje. De kan også sette i gang langsomme kontraksjoner, mellom 30 og 40 slag i minuttet, en slaghastighet som kan opprettholde livet.
Hvordan systemet dekker kroppens behov
Hvis du løper for å nå en buss, går opp trapper eller mosjonerer kraftig, må hjertet øke slaghastigheten for å dekke kroppens behov for mer næring. Hva er det som forteller hjertet at det skal slå hurtigere? Hvordan vet hjertet hvilket tempo det skal slå i for å dekke kroppens behov?
Signaler som kommer gjennom nerveforbindelser fra andre deler av kroppen, er spesielt ansvarlige for dette. Når en for eksempel mosjonerer, trenger musklene mer oksygen. De opptar derfor mer oksygen fra blodet. Når oksygeninnholdet i blodet synker, påvirkes reseptorer i arteriene, og det sendes signaler til hjernen. Gjennom nervesystemet sender hjernen signaler til hjertet som gir det beskjed om å slå hurtigere, og dette fører igjen til at det skaffes til veie mer oksygenrikt blod til musklene.
Hjertet er imidlertid ikke utelukkende avhengig av slike nerveforbindelser, noe som er blitt vist i forbindelse med hjertetransplantasjoner. I forbindelse med slike operasjoner blir vagus- og sympaticusnerven satt ut av funksjon, men det transplanterte hjerte fortsetter likevel i en viss utstrekning å regulere hjerteslagene i samsvar med kroppens skiftende behov. Hjertet reagerer direkte på kjemiske stoffer, for eksempel adrenalin, som det får tilført gjennom blodomløpet, og «vet» på den måten når det skal slå hurtigere, og når det skal slå langsommere.
Det er i sannhet forunderlig hvordan hjertet er konstruert til å pumpe den rette mengde blod gjennom kroppen og til enhver tid dekke dens skiftende behov! Forbausende er også de forskjellige «reservesystemer» som kan ta over og hjelpe til i en kritisk situasjon. Det er ikke så merkelig at legene sier at hjertet ’er mer effektivt enn en hvilken som helst menneskelaget maskin’. Et lite innblikk i hjertets kolossale kapasitet vil uten tvil forbause deg enda mer.
Hjertets yteevne
Kroppen til en voksen inneholder cirka fem og en halv liter blod og omkring 96 500 kilometer blodkar, deriblant bitte små kapillærer. Med et normalt antall hjerteslag på omkring 70 i minuttet pumper hjertet cirka fem og en halv liter blod rundt i kroppen hvert minutt. Tenk på det! Hjertet pumper hele blodmengden rundt i kroppen i løpet av mindre enn 60 sekunder! Under vanlige forhold pumper det ti tonn blod gjennom blodkarene hver dag. Og selv da arbeider det ikke engang særlig hardt.
Hvis du har et fysisk sterkt hjerte, et hjerte som er vant til at du driver regelmessig mosjon, er det mulig at det vil være i stand til å pumpe nesten 30 liter blod rundt i kroppen i minuttet. I dette tempoet driver det hele blodmengden gjennom kroppen hvert tiende sekund! Ja, hjertet pumper så konstant og kraftig at det hver dag pumper blodet flere tusen ganger rundt i kroppen!
Et så fantastisk konstruert organ kan få en til å spørre: Var det opprinnelig meningen at menneskene bare skulle leve omkring 70—80 år og så dø? Kan hjertet slå i det uendelige?
Skapt til å slå for evig
Hjertet, så vel som resten av menneskekroppen, er virkelig konstruert helt annerledes enn en hvilken som helst menneskelaget maskin. De maskiner som mennesker konstruerer, er framstilt av faste deler, som naturligvis før eller senere blir utslitt. Menneskekroppen har imidlertid en helt annen beskaffenhet. For noen år siden sa dr. Paul C. Aebersold, som er direktør for isotopavdelingen ved atomenergikommisjonen:
«Leger har vanligvis sett på menneskekroppen som en maskin som tar til seg mat, luft og vann først og fremst for å få brennstoff til å holde det gående. Det ble antatt at bare en liten del ble benyttet til å erstatte det som gikk tapt ved slitasje. Undersøkelser med isotoper har imidlertid vist at kroppen snarere kan sammenlignes med en lett bevegelig militær enhet som kan opprettholde sin størrelse, sin form og sammensetning selv om de enkelte soldater stadig skifter, samles sammen, forflyttes fra én post til en annen, forfremmes eller degraderes, tjener i reserven og endelig dimitteres etter en kortere eller lengre tids tjeneste.
Undersøkelser av sporstoffer viser at utskiftningen av atomer i kroppen skjer ganske hurtig og er nokså fullstendig. I løpet av én eller to uker er halvparten av natriumatomene erstattet av andre natriumatomer. Det samme er tilfelle når det gjelder hydrogen og fosfor. Selv halvparten av karbonatomene blir erstattet i løpet av én eller to måneder. Og slik fortsetter det i forbindelse med nesten alle grunnstoffene. . . . I løpet av et år vil nærmere 98 prosent av de atomene vi har i oss nå, være erstattet av andre atomer, som vi tar inn gjennom luften, maten og det vi drikker.»
Enten en person lever til han er 20 år, 80 år eller 800 år, eller han lever evig, vil de fleste av stoffene i kroppen hans være mindre enn et år gamle. Denne duplisering av celler kan teoretisk sett holde kroppen i live for evig. Medisinske forskere har fra tid til annen rettet oppmerksomheten mot denne muligheten og sagt at det er lettere å forklare hvorfor menneskene er i stand til å leve evig, enn å forklare hvorfor de dør.
Etter hvert som tiden går, mister imidlertid hjertet, i likhet med resten av kroppen, denne evnen til systematisk å erstatte sine celler før de blir defekte og dør. Hvorfor? Cellebiologene har mange teorier, men de er ikke helt sikre på hva det er som skjer. Det er tydelig at det til slutt er et eller annet inne i cellene som går galt, og de som blir utslitt og dør, blir ikke alltid erstattet av nye celler gjennom celledeling. Derfor eldes menneskene og dør.
Hvis det kunne rettes på dette og den rette likevekt når det gjelder å erstatte og fornye cellene, kunne bli opprettholdt, ville menneskene kunne leve evig. Menneskene kan imidlertid ikke reparere denne funksjonsfeilen. Mennesket har ikke skapt kroppen og heller ikke det enestående hjertet. Det er bare Skaperen, Jehova Gud, som kan rette på dette, slik at menneskene vil kunne leve evig. Og i sin tid vil Gud gjøre dette, slik han har lovt i sitt Ord, Bibelen. I Romerne 6: 23 sies det: «Guds nådes gave er evig liv.» Salme 37: 29 (NW) sier: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.»
Inntil da vil det imidlertid være nokså vanlig at mange har problemer med sitt vidunderlig konstruerte hjerte. Det er imidlertid ofte noe vi kan gjøre for å forhale denne utviklingen og holde problemene under kontroll når de oppstår.
[Illustrasjon på side 4]
(Se den trykte publikasjonen)
SINUSKNUTEN
HØYRE OG VENSTRE FORKAMMER
HJERTEKAMMERKNUTEN
DEN HISSʼSKE BUNT
LEDNINGSSYSTEMET
HØYRE OG VENSTRE HJERTEKAMMER
PURKINJES TRÅDER