Hjertet — et fantastisk organ!

«JEG takker deg, fordi jeg er skapt på «skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel.» (Salme 139: 14) Denne takksigelsen fra salmisten David bør vi si oss inderlig enig i, for det er virkelig sant at Skaperen har konstruert kroppen vår på en måte som inspirerer til undring og ærefrykt.

I tråd med dette skrev nobelprisvinneren Alexis Carrel i sin bok Mennesket det ukjente om blodet, den «livets elv» som strømmer gjennom arterier og vener i kroppen vår: «Det gir hver celle den føde den trenger. Samtidig gjør det tjeneste som kloakk og fører vekk avfallsproduktene fra vevene. Men det inneholder også kjemiske stoffer og celler som kan foreta organiske reparasjoner, når det behøves. Dette foregår på en merkelig måte. Blodet ligner da en elv, som vilde gi sig til å reparere husene langs bredden med grums og trestykker som den fører med sig.» (Sidene 60, 61) Ja, tenk på det at både mat og avfall i kroppen blir tatt hånd om av samme «elv», og at det ene aldri blandes med det andre! Og hva er det som får denne «livets elv» til å strømme gjennom kroppen vår? Jo, hjertet!

Hjertet er i sannhet et vitnesbyrd om Skaperens visdom. Det er en hul muskel, omtrent så stor som ens egen knyttneve. Hos menn veier det om lag 310 gram og hos kvinner om lag 260 gram. Det består av fire kammer, to på høyre og to på venstre side. Høyre forkammer mottar det blodet som har sirkulert i kroppen. Etter hvert som det fylles, blir blodet pumpet inn i høyre hjertekammer og derfra til lungene. En rekke klapper forhindrer at blodet strømmer tilbake når det pumpes framover. I lungene skiller blodet ut karbondioksid og opptar hardt tiltrengt oksygen. Fra lungene går blodet til venstre forkammer, derfra pumpes det til venstre hjertekammer og ut i kroppen, hvor det i sitt kretsløp gir næring til alle kroppens celler og fjerner deres forskjellige avfallsprodukter.

Det er altså i realiteten to pumper og to kretsløp. Høyre forkammer og høyre hjertekammer, som er litt mindre enn de venstre, tar seg av blodets kretsløp i lungene, mens venstre forkammer og venstre hjertekammer sørger for at det pumpes ut blod til hele kroppen. Alt i alt har vi omkring 97 000 kilometer med blodkar — arterier, vener og hårrørsårer.

Hjertet er den muskel i kroppen som har den mest kompliserte oppbygning. Når en mann løper alt han kan, sørger denne enestående muskulaturen for at hjertet arbeider dobbelt så hardt som de andre musklene i kroppen. Disse andre musklene trettes fort ut, men hjertemuskulaturen arbeider utrettelig fra vuggen til graven. Hjertet har imidlertid en kort hvileperiode etter hvert slag. Ved fødselen slår hjertet om lag 150 slag i minuttet, mens det i voksen alder er nede i om lag 72 slag i minuttet.a Hos et menneske på omkring 70 år vil hjertet ha slått cirka fire milliarder slag. Og på den samme tiden har det pumpet om lag 174 millioner liter blod ut i kroppen. Hjertet vil slå dobbelt så hurtig når vi mosjonerer kraftig, og det slår også hurtigere når vi blir opphisset, redde eller sinte, noe som forbereder oss til kamp eller flukt.

Et annet svært spesielt trekk ved hjertet er at det skaffer seg sin egen energi. Det autonome nervesystem regulerer magesekken og sørger for at den «elter» maten og forbereder den til den videre fordøyelse, og det regulerer også tarmenes rytmiske bevegelser, som sørger for at kroppens avfallsstoffer drives framover for til slutt å bli skilt ut av kroppen. Men hjertet har sin egen energikilde, sinusknuten, som også kalles hjertets «pacemaker». Det er en sannhet man ikke alltid har vært klar over. Fosterets hjerte begynner for eksempel å slå før det har fått noen nerver. Og man har opplevd at hjertet har fortsatt å slå etter at det er fjernet fra kroppen, noe som særlig er tilfellet hvis hjertet blir forsynt med blod.

Et organ som er så livsviktig for oss, og som arbeider så hardt, fortjener virkelig å bli godt behandlet. Det betyr at det må få den rette næring og den nødvendige hvile, men også mosjon, så det kan holde seg sterkt. Særlig bør tobakk unngås fullstendig. Vi bør også vise likevekt og måtehold når vi nyter livets goder.

Ettersom hjertet er et så livsviktig organ, blir det ofte omtalt i Bibelen. Men som vi skal se, legger Bibelen hovedvekten på det billedlige hjerte, ikke på det bokstavelige.

[Fotnote]