Japanske hager er virkelig annerledes

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Japan

ER HAGEN din en velklipt gressplen omgitt av bed med vårblomster eller sommerroser? Hvis den er det, bor du sannsynligvis i et land i Vesten, hvor en hage ofte er anlagt med blomsterbed som forandrer utseende i samsvar med årstidene. I Japan er mange hager imidlertid helt annerledes.

Hva mener du om en hage som er anlagt utelukkende av stein og sand? I Kyoto i Japan finnes det et berømt hageanlegg. Det er steinhagen i Ryoan-ji, en form for hage som kalles karesan-sui. Dette uttrykket betyr «tørt fjellvann». «Fjellene» er fremstilt av 15 steiner av forskjellig form og størrelse. De er omhyggelig plassert i «vannet», som er fint rakt, hvit grus. I denne hagen finnes det ingen blomster eller planter av noe slag. Den er et verk som er påvirket av zenbuddhismen, som legger vekt på abstrakt tenkning og «intethet».

Denne steinhagen er bare én form for japansk hagearkitektur. En annen hage er mosehagen i Saiho-ji i Kyoto, med 50 forskjellige mosearter, som danner et fløyelsteppe under de gamle trærne. Det finnes mange andre vakre hager, som er store nok til å ha dammer og bekker, steinbroer og lykter, furutrær og blomstrende busker.

Hagearkitekturens historie

Den eldste beretning om japanske hager finner vi Nihon-shoki (Japans krønike), som ble skrevet i det åttende århundre etter Kristus. Der kan vi lese om en bro og et «fjell» som ble anlagt på den sørlige gårdsplassen i keiserinne Suikos palass i år 612. Dette ser ut til å ha vært et av de første trinn i utviklingen av hagearkitekturen slik vi kjenner den i dag.

Senere, fra 1185 og inntil restaurasjonen, som ble gjennomført av keiser Meiji i 1868, ble landet styrt av shoguner eller krigskommissærer. Disse mennene var sterkt interessert i hagearkitektur, til tross for at de kjempet bittert mot hverandre. I noen hager ble dammene og bekkene gjort så store at gjestene kunne ta seg en båttur og beundre landskapet fra forskjellige utsiktspunkter. Noen av disse vakre hagene eksisterer den dag i dag.

Et slående eksempel er hagen i det berømte Kinkaku-ji eller den gylne paviljong i Kyoto. Den ble anlagt i 1397 av Yoshimitsu, den tredje shogun i huset Ashikaga. Paviljongen ble ødelagt av brann i 1950, men er senere blitt gjenoppbygd. Dammen og hagen omkring den er en påminnelse om den prakt den herskende klassen den gangen omgav seg med.

En av grunnene til at disse gamle japanske hagene har bestått, er bruken av stein, sand og steinornamenter. Trær blir gamle, bambusrekkverk og stråtak råtner, men steinene består i form av steinbroer, lykter, vannbassenger og steinheller på stiene som fører til tehuset.

Små hager innendørs

En vet lite om hvilke hager alminnelige mennesker hadde i gammel tid, men en vet at kjærligheten til «naturen» er sterk hos det japanske folk. Deres forfedre, som var tilhengere av shintoismen, tilbad fjell, trær, elver og sjøer foruten solgudinnen. Selv i dag kan en se et svært gammelt tre med en snor av snodd strå rundt stammen, noe som skal vise at det ble betraktet som et hellig tre.

I vår tid utnytter japanerne alle mulige små steder for å anlegge en hage. Hagen kan være bare noen få steiner som er omhyggelig plassert, et hellende furutre og en liten busk. Men hva med folk som bor i store boligblokker? Hvordan kan de oppnå gleden ved å ha sin egen hage? Det er her miniatyrhagene kommer inn i bildet.

Kan du forestille deg et landskap med fjell og sjø på et lite brett som måler omkring 50 x 30 centimeter? Dette kalles bonkei, som betyr «miniatyrlandskap på brett». Her har vi en liten stein, om lag ti centimeter høy, formet som et fjell med forrevne skrenter som skråner ned mot en «sjø» med små øyer og hvite bølgetopper. Det er til og med båter og fiskere med hårfine fiskesnører på brettet. Eller landskapet kan være Fuji-fjellet med snø på toppen og under det et miniatyrhus med stråtak og små skyvedører. En annen modell er en hage fullstendig anlagt med lykter, busker og trær som bare er tre centimeter høye. I disse hagene på brett er sjøer, elver og dammer laget av sand. Men de er så naturtro at leilighetens beboere kan nyte synet av en sjø eller en landlig idyll i sin lille entré.

Bonsai er en annen kunst som japanerne er mestere i. Dette er levende trær og planter som blir dyrket som miniatyrvekster ved omhyggelig beskjæring av stammene og røttene. Det kan være en liten skog av lønnetrær som vokser i en lav potte som ikke er større enn at en kan holde den i håndflaten. Eller det kan være et knudrete furutre som er 50 centimeter høyt og kan vise seg å være 150 år gammelt. Disse dvergtrær og -planter går ofte i arv fra én generasjon til den neste og blir betraktet som familieklenodier.

Et besøk i Gyoen-hagen

Hvorfor ikke bli med oss i november og se den langt større Gyoen-hagen i Shinjuku? Dette er en stor park som dekker et areal på over 560 mål og ligger i den travleste delen av Tokyo, bare 15 minutters spasertur fra Shinjuku stasjon. I nærheten ligger noen av Tokyos høyeste skyskrapere med store varemagasiner og underjordiske shoppingsentrer. Hvor overraskende er det ikke å gå inn i Gyoen-parken og se store, grønne gressplener med hundrevis av trær, busker og rosenbed! Denne delen av hagen er i vestlig stil og er blitt anlagt av den franske hagedyrkeren Henri Martinet. Vi ser tulipantrær, platantrær, magnoliaer og vakre sedertrær fra Himalaya. Noen av disse sedertrærne er nå 50—60 meter høye, og grenene strekker seg ut og gir skygge til alle de besøkende som kommer på sightseeing, eller som bare har slått seg ned på de store gressplenene for å slappe av sammen med familie og venner.

Når vi går videre, kommer vi til en liten dam med en bro som fører over til en øy. Steinlykten midt på øya gjør oss oppmerksom på at vi nå forlater den del av hagen som er anlagt i vestlig stil, og ser ting som er typisk japanske.

I nærheten står en åpen utstillingsbod med vegger og tak av fine bambusstenger som er flettet sammen. Med sine blåfiolette utsmykninger er denne boden virkelig et passende sted å utstille krysantemer. Se bare på denne planten! Grenene er blitt kultivert for å gjøre planten kuppelformet, og over 350 vakre, gule blomster kommer fra én hovedstilk. Videre langs ruten ser vi lignende utstillinger — noen av blomstene er helt hvite, mens andre er rosa eller mørkerøde. Det er fantastisk at én plante kan produsere så mange blomster. Når vi runder et hjørne på stien, kommer vi til andre utstillingsboder, som alle rommer hver sin sort krysantemer. Noen av plantene har hundrevis av små blomster som faller i kaskader fra toppen og omkring to meter ned, mens andre bare er omkring 30—40 centimeter høye og ser svært delikate ut i sin rosa, gule eller hvite drakt. Og her er noe som er helt annerledes — bare én vakker blomst på toppen av en enkelt stilk. Hver blomst er på størrelse med en liten tallerken. Noen har brede, krøllete kronblad, mens andre har fine, spinkle kronblad. I blomsterbedene utenfor vokser det planter i middels størrelse med blomster i forskjellige farger. På et tidspunkt vokste det over 800 forskjellige planter her — en virkelig hyllest til den japanske gartnerens dyktighet.

Idet vi krysser en buet bro, begynner det å røre seg i vannet i dammen under oss. Se på disse fiskene — rød-, gull-, svart- og sølvflekkete karper. Noen av dem er 50 centimeter lange. Når karpene hører folk snakke, kommer de opp til overflaten sammen med en nysgjerrig skilpadde, og de besøkende fôrer dem med rester fra matpakkene sine. Det er ikke så merkelig at fiskene lever lenge her. Det sies at noen av dem er over 16 år gamle.

Det har vært en fornøyelse å besøke Gyoen, særlig fordi vi fikk anledning til å se både vestlige og japanske hagetyper og kunne sammenligne deres skjønnhet. Det Skaperen har gjort for oss, har gjort alt dette mulig. Han har tilveiebrakt en uendelig variasjon av planteliv og utstyrt oss med skjønnhetssans, som gjør det mulig for oss å nyte alt dette.