Japanske hager — naturen i miniatyr

Av Våkn opp!s medarbeider i Japan

UT GJENNOM vinduet ditt ser du havet, rammet inn av hvit sand og mørkegrønne furutrær. Fra verandaen ser du majestetiske fjell med brusende fosser. Og alt dette befinner seg på din eiendom! En uoppnåelig drøm for vanlige mennesker? Nei, ikke hvis du har en japansk hage. Denne tilsynelatende uoppnåelige drømmen kan gjøres til virkelighet ved at man lager en miniatyrutgave av naturen.

For å skape et inntrykk av naturens storslåtthet bruker man steiner, vann, planter og noen ganger sand. Det er selvsagt nødvendig med litt fantasi, men når proporsjonene er riktige, oppstår det nydelige illusjoner. En dam forestiller havet eller en innsjø, og vadesteinene er øyer. Store steiner blir fjell, og vannet som strømmer fram mellom steinene, blir fosser.

Trær som brukes i en japansk hage

Ettersom grønt er den mest fremtredende fargen i det naturlige landskapet i Japan, er det trær og ikke blomster som dominerer hagen. Trærne plasseres ikke tilfeldig, og de får ikke vokse fritt. Det beregnes på forhånd hvor mye plass de vil ta, og veksten kontrolleres. Ja, trærne spiller en viktig rolle. De skaper en ro som er karakteristisk for japanske hager.

Trær med andre farger blir også brukt, men sparsomt. De gir hagen forskjellig preg fra årstid til årstid. Plommetrær, kirsebærtrær og stjernemagnolia brukes for fargens skyld om våren. I april og mai setter de livlige blomstene på asaleaene et muntert preg på en ellers rolig atmosfære. Asaleabuskene trimmes vanligvis slik at de får en jevn, rund form i forskjellige størrelser. Og om høsten stråler bladene på det japanske lønnetreet i sine flammende nyanser av rødt. Likevel er grønt den fargen som dominerer i en japansk hage.

Stilfulle klynger med bambus forsterker den orientalske atmosfæren. Sypresser og japansedrer avrundes gjerne og plasseres slik at de avmerker grensene for hagen. Den japanske kristtornen (inu-tsuge) er overalt blant favorittene, ettersom den byr på så mange muligheter. Du kan finne kristtorner som er klipt som en bryllupskake, som en skilpadde eller som en trane som står på ett ben. Av alle de trærne som brukes i hagen, er det imidlertid de staselige furuene som topper listen.

Forming og stell av trærne

Blant alle de forskjellige japanske furuene er det den svarte og den røde som brukes mest til forming. Den svarte kalles «hannen» blant furuene, og den røde kalles «hunnen», på grunn av de henholdsvis robuste og myke trekkene. Av disse to artene er den svarte lettest å få til å oppta næring og å binde opp, nettopp fordi den er mer robust. La oss ta for oss furutrærne som et eksempel og se på hvordan trærne i en japansk hage formes og stelles.

En gartner vil begynne arbeidet sitt med et ungtre. Han undersøker hvordan ungtrærne er disponert for å vokse, ved forsiktig å «lirke» dem inn i en rekke populære fasonger. Han forsøker kanskje å få til en buet fasong, slik at treet vil utgjøre en flott buegang når det plasseres over en port. Eller kanskje han former det slik at grenene henger nedover i en fosslignende positur. Man kan også la noen trær stå høytidelig oppreist. Hvordan får gartneren fram den formen og de proporsjonene han ønsker?

Han planter kanskje ungtreet skjevt og bruker bambusstenger som støtter. Så binder han stativer eller avstivere og flere bambusstenger til treet med en svart hyssing som er laget av palmebark, og som ikke råtner. «Hyssingen byttes ut med jevne mellomrom, slik at den ikke etterlater seg stygge merker på grenene,» forteller en fjerdegenerasjons gartner. Stengene holdes på plass i et år eller to, helt til den nye fasongen holder seg uten dem.

Nå er vi kommet til nøkkelfaktoren i arbeidet med å forme trær — beskjæringen. «Gartneren forsøker å finne en gyllen middelvei mellom å la løv og grener vokse i meningsløs, vill uorden og å beskjære dem i den grad at menneskets hånd er altfor tydelig,» sier boken Japanese Gardens for Today. Han forsøker å framheve det som er mest tiltalende ved treet, ved å skjære bort alt som distraherer. Ønsker han å få treet til å bre seg utover i en bestemt retning? I så fall skjærer han bort de vertikale grenene. Som følge av dette vil sevjen, som fører med seg næringsstoffene, gå ut i de andre grenene, slik at treet forandrer form.

Det er imidlertid mer som kreves. Om våren knipes toppen på de nye knoppene av. Det blir da igjen omkring 25 millimeter av knoppen på enden av hver kvist. Slik kontrolleres grenenes vekst. I tillegg blir nåler som er ett år gamle, plukket av for hånd i september. Det er på denne måten de japanske furutrærne får sitt flytende, vingelignende utseende.

De furutrærne som får godt stell, kan leve i hundrevis av år. For å sikre dem et langt liv uten sykdom arbeider gartneren hele tiden med å holde dem friske. Én bemerkelsesverdig måte han gjør det på, er å bandasjere en del av stammen med stråmatter. Når vinteren setter inn, leter utøyet som holder til i treet, etter et varmt sted å være, og derfor kommer de ned og slår seg til i strået. Her legger de også eggene sine. Midt på vinteren, før insektene lokkes fram av varme vårdager, blir så matten fjernet fra treet og brent med utøyet i. Når andre slags trær, for eksempel palmer, blir dekket helt av stråmatter, tjener det til å beskytte dem mot snø og frost. I tillegg til at den stilige strådrakten beskytter trærne mot kulden, pynter den også opp i det golde vinterlandskapet.

Hele operasjonen er en kunst som det ikke er så lett verken å mestre eller å etterligne. Ja, det kreves generasjon etter generasjon av gartnere for å stelle enkelte av disse seiglivete trærne.

Familiehager

Japanske familiehager har en mindre formell og mer intim atmosfære enn de mer kunstferdig utformede offentlige hagene. Man har ubegrensede muligheter til å kombinere grønnplantene og få dem til å passe til hverandre i samsvar med ens personlige smak og fantasi.

Ved hjelp av store steiner og små trær lager noen familier sitt eget fjellandskap i miniatyr, komplett med et brusende vannfall eller en elv som bukter seg stille fram. Selv om du bare har et par kvadratmeter med hageplass i et hjørne til rådighet, kan du benytte de samme prinsippene som de som gjelder for å lage et miniatyrlandskap når man beplanter et større område. Og ved hjelp av trær som er formet på en dyktig måte, er illusjonen fullendt.

Uansett hvor du bor, kan en lignende framgangsmåte som den som brukes i utformingen av vakre japanske hager, bringe naturens prakt inn i din egen hage.

[Bilde på side 26]

Kirsebærtrær gir hagen farge om våren

[Bilde på side 26]

Trærne formes ofte så de får forskjellige fasonger