Kunstige snarveier for skipstrafikk
AV «VÅKN OPP!»S KORRESPONDENT I CANADA
KANALBYGGING er blitt satt i klasse med seier i krig, erobring av nye territorier og tempelbygging. Det forteller litt om hvor viktig kanalbygging blir regnet for å være.
Ble du overrasket over det? Det er kanskje ikke så rart, for den enkleste kanal er jo bare en grøft med vann, og å grave en slik grøft er jo ingen stor bragd i seg selv. Noen av de store kanalene er riktignok blitt lovprist som «århundrets underverk» og «et av verdens underverk», men disse vannveiene blir ikke i første rekke verdsatt på grunn av den bedrift det var å bygge dem, men snarere på grunn av det formål de tjener.
Menneskene har i lang tid satt pris på jordens vannveier og benyttet dem til skipsfart. Men elvene fører ikke alltid dit hvor menneskene vil dra, og mange steder er de heller ikke farbare. Store landområder skiller havområder fra hverandre, og det tar mange dager å reise rundt med båt. Menneskene har derfor anlagt kunstige vannveier som fører forbi ufarbare strekninger i enkelte elver og gjennom landtanger. Disse kanalene supplerer de naturlige vannveiene.
Gamle kanaler
Den eldste kjente kanal hvor det foregikk skipsfart, fantes i Egypt i det annet årtusen før vår tidsregning. Denne vannveien fulgte omtrent samme rute som Suezkanalen.
De gamle fønikere, assyrere, sumerere og egyptere bygde alle omfattende kanalsystemer for kommunikasjon og transport. I Babylonia ble varer fraktet til og fra havet på lave, kurvlignende fartøyer og flåter. Khebarelven og Ahavaelven, som er nevnt i Bibelen, kan ha vært kanaler. — Esek. 1: 1; Esra 8: 21.
Den mest bemerkelsesverdige kanalbygging i oldtiden finner vi imidlertid hos kineserne. Det heter seg at Chhiao Wei-Yo, som førte tilsyn med transporten på en del av Den store kanal, oppfant den første slusen i 983 e. Kr.
Sluser
En sluse i et kanalsystem brukes til å heve eller senke skip fra ett nivå til et annet. Én slusetype har porter i hver ende og et system av ventiler som fyller bassenget med vann til det når samme nivå som i kanalen ovenfor, eller som slipper vannet ut til det når samme nivå som kanalen nedenfor. Den første européiske sluse av denne typen ble bygd i 1373 i Wreeswijk i Nederland.
Omkring 1485 la Leonardo da Vinci siste hånd på tegningen til en sluse med svingporter, en type som fremdeles er i bruk. Når portene lukkes, danner de to portbladene en vinkel som peker oppover i kanalen; slik at det vannet som kommer strømmende nedover, holder dem tett sammen.
Ved hjelp av de nye slusesystemene kunne kanalbyggerne føre skip opp langs den ene siden av en høyde og ned langs den andre eller føre dem utenom fosser eller stryk i farbare elver. Tiden var inne til at kanalalderen skulle holde sitt inntog i Europa og Nord-Amerika.
Kanalalderen
Den første store kanalen i Europa ble bygd i Frankrike i begynnelsen av det 17. århundre. Briarekanalen ble åpnet i 1642. Den var 55 kilometer lang og hadde 40 sluser. Den hadde en stigning på 39 meter fra Briare ved elven Loire og hadde deretter et fall på 81 meter ned til Seine. Den er nå blitt ombygd og er en del av et kanalsystem som forbinder Seine med Rhône.
Snart ble det bygd flere andre store kanaler. Den 241 kilometer lange Languedockanalen (Canal-du-Midi) ble åpnet i 1681. Den forbinder Middelhavet med Atlanterhavet. Denne nesten 300 år gamle kanalen blir regnet som den første moderne kanal.
Det européiske system av vannveier fortsatte å bli utvidet, særlig i første halvdel av det 19. århundre. Nye sluser og kanaler laget snarveier og forbandt naturlige vannveier med hverandre. Dette bidro til å framskynde den industrielle revolusjon og skapte de mange tusen kilometer lange kanalsystemene som er i bruk den dag i dag.
Lenger øst, i Russland, ble det bygd kanaler som forbandt Østersjøen med Kvitsjøen og med Svartehavet og Det kaspiske hav via Volga. Medregnet alle bielvene er denne store vannveien seilbar over en strekning på 11 585 kilometer.
I England pågikk det en hektisk kanalbygging fra 1760 til 1800, med den følge at landets seilbare vannveier ble forlenget med nesten det dobbelte, til cirka 3860 kilometer. Da amerikaneren Benjamin Franklin besøkte London i 1772, skrev han med tanke på dette arbeidet, som da var i full gang: «Elver er ustyrlige, særlig i kupert terreng. Kanaler er rolige og svært medgjørlige.»
Franklins lovprisning av de engelske kanalene har kanskje virket stimulerende på amerikanske kanalbyggere. Det var imidlertid en rekke faktorer som førte til at kanalalderen kom til Nord-Amerika. Det fantes få hovedveier der, og ingen av dem var brolagt. Det var både greit og behagelig å reise til vanns. En hest på bredden kunne trekke en pram med varer som veide 50 tonn, bortover en kanal — cirka 400 ganger så mye som den ville kunne bære på ryggen!
Etter krigen mellom De forente stater og Storbritannia i 1812 kom det fart i kanalbyggingen i vest. Ruten langs St. Lawrenceelven til Ontariosjøen tilfredsstilte ikke USA, for det var stort sett kanadierne som hadde kontroll over den. Det var heller ikke mulig å komme forbi Niagarafallene og inn i Eriesjøen.
Så ble den store Eriekanalen bygd. Den var 584 kilometer lang, hadde 82 sluser og strakte seg fra Hudsonelven nord for byen New York til Buffalo ved Eriesjøen. Eriekanalen ble åpnet i 1825 og var en økonomisk suksess helt fra begynnelsen av. Dette førte til at New York overtok en god del av den handelen med utlandet som Baltimore, Boston og Philadelphia hadde hatt. Eriekanalen bidro til å gjøre New York til en av verdens viktigste havnebyer.
I 1816 hadde De forente stater mindre enn 160 kilometer med kanaler. Nå finnes det et sammenhengende kanalnett inne i landet og langs kysten på til sammen over 40 000 kilometer. Kanalene kom riktignok i bakgrunnen i og med at damplokomotivet ble tatt i bruk, men en sjettedel av all innenlands godsbefordring i USA skjer fremdeles via vannveiene.
Etter krigen i 1812 ville Canada gjerne ha en trygg rute til landets indre og til de store sjøene, i god avstand fra St. Lawrenceelven og grensen til USA. Dette var i første rekke av forsvarshensyn, særlig for trygt å kunne føre forsyninger fra Montreal til Kingston ved Ontariosjøen.
Ruten gikk oppover Ottawaelven, en sideelv til St. Lawrenceelven, fram til cirka 190 kilometer nordvest for Montreal, hvor Rideauelven kommer til fra sør. Derfra ble Rideaukanalen bygd. Den strekker seg over 200 kilometer langs elver og innsjøer fram til Kingston i Ontario. Den ble åpnet i 1832, og sammen med Ottawaelven utgjorde den en tid den beste ferdselsrute for dampbåter fram til de store sjøene. Det tettstedet som lå der hvor Rideaukanalen møter Ottawaelven, er i dag kjent som Ottawa, Canadas hovedstad. Arbeidet på Rideaukanalen var så dyktig utført at de opprinnelige slusene fremdeles er i bruk. Trafikken på denne kanalen er større enn noen gang, og hver sommer blir den besøkt av en mengde lystfartøyer.
På den andre siden av Ontariosjøen ble veien til de fire andre store sjøene hindret av de store Niagarafallene. I 1829 ble den første Wellandkanalen åpnet. Den hadde en stigning på 99 meter og kunne føre skip forbi fallene og fram til Eriesjøen. Over 100 år senere ble Wellandkanalen utvidet, og det resulterte i den lengste kunstige vannvei i verden, St. Lawrencevannveien, som forbinder de store sjøene med Atlanterhavet.
Kanaler for store skip
Det finnes mange kanaler som er beregnet på store skip. Men la oss se på tre særlig berømte kanaler.
Først har vi Kielkanalen eller Nord-Østersjøkanalen, som forbinder Nordsjøen med Østersjøen. Vikingene pleide å la hester dra skipene tvers over denne strekningen på store, runde stokker. Tyskerne åpnet denne kanalen fra hav til hav i 1895, og den tjente som en viktig passasje for den stadig større tyske marine. Det ble snart nødvendig å utvide den 98 kilometer lange kanalen, og den er nå en av de mest trafikkerte kanaler i verden. Det går flere skip gjennom den enn det går gjennom Suezkanalen og Panamákanalen til sammen.
Suezkanalen ble åpnet i 1869 som «et bidrag til verdens enhet». Den er over 170 kilometer lang. Fordi Middelhavet og Rødehavet har omtrent samme nivå, har det ikke vært nødvendig å bygge sluser i Suezkanalen. Den forkorter sjøreiser mellom Europa og India med nesten 6500 kilometer.
Suezkanalen skulle være åpen for gjennomfart for alle land både i fredstid og i krigstid, men det er en avtale som de krigførende nasjoner ofte har ignorert. På grunn av stridighetene mellom araberlandene og Israel var den stengt fra juni 1967 til 1974. Etter at kanalen ble åpnet igjen, har Egypt lagt planer om å utvide den, slik at supertankere på opptil 250 000 tonn kan passere. Selv om den gjenåpnede vannveien har stor betydning for verdens handel og økonomi, har byggingen av hurtiggående skip og supertankere ført til at den ikke lenger spiller en så viktig rolle som tidligere.
Panamákanalen har også mistet mye av sin betydning, men er fremdeles gjenstand for politiske og økonomiske stridigheter. Den ble åpnet i 1914 som en snarvei gjennom det 80 kilometer brede Panamáeidet og forkorter sjøreisen fra New York til San Francisco med over 12 500 kilometer.
Det er imidlertid stadig færre skip som benytter Panamákanalen. Over 3000 av verdens handelsskip, deriblant de største oljetankerne, er for lange eller for brede til å kunne benytte kanalen, eller så trenger de dypere vann når de er fullastet. Kanalens nærmeste framtid er dessuten usikker som følge av politiske, økonomiske og militære stridsspørsmål.
Verdens lengste kunstige vannvei, St. Lawrencevannveien, har imidlertid hatt en fredelig historie helt fra den ble åpnet, i 1959, og fram til nå. Skipene har atkomst til vannveien gjennom St. Lawrencebukta. Derfra kan de seile opp elven til Ontariosjøen, videre gjennom Wellandkanalen til Ene-, Huron- og Michigansjøen og så gjennom slusene ved Sault Ste. Marie til Superiorsjøen. Når de har kommet hit, befinner de seg 183 meter høyere oppe enn da de begynte på vannveien. Det er like høyt som en 60 etasjes bygning! Deretter kan de seile over til Duluth, lengst vest ved Superiorsjøen, 3770 kilometer fra Atlanterhavet. Trafikken på denne vannveien blir dessuten stadig større. Det er allerede snakk om å øke kapasiteten før midten av 1980-årene.
Hvilken framtid har kanalene?
Selv om kanaler og innenlands vannveier ikke lenger er de eneste mulighetene for transport av tunggods, spiller de fremdeles en viktig rolle i denne forbindelse. Transporten på kanalene faller fremdeles rimeligere for den slags gods som korn, malm, kull og tømmer. Siden 1960-årene har denne form for godstransport tatt seg opp i Nord-Amerika, Europa og Asia. Vannveiene er blitt modernisert, og det blir også planlagt nye kanaler.
Men det er noen som har visse betenkeligheter når det gjelder denne utviklingen, særlig på det politiske og det økonomiske område. I Europa er det for eksempel blitt foreslått at det skal bygges to nye kanaler som forbinder Rhinen med Donau og så Rhinen med et kanalnett som står i forbindelse med Seine. Noen embetsmenn i de vestlige land er urolige ved tanken på at Donau skal bli en mulig «invasjonsrute» som den kommunistiske blokks handelsflåte kan følge inn til Vest-Europa.
Andre frykter for at de menneskelagde vannveier kan forstyrre naturens likevekt. En lamprett, et ål-lignende virveldyr som hører hjemme i Nord-Atlanteren, har fått adgang til de store sjøene gjennom Eriekanalen og Wellandkanalen og har utryddet betydelige mengder verdifull fisk. St. Lawrencevannveien har også skapt mulighet for økt industri langs de store sjøene, noe som har ført til at de er blitt mer forurenset.
Ja, menneskelagde vannveier kan forstyrre likevekten i naturen og øke forurensningsproblemet i enkelte strøk, men Han som har skapt ’alle elver som renner ut i havet’, kan gjøre ende på forurensningen og gjenopprette likevekten i naturen. (Fork. 1: 7) Vi må også erkjenne at uansett hvor sinnrike kanalsystemene måtte være, vil de aldri kunne måle seg med de naturlige vannveiene og den visdom som kommer til uttrykk i dem. Mennesker kan aldri bygge noe som erstatter havene, innsjøene og elvene.
[Illustrasjon på side 18]
(Se den trykte publikasjonen)
øvre kanaldel
øvre sluseport
kontrollstasjon
slusekammer
nedre sluseport
nedre kanaldel
kraftstasjon
[Bilder på side 16]
DET GAMLE SUMER
DEN STORE KANAL I KINA
ERIEKANALEN I NEW YORK
KIELKANALEN I VEST-TYSKLAND