Korintkanalen og dens historie

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Hellas

HELLAS har en kanal som er noe for seg selv. Den kan ikke konkurrere i betydning med de store kanalene lenger nord i Europa eller med den berømte Suezkanalen i Egypt. Men denne greske kanalen er likevel noe helt spesielt. Den forbinder Saronbukten ved Egeerhavet med Korintbukten, som løper ut i Det joniske havet og åpner veien til havnebyer i andre europeiske land. Den er derfor av umåtelig stor betydning for gresk økonomi.

I 1982 var det 100 år siden anleggsarbeidet på kanalen begynte i nyere tid. Ved denne anledning hadde greske aviser bred omtale av kanalens nytteverdi. Men vi ville gjerne vite mer om kanalen enn det vi kunne lese ut av presseomtalen. Derfor reiste vi en vakker morgen fra Aten for å avlegge et besøk i kanalselskapets hovedkontor i Isthmia ved Korint.

Kanaldirektøren tok imot oss og svarte på våre spørsmål. Han fremhevet særlig at forskjellige forbedringer kunne gjøre kanalen til «en imponerende menneskelig bedrift av enda større betydning, ikke bare for Hellas, men for Europa i det hele tatt». Han var også så vennlig å gi oss en oversikt over bakgrunnen for at denne viktige kanalen ble bygd.

Korints rikdom og Korinteidet

Korint var en berømt by i oldtiden. Den oppnådde sin storhet og rikdom takket være den smale landstripen som stenger mellom Det joniske havet og Egeerhavet. Hvordan det? Jo, før i tiden ble skipene halt over land tvers over eidet. De ble dratt langs en vei som ble kalt diolkos, og som var brolagt med sandstein og deretter belagt med plankebiter som var innsatt med fett. Derved unngikk skipene de farer som var forbundet med å seile rundt Peloponnes. Kapp Maléa på sørspissen av Peloponnes var et spesielt farlig punkt hvor det ofte var uvær og opprørt hav.

Du kan sikkert tenke deg at det ikke ble billig å dra skipene over det smale eidet, selv om det hadde mange fordeler. Kjøpmennene måtte betale høye havneavgifter, og dette var Korints viktigste inntektskilde.

Byen hadde også inntekter av at kjøpmennene oppholdt seg i Korint mens de ventet på å få skipene sine over eidet. Mange av dem hengav seg der til et liv i luksus og løsaktighet og hadde et stort pengeforbruk. De donerte også gaver til templene og ofret til de hedenske guder. Alt dette bidrog til at Korint ble en av de rikeste byer i oldtiden, en berømt by hvor vellysten rådde, og hvor Østens og Vestens laster møttes og smeltet sammen.

Gamle kanalplaner

Den korintiske tyrannen Periandros, en av de sju vise menn i det gamle Hellas, unnfanget i det sjuende århundre før Kristus en plan om å bygge en kanal gjennom dette smale eidet mellom Peloponnes og det greske fastland. Hvis en slik kanal ville føre til større skipstrafikk, ville den også føre til økte avgifter og dermed til at han fikk høyere inntekter. Likevel forkastet han planen. Hvorfor?

Det skyldtes frykt for å vekke gudenes vrede, for et orakelsvar fra Pythia i Delfi lød slik: «Utstyr ikke eidet med et tårn og gjennomgrav det heller ikke.» Det heter seg at det var prestene i de korintiske templer som stod bak dette orakelsvar. De fryktet at de ville gå glipp av rike donasjoner og gaver hvis det ble åpnet en kanal hvor skipene kunne passere raskt, for kjøpmennene ville da ikke lenger ha noen grunn til å oppholde seg i Korint.

Tanken på å bygge en kanal ble igjen brakt på bane i 307 f.Kr., denne gang av Demetrios med tilnavnet Bybeleireren. Men også han oppgav tanken, for de egyptiske ingeniørene han hadde tilkalt for å få arbeidet utført, påstod at det ville by på uoverstigelige problemer. De sa at vannivået ikke var like høyt i Korintbukten og i Saronbukten. De kom derfor med den advarsel at hvis eidet ble gjennomskåret, ville vannet fra Korintbukten flomme ut i Saronbukten og oversvømme området og utslette de nærmeste øyene.

Mislykkede byggeforsøk

Etter at Korint var blitt en romersk provins, la Julius Cæsar og senere Caligula planer om å gjennomskjære eidet. På grunnlag av disse planene satte Nero i gang arbeidet med å grave en kanal i 67 e.Kr., og han benyttet seg av 6000 slaver og straffedømte.

Dette forsøket ble imidlertid innstilt da Nero måtte vende tilbake til Roma i forbindelse med en oppstand mot ham. Ikke lenge etter døde Nero, og arbeidet med kanalen ble oppgitt. Senere gjorde Herodes Attikos og deretter bysantinerne visse tiltak for å skjære seg gjennom eidet. De klarte det heller ikke. Det samme gjaldt venetianerne. De begynte å grave, men oppgav det snart.

Kanalen blir endelig fullført

Men som du ser av bildet på side 25, er nå Korintkanalen et faktum. Hvordan ble den til slutt bygd? Etter den greske revolusjon i 1821 var Ioannis Kapodistrias, Hellas’ første president, klar over hvor viktig en Korintkanal ville være for utviklingen i Hellas. Han overlot arbeidet til en fransk ingeniør, men atter en gang måtte prosjektet oppgis — denne gang av økonomiske grunner.

Etter at Suezkanalen var blitt åpnet, vedtok endelig den greske regjering (i november 1869) en lov om «gjennomskjæring av Korinteidet». Denne loven ble flikket på med endringer og tillegg, og etter langvarige forhandlinger begynte omsider arbeidet på kanalen den 5. mai 1882. Det var stukket ut tre forskjellige traseer, men den som til slutt ble valgt, var interessant nok den som Neros ingeniører hadde bestemt seg for. Kast et blikk på bildet på side 25 en gang til og se hvordan kanalen tar seg ut nå når den er ferdig. Kan du forestille deg hvilken oppgave det var å gjennomføre dette prosjektet på den tiden, før århundreskiftet?

Kanalselskapets ledelse var meget forekommende og gav oss opplysninger om forskjellige detaljer i forbindelse med anleggsarbeidet. Vi fikk for eksempel vite følgende: Omkring 2500 arbeidere var engasjert i omkring ti år, og de benyttet seg av de beste maskiner som var tilgjengelige på den tiden. De gravde ut cirka 930 000 kubikkmeter jord og stein. Kanalen er omkring seks kilometer lang. Kanalsidene har en høyde på 76 meter over havoverflaten på visse punkter. Kanalens bredde er 25 meter ved havoverflaten og 21 meter på bunnen. Dybden er åtte meter. Den enorme oppgaven å skjære gjennom Korinteidet ble til slutt fullført, og åpningsseremonien ble holdt den 7. august 1893.

I den senere tid har omkring 10 000 skip benyttet kanalen hvert år. Det er ofte en fordel å benytte kanalen fordi det fører til reduserte brennstoffutgifter og til at verdifull tid blir spart. Det er også en fordel å slippe å seile rundt Peloponnes.

Dette er altså historien om Korintkanalen. Hvis du noen gang skulle komme til Hellas på besøk, anbefaler vi at du tar deg en tur til kanalen. Du vil kanskje bese ruinene etter oldtidens Korint, som er av stor interesse i bibelsk sammenheng, og kan da eventuelt ta en liten avstikker til kanalen. Den utgjør et imponerende skue, spesielt når skip er på vei gjennom den.

[Uthevet tekst på side 27]

I det sjuende århundre før Kristus ble det unnfanget en plan om å bygge en kanal gjennom det smale eidet