Barn i en voldspreget atmosfære

«HVERT år blir så mange som 6,5 millioner barn påført skade av foreldre eller andre familiemedlemmer. . . . Tusener av barn hvert år blir så alvorlig mishandlet av sine foreldre at de må få legebehandling. Ytterligere 700 000 blir berøvet mat, klær og husly, og mellom 60 000 og 100 000 blir mishandlet seksuelt.» — «U.S. News & World Report», 15. januar 1979.

Barnemishandling er virkelig et hjerteskjærende problem. I enkelte tilfelle lar foreldre sine frustrasjoner, sin sjalusi eller sitt sinne gå ut over barna ganske enkelt fordi de er svake og befinner seg i nærheten. Men i mange andre tilfelle går foreldre til den ytterlighet å skade barna når de gir dem noe de trenger — tukt. Familielivets vise og kjærlige Opphavsmann sier: «Tukt din sønn mens det ennå er håp.» «Ris og refsing gir visdom, men en gutt som får gjøre som han vil, fører skam over sin mor.» — Ordsp. 19: 18; 29: 15.

I sitt studium av barnemishandling oppdaget psykologen D. J. Madden at «barn kan føle seg undertrykt av for mye tukt eller forlatt av for mye lemfeldighet». Han forklarer: «Barn venter at foreldre skal ta avgjørelser. Når de ikke gjør det, tviler barna på om de kan stole på foreldrene. Og hvis barnet overtar, kan det bil den som tukter.»

«Våkn opp!» for 8. desember 1976 behandlet grundig barnemishandling og påpekte hva foreldre kan gjøre for å passe på at de ikke mishandler sine barn, selv om de gir dem den nødvendige tukt.

La oss imidlertid her konsentrere oss om hvordan barn blir påvirket av å være omgitt av en atmosfære av vold mellom ektefeller. Er det slik at barn som er vitne til slik mishandling, tar lærdom av det og således blir mer motivert til å unngå å mishandle sin kone eller ektemann når de blir voksne?

Når et barn ser at mor eller far blir mishandlet, blir dette inntrykket lagret i deres sinn. Senere, når han eller hun blir sinte som voksne, er det lett å vende tilbake til det mønster som han eller hun har sett i ungdomstiden. Kort sagt, vold avler vold. Tenk over eksemplet med John, en 26 år gammel mann som innrømmet overfor rådgivere at han gjentatte ganger hadde slått sin kone i løpet av deres sju år lange ekteskap. Da han var gutt, var bruk av vold vanlig i familien. Hans far drakk og angrep ofte moren, noen ganger med kniv. John sier om sin far: «Når jeg prøvde å legge meg imellom dem, kastet han meg mot veggen. Jeg sa til meg selv at dette aldri skulle skje i mitt hus. Morsomt, hva?» Tenk også over tilfellet med Sissels mann og sønn, som er omtalt på side 5.

Ja, undersøkelser viser at barn som blir oppdratt i en atmosfære av vold i hjemmet, ofte blir voldsomme selv. Dette bekrefter følgende bibelske sannhet, også i negativ forstand: «Lær gutten den veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel.» — Ordsp. 22: 6.

I «The Canadian» for 1. april 1978 skriver dr. Elle Cass: «Når et barn vokser opp i et hjem preget av vold og mangel på lykke, vil det benytte den voldsmodellen det har lært som et medlem av familien, når han eller hun skal løse problemer som en far eller en mor.» Lederen for et krisesenter for mishandlede kvinner i London i England sier: «Barn som kommer fra slike hjem, skaper gjerne slike hjem selv når de blir voksne. I enkelte tilfelle har vi kunnet spore vold i familien fem-seks generasjoner tilbake.» — «Foreldre & Barn», nr. 6/7, 1978.

Selv om det at en i barndommen er vitne til bruk av vold i hjemmet, ikke fører til at en senere blir en som mishandler sin hustru, sin ektemann eller sitt barn, får det tragiske følger. En undersøkelse foretatt i North Carolina av «barn som ikke er fysisk mishandlet, men som har foreldre som tyr til vold, påviste at 37 prosent av barna led av kronisk depresjon. . . . Ytterligere 40 prosent var plaget av angst, mens 25 prosent hadde fått behandling for psykiske forstyrrelser».

Familier med barn har derfor enda en grunn til å gjøre noe positivt for å løse problemet med vold i hjemmet eller forhindre at det oppstår. Hvis foreldrene overser dette behovet og barna blir nødt til å leve i en atmosfære av vold, er det godt mulig at de unge vil bli påført skader i følelsesmessig henseende, og det kan godt være at de vil bringe denne forferdelige plagen over i neste generasjon.