Kan døde bli brakt tilbake til livet?

KAN en som dør, bli brakt tilbake til livet? Mange nyhetsmeldinger fra forskjellige steder i verden forteller at det forekommer. Toronto-avisen Star for 20. februar 1976 hadde denne oppsiktsvekkende overskriften:

«Legene gjenopplivet gutt som hadde vært ’død’ i 105 minutter»

Den kanadiske avisen forklarte:

«En 16 år gammel gutt som var ’død’ i 105 minutter for tre uker siden, er nå ivrig etter å begynne på skolen igjen.

Edward Milligan falt sammen da han var på tur med klassen og gikk på truger. Hjertet slo ikke, han hadde ikke puls, og han pustet ikke på minst 105 minutter. . . .

Dr. Arnold Tweed, en spesialist ved [Selkirk sykehus], sa: ’Vi kjenner ikke til noe annet tilfelle da en pasients hjerte har vært ute av funksjon så lenge’ og pasienten har kommet seg uten noen merkbar hjerneskade.»

Mindre enn et år senere, den 20. januar 1977, kom New York-avisen Post med en enda mer oppsiktsvekkende melding. Avisoverskriften lød:

«Rekord: Gjenopplivet etter fire timer»

Meldingen fortalte om Jean Jawbone, en 20 år gammel indianerkvinne som tilhørte chippewa-stammen, og som var blitt funnet bevisstløs i en snødrive. Hun hadde ligget der i nesten to timer, og det i en temperatur på minus 36 grader celsius! Hjertet hadde stanset, og kroppstemperaturen var bare 24 grader celsius, over 13 grader under det normale! Post skrev:

«Legene gikk i gang med vedvarende hjertemassasje. De trykte ned brystbenet og utførte hjertekompresjon i to timer før de merket noe tegn til at livet var i ferd med å vende tilbake.

En kanyle ble ført inn i luftrøret for at en skulle kunne pumpe inn luft.

Til slutt gjorde de bruk av en sjelden teknikk som er kjent som peritonealdialyse, og som består i at en varm oppløsning blir sprøyet inn i bukhulen.

Etter at kvinnens kroppstemperatur hadde steget tilstrekkelig, ble en defibrillator brukt for å gi hjertet et elektrisk støt, slik at normale hjerteslag kunne gjenopprettes.

Hun gjenvant bevisstheten, var i stand til å snakke og ’oppførte seg akkurat som en som har vært bedøvet’, sa [dr. Brian] Pickering.

I går ’ventet frøken Jawbone bare på å få komme hjem’.»

Dette er virkelig bemerkelsesverdige eksempler på helbredelse. Og på grunn av den moderne legevitenskapelige teknikk er det sannsynlig at slike tilfelle vil inntreffe enda oftere i tiden framover. Men slike tilfelle av helbredelse kan bringe vanskelige spørsmål på bane, slik det framgår av en overskrift i San Diego-avisen Union for 1. oktober 1978:

«Spesielt tilfelle i Texas skaper problemer med hensyn til ’døden’»

Avisen forklarte:

«Roger Raglands forbausende tilbakevending til livet etter at han tilsynelatende hadde vært klinisk død i 12 timer, har gitt nytt liv til debatten om hvordan døden skal defineres, i Texas. . . .

’Alle de nevrologiske tegn på hjernedød var til stede,’ sa dr. James Lindley, som undersøkte den unge gutten på skadestuen på Brackenridge sykehus.

Legene hadde fått familiens tillatelse til å bruke tenåringens nyrer ved en transplantasjon og hadde lagt ham i en respirator for at blod- og luftsirkulasjonen skulle kunne fortsette gjennom kroppens vev. Familien hadde satt seg i forbindelse med et begravelsesbyrå.

Dagen etter ulykken la imidlertid nevrokirurgen Bryon Neely merke til bevegelser i Raglands ben og kunne deretter konstatere en viss hjernevirksomhet. . . .

Texas har nå ingen juridisk definisjon av døden. En slik lovgivning kunne bli ført fram for nasjonalforsamlingen når den kommer sammen i januar.»

Har disse menneskene virkelig vendt tilbake fra døden? Kan de gi de levende et innblikk i de dødes tilstand? Hva er i virkeligheten døden?