Katastrofale oversvømmelser

Rapport fra Brasil

DEN ærefryktinngytende kraft som vann representerer, er velkjent. Når denne kraften blir temmet, er den en nyttig tjener for mennesket. Men det hender at den plutselig og helt ukontrollert slippes løs med overveldende styrke.

I begynnelsen av året fikk Brasil erfare hvilken ødeleggende kraft vann kan være. Plutselig ble befolkningen i et område som er like stort som Frankrike, Belgia, Nederland og Portugal til sammen, grepet av panikk på grunn av oversvømmelser. «En av de verste naturkatastrofer i Brasils historie,» sa et blad. Hele staten Minas Gerais, en stor del av Espírito Santo, den nordlige delen av staten Rio de Janeiro og til slutt også Sør-Bahia ble alvorlig rammet. Da de to viktigste hovedveiene til den nordøstlige delen av Brasil ble oversvømt, ble landet delt i to.

Et øyenvitne beskriver hva som skjedde da han forsøkte å reise fra den nordøstlige delen av Brasil til São Paulo mens oversvømmelsene var på det verste.

I det rammede området

«Bussen vår ankom til Linhares i staten Espírito Santo. Det syn som møtte oss, var forferdelig. Det hadde regnet i omkring 40 dager, og regnet hadde anrettet kolossale ødeleggelser. Elven Doce hadde gått over sine bredder og feid vekk alt som lå i dens vei.

Langs elvebreddene steg vannet så hurtig at ingen hadde tid til å komme seg i sikkerhet. Hele bondegårder forsvant ganske enkelt.

Ville vi klare å ta oss fram til São Paulo? Militærpolitiet stoppet all gjennomgangstrafikk. Den viktigste hovedveien var blitt påført store skader. En rekke broer var blitt slått til pinneved av vannmassene. Vi gjorde et forsøk på å komme oss over elven i kano i håp om å kunne få tak i en buss på den andre siden, men det viste seg å være nytteløst.

Den ene dagen gikk etter den andre. Vi menn sov i bussen, mens befolkningen på stedet var så vennlig å la kvinner og barn få sove i deres hjem. Mange var uten penger. Én kvinne på bussen vår spiste ikke på to dager for å kunne kjøpe mat til sin sju år gamle datter. En annen tygget på en grønn avocado fordi pengene hennes hadde tatt slutt. Da vi ble klar over hvordan situasjonen var, bestemte vi oss naturligvis for å gjøre noe og begynte å samle inn penger og kjøpe mat til alle og melk til barna.

Det var sju busser som sto i Linhares. Det begynte å bli dårlig med mat i byen, og vi ble derfor bedt om å dra videre. Men passasjerene var redde. Til slutt var det en mann som hadde en forretning, som kom oss til unnsetning og lot oss få bruke hans lagerbygning, som lå omkring to kilometer utenfor byen. Her fikk vi matrasjoner som ble skaffet til veie av myndighetene.

Ventingen og usikkerheten, liklukten og lukten fra kloakkrør som var gått i stykker, skapte et spent forhold. Noen begynte å slåss, men det kom ikke til skyting på bussen vår. Andre var ikke så heldige. Etter fem dager sluttet vannet å stige, og vi fikk lov til å dra videre. Jeg takket Gud da vi var framme i São Paulo. Det var som om et mareritt endelig var over.»

De sørgelige følgene

I midten av februar ble antall døde anslått til over 300, men mange mente at dette offisielle tallet lå langt under det som virkelig var tilfelle. Ja, bare i Doce-dalen skal minst 330 ha druknet da elven steg og slapp løs de rasende vannmassene. Andre ble begravd da jordskred førte til at husene deres styrtet sammen. Av en befolkning i området på 14 millioner ble over åtte millioner direkte berørt av flommen.

Tap av liv kan naturligvis ikke regnes om i penger, men de materielle skader kom ifølge beregningene opp i mange millioner kroner. De offisielle tallene i forbindelse med offerne og ødeleggelsene for hele området er ufullstendige, men ifølge en melding fra sivilforsvarets kontor kan disse tallene over de ødeleggelser flommen forårsaket bare i staten Minas Gerais, bekreftes: 250 mistet livet, 172 400 mistet sine hjem, 16 000 hus og 712 broer ble ødelagt, 90 veier ble stengt, og 294 byer ble berørt av flommen. De totale ødeleggelsene i staten Minas Gerais alene kom opp i et beløp som tilsvarer over 570 millioner kroner.

Menneskekjærlighet

Selv om det forekom en del plyndring, og selv om enkelte utnyttet andre, var det mange som viste stor menneskekjærlighet. Myndighetenes mannskaper arbeidet utrettelig i unnsetningsarbeidet og for å skaffe til veie mat og medisiner.

Kristne tilsynsmenn i Jehovas vitners menigheter i Victória klarte å komme i kontakt med sine brødre i de områdene som var rammet av flommen. De samlet inn mat, klær og tepper, som de straks sendte av gårde, og etterlignet derved de første kristne. — Apg. 11: 29, 30; 12: 25.

Så snart menighetene i São Paulo og Rio de Janeiro hørte om katastrofen, begynte de å sende hjelp i form av penger, klær og tepper til sine ulykkesrammede kristne brødre. Så sant det var mulig, ble det ringt til alle menigheter som på en eller annen måte var berørt. Og en representant for Selskapet Vakttårnets kontor i São Paulo fløy til de katastroferammede områdene med midler fra et hjelpefond som var blitt opprettet.

Mat og klær ble delt med venner og naboer. Vitnene i Governador Valadares fikk spesielt ros av de lokale militære og sivile myndigheter for den ånd de la for dagen i en tid da området var rammet av en naturkatastrofe som en ikke hadde opplevd maken til. I én Rikets sal ble det tatt imot naboer som hadde fått sine hus ødelagt av flommen. En annen menighet brukte sin Rikets sal som et sted hvor en laget i stand og delte ut mat i samarbeid med myndighetene. Inntil den 13. februar hadde vitnene der skaffet til veie omkring 30 000 måltider ved å bruke sitt utstyr og råvarer som myndighetene stilte til rådighet. De erfarte at folk satte stor pris på denne massebespisningen.

De brasilianske myndigheter har siden da tatt ytterligere skritt for å komme befolkningen til unnsetning og bevilget et beløp som tilsvarer over 340 millioner kroner til krisetiltak. Men til tross for all denne hjelpen vil det kanskje ta flere år før de siste spor av flommens herjinger er blitt fjernet.

Finnes det en forklaring?

Værsituasjonen var høyst uvanlig, med oversvømmelser i de sentrale og østlige deler av Brasil, mens det var tørke i sør. Ingen kunne huske at noe lignende hadde hendt før. Men hva var årsaken til det som skjedde?

En bemerkelsesverdig melding som sto i O Estado de S. Paulo, sier at vitenskapsmennene er klar over «at menneskene frigjør altfor store mengder karbondioksyd ved å bruke kull og olje som brensel og ved å hogge ned skogene. Dette gjør at den varme som produseres av det sollys som trenger igjennom atmosfæren, ikke kan unnslippe, noe som igjen fører til at det lavere sjikt av atmosfæren blir varmet opp, slik at det blir mer regn i enkelte områder, mens andre områder blir hjemsøkt av tørke, og polarisen smelter».

Hva årsakene enn kan være, er det tydelig at for å unngå slike katastrofer trenger mennesket hjelp fra en kilde som kan kontrollere krefter som er større enn det selv er.

[Kart på side 17]

(Se den trykte publikasjonen)

BRASIL

OMRÅDER SOM BLE BERØRT AV OVERSVØMMELSENE