Vi betrakter verden

Bivirkninger av sterilisering

◆ En lege ved North Carolina universitet meldte nylig at en fjerdedel av de kvinner som blir sterilisert ved at egglederne brennes eller underbindes, blir plaget av bivirkninger. Disse innbefatter smerter og blødninger. Ewa Radwanska, som er lektor i obstetrikk og gynekologi, og som har undersøkt dette spørsmålet, har funnet at steriliserte kvinner i høyere grad er plaget av hormonforstyrrelser enn andre kvinner. Resultatet kan ofte bli en uregelmessig menstruasjonssyklus med lange perioder med blødninger. Hun påpekte at det tydeligvis er få pasienter og leger som tar bivirkningene i betraktning før de går i gang med sterilisering: «Jeg tror ikke at kvinner vanligvis blir gjort kjent med de negative ettervirkningene, som kan opptre til og med et år eller mer etter det kirurgiske inngrepet, og mange leger tar ikke de bivirkninger steriliserte kvinner forteller om, alvorlig.»

Dr. Niels Lauersen skriver i tidsskriftet Medical World News at det «er større sannsynlighet for at steriliserte kvinner skal plages av uregelmessige menstruasjonsblødninger, ofte ledsaget av smerter, enn det som er vanlig. Det ender kanskje med at en kvinne som får en masse problemer, til slutt får fjernet livmoren uten at dette skulle være nødvendig». Han sa også at «et stort antall» steriliserte pasienter angrer at de tok dette skrittet.

Når de gjelder vasektomi eller operativ fjernelse av et stykke av sædlederen, sier dr. Lauersen at én vitenskapelig undersøkelse viser at menn som underkaster seg et slikt inngrep, blir mer utsatt for å få hjerteanfall. Etter steriliseringen trenger sædcellene, som ikke kommer ut av kroppen ved normal uttømming, inn i blodstrømmen. Der setter de tydeligvis i gang en reaksjon som resulterer i produksjon av antistoffer. Disse framskynder tydeligvis igjen den prosess som resulterer i arteriosklerose eller forkalkning av årene, som kan føre til slag eller hjerteanfall. «Jeg ville ikke råde noen av vennene mine til å underkaste seg vasektomi,» sier han, «før det er blitt vist at operasjonen ikke øker risikoen for hjerteanfall.»

’Den største forskningsinnsats’

◆ Robert S. McNamara, tidligere forsvarsminister i De forente stater, kritiserte nylig de forhold at de industrialiserte land bruker stadig flere penger på det militære, og sa at de var mer ødeleggende enn til hjelp for sikkerheten i verden. McNamara, som nå er president i Verdensbanken, talte til en forsamling ved Chicago universitet. Han sa: «De offentlige utgifter til forskning som er knyttet til våpen og utvikling av våpen, nærmer seg nå 30 milliarder dollar i året, og en halv million vitenskapsmenn og ingeniører verden over bruker sine evner på dette.» Han tilføyde: «Det er en større forskningsinnsats enn den som er vigd noen annen virksomhet på jorden, og den sluker flere offentlige midler enn dem som blir brukt på energi-, helse-, undervisnings- og matvareproblemer til sammen. Gjennomsnittlig én av seks dollar som blir betalt i skatt, går til militære utgifter, og det betyr at skattebetaleren nå kan regne med at han i løpet av sin levetid vil bruke tre eller fire årsinntekter på rustningskappløpet.»

Altfor vulgært til og med for straffanger

◆ For en tid siden ble det arrangert en rockekonsert for fangene ved Northumberland Acklington fengsel i England. Men fangene forlot snart punk rock-gruppen, fylt av avsky. De sa at det hele vitnet om dårlig smak, og at de ikke klarte det skitne språket artistene brukte. Én fange klaget: «Jeg ble der bare i fem minutter — språket var avskyelig. Det er ingen grunn til at vi skulle behandles som tøffe gutter som liker banning og slibrigheter, bare fordi vi er blitt dømt for sosiale forbrytelser.»

På ski til Nordpolen

◆ Det sovjetiske nyhetsbyrået Tass meldte at en ekspedisjon på sju skiløpere dro på ski til Nordpolen og tilbakela en strekning på 1600 kilometer over det frosne Nordishavet. De sovjetiske skiløperne skal ha nådd fram til polen sunne og friske.

Italia: Færre prester

◆ På den årlige bispekonferanse i Vatikanet påpekte Monsignore Attilio Nicora, som er hjelpebiskop i Milano, at Italia har opplevd en nedgang i antall ordinerte prester på 58 prosent i løpet av de siste 12 årene. I 1966 ble, sa han, 918 italienske menn ordinert som prester, sammenlignet med bare 384 i 1978. Hva seminarer i Italia angår, sa han at antallet av dem hadde gått ned med 31 prosent.

Rekord når det gjelder rømninger?

◆ Ifølge de rapporter som foreligger, ser det ut til at Sverige leder i verden når det gjelder antall rømninger fra fengslene. I 1978 rømte hele 1726 fanger fra svenske fengsler — omkring fem hver dag! Det store antall fanger som får permisjon, men som ikke vender tilbake til fengslene, gjør ikke problemet mindre. Hele 3800 unnlot å vende tilbake i 1978.

Hyppigste dødsårsak i Norge

◆ Ifølge professor dr. med. Arne Nordøy ved Universitetet i Tromsø er hjertekarsykdommer den hyppigste dødsårsaken i Norge. Det er blitt foretatt hjertekarundersøkelser rundt om i landet, og disse har skaffet til veie omfattende vitenskapelig materiale som vil være av største betydning for den videre forskning. Det er blitt fastslått at høyt blodtrykk, høyt kolesterolinnhold i blodet og røyking øker risikoen for hjertekarsykdommer.

Flere selvmord blant barn og unge

◆ Professor dr. med. Nils Retterstøl, som er formann i «Nordisk planeringsgruppe for forskning omkring selvmord», sier at selvmord blant barn og ungdom har vist en voldsom økning i de senere år. Dette gjelder også de nordiske land. På spørsmålet om årsakene til slike tragedier sier Retterstøl blant annet: «Stoff og alkoholproblemer, flere oppløste hjem og kontaktløsheten i storbyen er nærliggende forklaringer.»

I våre naboland har en opplevd selvmord helt ned i førskolealderen. Slikt forekommer meget sjelden i Norge, sier professor Retterstøl. Hvert år begår imidlertid åtte av 100 000 mannlige tenåringer selvmord. Det er praktisk talt en tredobling av antall selvmord siden 1960.

Norske barn og TV-titting

◆ En undersøkelse av norske barns lytter- og seervaner som ble påbegynt i november i fjor, er nå avsluttet. Undersøkelsen omfattet 1250 barn i aldersgruppen tre til 14 år, og den viser at 33 prosent av alle norske barn hører radio daglig, og at hele 83 prosent av barna ser på fjernsyn en vanlig hverdag. Som regel tilbringer hvert barn daglig 80 minutter foran skjermen.