Vi betrakter verden

Det ’største jordskjelv i historien’

◆ Embetsmenn i Folkerepublikken Kina avslørte for en tid siden flere detaljer angående det katastrofale jordskjelv som rammet industribyen Tangshan i 1976. Amerikanske eksperter som var på besøk i landet, fikk høre at over tre fjerdedeler av byens 916 høyblokker enten raste sammen eller ble sterkt beskadiget. Jordskjelvet, som ble målt til 7,8 på Richters skala, ødela eller beskadiget også 480 kilometer med jernbanelinjer, 231 veibruer og 40 demninger. Det blir anslått at hele 750 000 mennesker omkom. Lederen for den amerikanske gruppen kalte jordskjelvet i Tangshan «den største jordskjelvskatastrofen i menneskehetens historie».

Det tryggeste transportmiddel

◆ Etter at et fly av typen DC-10 styrtet i Chicago i USA og over 270 mennesker ble drept, er det mange som har begynt å tvile på flysikkerheten. Det nasjonale sikkerhetsråd i USA hevder imidlertid fortsatt at en av de tryggeste måter å reise på er med de kommersielle flyselskaper. I løpet av et av de senere år hadde flyselskapene bare 0,04 dødsfall pr. 100 millioner passasjerkilometer, mens jernbanene hadde 0,05 dødsfall, bussene 0,13 og bilene 1,33 for det samme antall passasjerkilometer. Det er således gjennomsnittlig 33 ganger så farlig å reise med familiens bil som å fly med et kommersielt flyselskap.

Jorden — menneskets hjem

◆ I den danske avisen Berlingske Tidende skriver J. J. Kjærgaard om de amerikanske og sovjetiske vitenskapsmenns utforskning av planeten Venus. I den forbindelse sier han: «Det er et lykketreff at jorden er beboelig, antyder amerikanske vitenskapsmenn som har foretatt EDB-beregninger av hvordan livsforholdene har vært i de siste 4,5 milliarder år. Vår planet kunne lett ha kommet til å ligne Venus eller Mars. Den beboelige sone omkring en stjerne som solen er langt smalere enn hittil antatt. Bare ti millioner kilometer.» Hvis jorden på et bestemt tidspunkt under sin tilblivelse hadde vært nærmere solen, kunne den, ifølge forskerne, ha fått en het atmosfære av karbondioksyd med en topp av syreskyer i likhet med Venus. Og hvis den på et annet tidspunkt hadde ligget lenger ute i rommet, ville den ha blitt som Mars, som «meget godt kan ha et tykt ispanser under den tørre, støvete ørkenoverflaten». J. J. Kjærgaard sier til dette at «de nye opplysningene må legge en demper på de mest entusiastiske skjønn over antallet av sivilisasjoner i Melkeveien». — 8. desember 1978.

Det er ingen tvil om at jorden er en enestående planet. Ifølge Bibelen skyldes dette imidlertid ikke et lykketreff, men Guds vilje. Det sies der at Gud ’dannet jorden og gjorde den, at han grunnfestet den og ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk’. — Jes. 45: 18, EN.

Blodet — en individuell væske

◆ At det enkelte menneskes blod har et individuelt preg, framgår av undersøkelser som blir foretatt på Retsmedicinsk Institut ved Københavns Universitet. Forskerne holder på å studere små arvelig betingede variasjoner i sammensetningen av blodvæskens enkelte eggehvitestoffer og arvelige egenskaper i de røde og hvite blodlegemer. Hensikten er å utvikle nye analysemetoder til bruk i farskapssaker. «Når analysen av disse genetiske variasjoner kobles sammen med de klassiske blodtypebestemmelser og sammenligninger av visse ytre kjennetegn hos barnet og foreldrene, nærmer vi oss den situasjon hvor vi med nesten 100 prosent sikkerhet kan utelukke de menn som ikke er far til barnet. Det medfører også at når analysene ikke utelukker en mann, taler det positivt for at han må være barnets biologiske far,» sier lektor, lic. pharm. Mariann Thymann, som arbeider ved blodtypeavdelingen på Retsmedicinsk Institut.

Vin godt for hjertet

◆ Tre engelske leger har studert den mulige sammenheng mellom dødsfall på grunn av hjerteanfall og levevis i 18 industrialiserte land, deriblant Danmark. Ifølge det anerkjente legetidsskriftet The Lancet viser det seg rent statistisk at et land med stort vinforbruk har færre dødsfall på grunn av hjerteanfall. Det blir påpekt at det neppe er vinens alkoholmengde som virker «styrkende på hjertet», men snarere et eller flere av de mange hundre stoffer som gir vinen dens karakter. De tre legene anbefaler nå at en går i gang med grundige undersøkelser av vinens gode virkninger på den menneskelige organisme.

Atombombenes offer

◆ Hvor mange mennesker ble drept da det ble sloppet to atombomber over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki ved slutten av den annen verdenskrig? I årenes løp har det vært anslått forskjellige tall, deriblant et som ble oppgitt i 1976 av offisielle talsmenn fra de to byene. De sa at det anslagsvis var 140 000 som omkom i Hiroshima og 70 000 i Nagasaki. En ønsket imidlertid å få oppgitt mer nøyaktige tall for de to byene, og 38 forskere har derfor brukt to år på å samle nærmere opplysninger. Det de har kommet til, er at atom bombene krevde minst 190 000 dødsoffer i Hiroshima og minst 120 000 i Nagasaki. Likevel var disse atombombenes ødeleggelseskraft bare en brøkdel av den de kjernefysiske våpen som er tilgjengelige i dag, er i besittelse av.

Mysterium løst

◆ Et av verdens rikeste fiskefelter ligger i det kalde Beringhavet mellom Alaska og Sovjetunionen. Det har imidlertid lenge vært en gåte for vitenskapsmennene hvorfor dette kalde, ugjestmilde havområdet er gyteplass for så store fiskemengder. De forente stater og Sovjetunionen har derfor i forening forsket i flere år for å forsøke å løse mysteriet. Dette har de nå gjort ved å undersøke havstrømmene. De har oppdaget at en tidligere ukjent havstrøm beveger seg nordover fra Stillehavet og støter mot den nordamerikanske kontinentalsokkelen. Dette resulterer i at rike mineraler fra havbunnen blir skjøvet oppover, og det er disse mineralene som gir næring til livet i sjøen.

WHO går til angrep på røkning

◆ WHO, Verdens helseorganisasjon, har slått til lyd for et verdensomfattende forbud mot all form for tobakksreklame. Organisasjonen rettet for en tid siden et sterkt angrep mot røkning med den begrunnelse at røkning er en av de største årsaker til lungekreft, hjertesykdommer, bronkitt og fosterskader. WHO anbefaler at det blir gjort forente anstrengelser for å redusere røkning «til en privat beskjeftigelse for en minoritet av voksne som ikke er i stand til å avlegge denne vanen».