Galskap hos publikum

Det britiske bladet «New Scientist» skrev om hvordan idrettslivet i et land er et speilbilde av selve samfunnet, og sa blant annet: «Fotball tillater bare minimale uttrykk for aggressiv oppførsel [blant spillerne], men denne kamprollen ser ut til å ha blitt overført til tilskuerne. . . . De væpnede vaktene, piggtrådgjerdene og de underjordiske utgangene, som man på sine steder har funnet det nødvendig å ha for å beskytte spillere og fotball-ledere fra dem de er kommet for å underholde, minner om et sikkerhetssystem som hører mer hjemme i et fengsel.» Noe av denne galskapen hos publikum finner vi beretninger om i de siste årbøkene som er utgitt av «The Encyclopædia Britannica»:

«Beretningen om vold i forbindelse med fotball fortsatte i 1975, og det så ut til at England frembrakte de verste synderne . . . Men England hadde ikke noe monopol på denne moderne syken. I Santiago i Chile ble ikke mindre enn 19 spillere utvist den 25. juni, etter et slagsmål på banen, og spillerne kunne så ikke forlate banen det neste kvarteret fordi det haglet med stein fra tilskuerne. . . . Det ble også meldt om opptøyer andre steder i Sør-Amerika og i Italia.» — 1976, side 350.

1977: «Et biprodukt av stridene mellom forskjellige fraksjoner her i verden finner vi i den vold som omgir fotballen. Under en kamp i europamesterskapet i Cardiff [Wales], . . . kastet tilskuerne ølbokser inn på banen for å vise hvordan de mislikte noen avgjørelser den øst-tyske dommeren hadde tatt. . . . På Malta fikk flere spillere fengselsstraffer fordi de hadde kommet i slagsmål, og i Sør-Amerika døde en dommer etter at han var blitt angrepet av spillerne.» — Side 350.

1978: «Publikumsproblemene fortsatte verden over, og flere og flere land bygde gjerder for å holde pøblene på avstand fra banen. I Barcelona i Spania ble det bygd en vollgrav for 150 000 dollar for å holde publikum borte fra banen.» — Side 394.