Hawaiis musikalske «loppe»
Av «Våkn opp!»s korrespondent på Hawaii
EN LOPPE er noe som verken mennesker eller dyr setter pris på. Men på Hawaii har ordet «loppe» fått en annen betydning. Denne betegnelsen er svært nær knyttet til hawaierens naturlige kjærlighet til musikk. Du har kanskje hørt om ukulelen? Det er den som er Hawaiis musikalske «loppe»!
Dette lille, gitarformede instrumentet, som har fire strenger og er utstyrt med bånd på gripebrettet, har en fyldig tone og lager en vakker lyd. Det gjør seg godt som soloinstrument, særlig ved spill av musikk fra Hawaii. Men det lyder også vakkert sammen med den vanlige gitaren.
Selv om ukulelen nå blir høyt verdsatt av folk fra Hawaii i alle aldere og fra alle samfunnslag, er den ikke alltid blitt satt like stor pris på. Til å begynne med ble den karakterisert som «et grufullt portugisisk instrument» og omtalt på en hånlig måte av såkalte respektable mennesker som var vant til de tradisjonelle instrumenter.
Men hvorfor har den fått det merkelige navnet ukulele eller «loppe»? For at vi skal kunne forstå dette navnet, trenger vi noen bakgrunnsopplysninger.
Det var portugisiske sjøfolk og handelsmenn som til å begynne med tok denne lille gitaren med seg til Hawaii. Den ble egentlig gjort kjent og spilt på offentlig for første gang av en portugisisk immigrant, Joao Fernandes, i 1879, selv om den var blitt sett her tidligere. Ukulelen ble den gang kalt braginho, ettersom det første instrumentet av dette slaget var blitt laget i distriktet Braga i Portugal. Den ble også kjent som cavaquinhos, som betyr «lite trestykke».
Bakgrunnen for dens særegne navn
Fernandes var en stor virtuos. Han hadde underholdt sine medpassasjerer på den lange sjøreisen fra Madeira utenfor Afrika til Hawaii med en braginho som tilhørte en annen passasjer, som ikke kunne spille på den. Opprinnelig mente en at den bare kunne bli spilt sammen med et større instrument med fem strenger hvis det skulle bli harmoni.
En av de to versjonene av hvordan den lille gitaren fikk det merkelige navnet sitt, «loppe», dreier seg om denne mannens fantastiske evne til å spille på dette instrumentet. Han kunne spille en hvilken som helst sang etter å ha hørt den bare én gang. De lynrappe fingrene hans klimpret fram melodien. Snart var det slik at kongefamilien på Hawaii, kong Kalakaua, dronning Emma og den framtidige dronning Liliuokalani, bad om forestillinger, og det tok ikke lang tid før alle hawaiere var svært glad i dette importerte musikkinstrumentet.
En av etterkommerne av misjonærene sa at da hun kom til Hawaii i 1882, var braginhoen akkurat i ferd med å bli populær blant innbyggerne på øygruppen. Det er også interessant å legge merke til det hun sier om en meget dyktig engelsk musiker, Edward Purvis. Han skal ha vært med på å gjøre braginhoen berømt. Han kom til Hawaii i det samme året som Joao Fernandes, og det tok ikke lang tid før Purvis behersket den lille gitaren. Han ble så populær at han snart ble utnevnt til kammerherre ved kong Kalakauas hoff.
Den andre versjonen av hvordan ukulelen fikk sitt navn, dreier seg om Purvis. Han var liten og lett på foten. Folk fra Hawaii, som var større enn han, gav ham kjælenavnet «ukulele» eller «den lille tingen som hopper», det hawaiiske uttrykket for «loppe». Det gikk ikke lang tid før den lille gitaren som han hadde med seg, ble kjent som «ukulelen».
Etterspørsel etter «loppa»
Det ville være vanskelig å bevise hvilken av disse fortellingene som er mest autentisk. Men ironisk nok var det i 1910 at noen første gang hevdet at de hadde «oppfunnet» ukulelen. Dette var 31 år etter at noen hadde spilt på den for første gang på øygruppen. Som en skribent uttrykte det: «På dette tidspunkt hadde det enkle lille instrumentet oppnådd en slik popularitet og var så etterspurt at det kastet glans over opphavsmennene i stedet for å være årsak til kritikk.»
Nå var det en slik økende etterspørsel etter ukulelen at enhver som klarte å sette i gang å produsere den, ville ha et åpent marked. Hawaiis første ukulelemaker var en møbelprodusent som sluttet å produsere møbler bare for å kunne produsere ukuleler. Den gang kostet en ukulele omkring 25 kroner.
Tre menn hadde rett til å gjøre krav på at de hadde oppfunnet ukulelen, på grunn av det de hver for seg hadde bidratt med. Men ingen av dem ble rik på ukuleleproduksjonen. Selv om hver av dem produserte dette instrumentet før 1910, var det bare en av dem som gjorde krav på å være oppfinneren, og i det året var han den eneste av disse opprinnelige tre som fortsatt produserte ukuleler. Sønnene hans hadde også anlegg når det gjaldt å lage ukuleler. På dette tidspunkt var det lille instrumentet svært populært på Hawaii. Turister kjøpte med seg den musikalske «loppa», og ordrer strømmet inn fra De forente stater. Ukuleleproduksjonen fikk et oppsving, og mange begynte å produsere ukuleler for å kunne møte denne økende etterspørselen.
Under den første verdenskrig gikk ukulelesalget strykende, men i 1920-årene døde ukuleledilla ut. Gradvis sluttet ukuleleprodusentene på Hawaii å lage ukuleler. I dag er det bare noen få igjen. Men de få som fortsatt opprettholder produksjonen, er svært stolte av sine produkter. Ofte bruker de de vakreste treslagene og de treslagene som gir det lille instrumentet den beste resonans og de beste toneegenskaper. Et materiale som er av særlig god kvalitet, er Hawaiis høyt verdsatte koatre. Det er interessant å legge merke til at én produsent lar en døv person teste resonansvibrasjonen i hvert instrument.
Maskiner blir brukt i svært liten utstrekning når en skal lage ukuleler. Hver og en av dem er et verk fra en kunstners hånd. Selv om en standardukulele har 14 bånd, finnes det en produsent som også lager et instrument med 18 bånd for en fremtredende soloartist. Denne virtuosen kan spille hva som helst fra hula-hula-musikk til solopartier i symfonier. Og det finnes flere andre slike talentfulle menn. Den lille «loppa» som opprinnelig ble avvist som verdiløs som soloinstrument, har altså funnet sin plass i musikkverdenen.
Lett å spille
Fordi det er så lett å spille ukulele, er det mange som er svært ivrige etter å skaffe seg en. En kan ofte se skolebarn som kommer hjem fra skolen klimprende på en ukulele mens de har skolebøkene under armen. Ja, på mange skoler på Hawaii kan en faktisk få gratis ukuleleundervisning. Den lille gitaren er en yndlingssuvenir for tusener av turister som besøker øygruppen Hawaii hvert år.
La meg illustrere hvor lett det er å lære noen få grunnleggende akkorder. Du holder ukulelen i armkroken på høyre arm (hvis du da ikke er keivhendt) og griper om ukulelehalsen ved å legge venstre tommelfinger på baksiden av halsen og holder hånden ut fra den. Du kan godt bruke et filtplekter når du spiller, men de fleste hawaiere bruker pekefingeren. I tilknytning til noter bruker en de samme akkordnavnene som i forbindelse med gitarmusikk.
Ta nå en titt på illustrasjonen. De vertikale linjene representerer strengene og de horisontale linjene båndene. Når en skriver musikk, skriver en ikke fingertallene, men bare notene. Vi bruker imidlertid tallene her for å gjøre det enklere. La oss spille noe i C-dur. I denne tonearten er det akkordene C, G7 og F som er mest brukt. Slik skrives de i akkorddiagrammer (men ikke med tall inne i ringene, slik som vi gjør det her):
I det eksemplet som følger her, forutsetter vi at melodien (de vanlige notene) spilles på et soloinstrument. Du skal akkompagnere ved hjelp av de akkordene som står over notene. Skråstrekene viser hvor mange ganger du skal slå en bestemt akkord. Sett i gang!
Det var da vel ikke så vanskelig, var det vel? Det tar naturligvis tid å lære å beherske noen flere akkorder og tonearter og å bruke ukulelen som soloinstrument.
Det instrumentet som for lenge siden ble omtalt som det lille, ’grufulle portugisiske instrumentet’, er nå et instrument som folk fra hele verden liker, og som de forbinder med Hawaii. Ja, innfødte hawaiere er sterkt følelsesmessig knyttet til det og omtaler det som sitt eget instrument. Men du kan også glede deg over Hawaiis musikalske «loppe».
[Bilde på side 24]
(Se den trykte publikasjonen)
C
3
G7
1
2
3
F
1
2
[Bilde på side 24]
(Se den trykte publikasjonen
On Top Of Old Smoky
C F F F
/ / / / / / / / / / / /
On top of Old Smok — — y — — — — all
F C C C C
/ / / / / / / / / / / / / / /
cov — ered with snow — — — — — — — I lost my true
G7 G7 G7 G7 C C
/ / / / / / / / / / / / / / / / / /
lov — — er — — — — came court — inʼ too slow — — — — —