Øyer under utforming
«HAWAII.» Hawaii-øyene blir gjerne forbundet med et tropisk paradis, solrike strender og behagelige passatvinder. Men var du klar over hvor bemerkelsesverdig isolert disse øyene er? Hvis du finner fram et kart, ser du at Hawaii ligger midt ute i det nordlige Stillehavet — omtrent så langt vekk fra fastlandet som det er mulig å komme. Kanskje du da begynner å lure på: «Hvordan oppstod det øyer på dette stedet? Tror forskerne at det vil bli dannet flere øyer i framtiden? Hva kan disse øyene fortelle oss om selve den jorden vi har under føttene våre?»
Hawaii-arkipelet
De fleste som besøker Hawaii, blir kjent med rekken av åtte øyer som strekker seg fra nordvest mot sørøst; de største av disse er Kauai, Oahu, Molokai, Lanai, Maui og Hawaii. Den mindre Niihau ligger vest for Kauai, og Kahoolawe ligger sørvest for Maui. Øya Hawaii, som også kalles Big Island, har et flateinnhold på over 10 000 kvadratkilometer, mens den lille Kahoolawe bare utgjør 117 kvadratkilometer. I tillegg omfatter øyrekken 124 småøyer, som strekker seg enda lenger mot nordvest. Midway, som ligger i nærheten av rekkens nordvestlige endepunkt, befinner seg nesten 2500 kilometer fra Big Island. Småøyene består stort sett av koraller og sand og har et totalt flateinnhold på bare åtte kvadratkilometer. Noen bruker treffende nok betegnelsen Hawaii-arkipelet om hele øygruppen.
Når vi tar i betraktning at de store og de små øyene hviler på brede fundamenter som gjennomsnittlig rager mer enn 4000 meter over den omkringliggende havbunnen, går det etter hvert opp for oss at de bare er synlige topper av enorme fjell. Målt fra havbunnen er faktisk Mauna Kea og Mauna Loa på øya Hawaii omkring 10 000 meter høye. Det betyr at de i en viss forstand er verdens høyeste fjell!
En øy blir til
La oss se nærmere på øya Hawaii. Geologer har fastslått at Big Island består av fem store, sammenvokste vulkaner. De fleste besøkende kjenner de tre største — Mauna Kea, som blir betraktet som sovende og kan skilte med det høyeste punktet på Hawaii, 4205 meter over havet, Mauna Loa, som er 4169 meter høy og er den største vulkanen på Hawaii med hensyn til volum, og Kilauea, som er den yngste vulkanen og ligger på sørsiden av øya. I tillegg danner vulkanen Kohala øyas nordvestlige spiss, og Hualalai rager over Konakysten.
Hver vulkan har vokst ved at det tusenvis av ganger har strømmet ut lava som har bygd seg opp lag for lag. Utbruddene begynner under vann, der lavaen raskt blir avkjølt så den får en skorpe og størkner til tungeformede masser, som ligner stabler av puter der de ligger oppå hverandre. Når den voksende vulkanen kommer over vannflaten, får lavastrømmene et annet utseende. Vulkanologene bruker de hawaiiske ordene «pahoehoe» om strømmer som har glatt og bølgende overflate, og «aa» om lava som er grov og klumpete. Vulkanen blir til et bredt, svakt skrånende fjell med en form som ligner på de skjoldene som ble brukt av soldater i det gamle Romerriket. Det oppstår store kratre i vulkanens topp når magma, smeltet steinmasse, blir slynget ut eller trekker seg tilbake fra hulrom nær overflaten. Magmakammeret inni vulkanen øver dessuten et trykk. På grunn av trykket blir en del av vulkanen presset ut mot havet, og det oppstår store kløfter. Til slutt, slik tilfellet var med Mauna Kea, får en skjoldvulkan mer eksplosive utbrudd, noe som fører til at den blir oversådd med kjegleformede hauger av vulkansk aske.
Mauna Loa og Kilauea har vist seg å være noen av de mest aktive vulkanene i verden. Ut fra det som er blitt fortalt av innfødte hawaiere, misjonærer, forskere og andre, blir det anslått at Mauna Loa har hatt 48 utbrudd siden 1832, og at Kilauea har hatt over 70 utbrudd siden 1790. Disse utbruddene har hatt en varighet på alt fra noen timer til flere år. Det lengste dokumenterte utbruddet var en lavasjø i kratret Halemaumau på Kilauea, som var aktiv nesten kontinuerlig fra tidlig på 1800-tallet til 1924. For tiden har Kilauea et utbrudd som har vart siden januar 1983; det har av og til frambrakt imponerende fontener av ild og elver av lava som har rent ut i havet.
Fordi lavaen fra vulkanene på Hawaii stort sett er tyntflytende, har de fleste utbruddene vært bare mildt eksplosive eller ikke eksplosive i det hele tatt. Men i sjeldne tilfeller blir grunnvannet blandet med magma, og da oppstår det dampeksplosjoner. I 1790 tok et slikt utbrudd livet av omkring 80 mennesker da en gruppe innfødte krigere og deres familier ble innhyllet i varme gasser og brennende aske som ble spydd ut fra Kilauea.
Øyer i bevegelse
Ifølge historiske opptegnelser fra de siste 200 årene er det bare de to sørøstligste øyene, Hawaii og Maui, som har hatt aktive vulkaner. Dette gåtefulle forholdet fikk forskere til å se nærmere på øyrekkens geologiske historie. Innleiret i lavaen finnes ørsmå mengder av en radioaktiv form av kalium og dette grunnstoffets spaltningsprodukt, argon, som forskerne kunne måle i laboratoriet for å anslå bergartenes alder. Ved hjelp av slike undersøkelser fant de en systematisk økning i alder fra øy til øy i nordvestlig retning gjennom hele Hawaii-arkipelet, og forskjellene spente over mange millioner år.
Vulkanutbruddene på Hawaii har altså funnet sted i den sørøstlige delen av øyrekken. Betyr det at magmaboblen under øyene har beveget seg? Faktum er at geologene har påvist at magmaboblen, som de omtaler som en varm flekk, er stasjonær. Derimot har bunnen av Stillehavet, stillehavsplaten, beveget seg over den varme flekken og ført øyvulkanene bort fra den, som når steindunger blir fraktet på et transportbånd. Den samme bevegelsen får stillehavsbunnen til å støte mot de tilgrensende kontinentalplatene og andre deler av havbunnen, noe som forårsaker mange av de store jordskjelvene som inntreffer langs ytterkantene av Stillehavet. Hvis du bor på Hawaii, har boligen din flyttet seg omkring 7,5 centimeter nordvestover siden i fjor!
Forskerne tror at andre varme flekker som den som ligger under Hawaii, er opphav til mange av vulkanene rundt om i verden, både på land og i havet. De fleste av disse varme flekkene ser også ut til å forårsake vandrende utbrudd, noe som betyr at jordoverflaten sannsynligvis har forskjøvet seg der du bor også.
Nye øyer dannes . . .
Siden det har tatt hundretusener av år å danne de store vulkanene på Big Island, skulle vi kanskje vente at øya har beveget seg vekk fra den varme flekken i løpet av denne tiden. Det burde da oppstå nye vulkaner og øyer over den varme flekken etter hvert som den kommer i kontakt med uberørt havbunn. Har det allerede dukket opp en mulig etterfølger til vulkanene på Big Island?
Ja, det har det. Et vulkansk aktivt fjell, Loihi, vokser fram sør for øya Hawaii. Men tro nå ikke at det snart kommer opp av havet. Det må fortsatt vokse 900 meter til, noe som kan ta titusenvis av år.
. . . og gamle øyer brytes ned
De store vulkanske skjoldene og den forrevne lavaen som Hawaii-øyene består av, gir et villedende inntrykk av at øyene aldri kommer til å synke ned i havet igjen. Men småøyer og undersjøiske fjell nordvest for Hawaii forteller noe annet. Sandbankene og korallrevene ved øyene Midway og Kure hviler for eksempel på store vulkanske fjell som har topper som nå befinner seg mange titalls meter under havoverflaten. Hvorfor forsvinner vulkanske øyer?
Øyene gir gradvis etter for jevn erosjon på grunn av overflatestrømmer, bølger og andre krefter. Øyene synker også under sin egen vekt fordi havbunnen blir trykt ned. Bratte klipper langs sidene av noen øyer vitner om en annen prosess som bryter ned vulkanske øyer, nemlig skred. Sonarbilder av øyenes undersjøiske sider viser at det har foregått skred som strekker seg flere titalls kilometer utover på havbunnen.
En varm flekk i virksomhet
På øya Hawaii kan turister som besøker Hawaii Volcanoes National Park, med egne øyne se landskaper som er i stadig forandring på grunn av en varm flekks vulkanske virksomhet. Forskere ved Hawaiian Volcano Observatory, som ligger på kanten av kratret Kilauea, overvåker igangværende og truende utbrudd. Deres undersøkelser har gitt oss større innsikt i hvordan vulkaner oppfører seg, og hvordan jordoverflaten beveger seg. Med ærefrykt må vi erkjenne at mektige geologiske krefter har formet Hawaii-arkipelet — denne vakre øyrekken midt ute i Stillehavet.
[Kart på side 25]
(Se den trykte publikasjonen)
Hawaiiøyene
Niihau
Kauai
Oahu
Molokai
Lanai
Maui
Kahoolawe
Hawaii
[Rettigheter]
Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.
[Bilde på side 24]
En rekke fontener av ild i en kløft på Kilaueas østside
[Bilde på sidene 24 og 25]
Et utbrudd på Kilauea
[Rettigheter]
Vulkaner: Dept. of Interior, National Park Service
[Bilde på side 25]
En elv av lava på Mauna Loa
[Bilde på side 26]
Et teppe av ild på Mauna Loa
[Rettigheter]
Øverst til venstre og nederst til høyre: Dept. of Interior, National Park Service
[Bilde på side 26]
En fontene av ild fra et utbrudd på Kilauea
[Rettigheter]
U.S. Geological Survey
[Bilde på side 26]
Lavasjø på Kilauea
[Rettigheter]
Øverst til venstre og nederst til høyre: Dept. of Interior, National Park Service