’Jeg skulle ønske at jeg var så flink til å spille!’

JON sitter avslappet ved pianoet og lar et vell av toner strømme ut fra instrumentet. De lyse akkordene han spiller i diskanten med høyre hånd, gjør melodien rikere, og de stødige akkordene i bassen skaper fyldighet og dybde. Innimellom krydrer han spillet med utfyllende toner og raske løp over tangentene, og det får musikken til å sprudle. Adrian, Brian og Brett liver opp med de elektriske gitarene sine, mens Steve gjør det hele komplett med sine bløte saksofontoner.

Denne livfulle musikken ansporer tilhørerne til å synge med begeistring og følelse. Musikken er så smakfullt arrangert og så behagelig for øret at tilhørerne får lyst til å yte sitt ypperste idet de synger med. Det er ikke så rart at noen utbryter: ’Å, jeg skulle ønske at jeg var så flink til å spille!’

Har du også følt det slik når du har lyttet til noen som er dyktig til å traktere et instrument? Kanskje du også mismodig har sagt: ’Jeg greier aldri å bli så flink til å spille.’ Men hvordan vet du det? Har du noen gang prøvd å lære å spille et musikkinstrument?

Hvem kan lære å spille?

Noen har i høyere grad enn andre naturlig anlegg for musikk. Men i virkeligheten kan alle som er i stand til å lære å lese og skrive, også lære å spille et instrument. Betingelsen er imidlertid at du må ha et virkelig ønske om å kunne spille et instrument og skape vakker musikk. Det kan ikke bare være et forbigående innfall. Du må være forberedt på at det koster arbeid.

Alle blir ikke like dyktige til å lese og skrive, og det samme er selvfølgelig tilfellet med musikk; ikke alle vil nå det samme nivå med hensyn til ferdighet og til å spille med følelse og uttrykksfullhet. Men hvis du har glede av å lytte til musikk, kan det å lære å spille et instrument ikke desto mindre åpne en helt ny verden for deg. Forskjellen mellom å spille og å lytte til musikk er like stor som forskjellen mellom å delta i et ballspill og bare å være tilskuer.

Nå for tiden finnes det to metoder for å lære å spille et instrument. Den ene legger vekt på at man skal lære å lese noter og øve seg i skalaer før man begynner å spille melodier. Mange nybegynnere mister imidlertid interessen når de bruker denne metoden. En alternativ metode er å hjelpe eleven til å spille enkle melodier etter gehør, slik at han blir kjent med instrumentet. Dette kan oppmuntre ham i tilstrekkelig grad til at han får et ønske om å lære musikkteori og å lese noter.

Er jeg for gammel?

«Jeg ville nok svært gjerne lære å spille et instrument,» sier 46 år gamle Roslyn, «men det er ingen vits i å prøve å lære det i min alder.» Er det slik du også føler det? Og er det i virkeligheten slik det er? Er det bare de unge som kan lære å beherske et instrument? Nei, egentlig ikke. I musikkens verden som vel som på alle andre områder er dette ordtaket gyldig: «Ingen er for gammel til å lære.»

Det er sant at de unge har smidige fingrer og er vitebegjærlige og vanligvis lærer raskt. Frédéric Chopin, som var et vidunderbarn, gav sin første pianokonsert da han var sju år gammel. Fiolinisten Yehudi Menuhin gav sin første offentlige konsert i den modne alder av åtte år! Men de utgjør naturligvis unntakene.

Pianisten Jon, som ble omtalt tidligere, begynte å lære å spille piano da han var åtte år, men han sier: «Jeg må innrømme at det etter bare noen få måneder ikke lenger hadde nyhetens interesse, og jeg fortsatte bare fordi moren min insisterte på det. Nå er jeg imidlertid veldig glad for at hun var så bestemt.» Jon er selvfølgelig ikke alene om å mislike endeløs øving. Dette er en av de største hindringene som unge musikkelever må overvinne, særlig de første månedene, da det virker som om de ikke kommer noen vei med leksjonene.

Eldre mennesker er på den annen side ofte mer besluttsomme og motivert. Det har de nytte av i forbindelse med det som er helt nødvendig for å lykkes — regelmessig, daglig øving. Hva det å være for gammel til å lære angår, kommer en universitetsprofessor med denne oppmuntrende uttalelsen: «Folk vil fortsette å vokse i intellektuell henseende uansett hvor gamle de blir, når de lever et rikt liv og fortsetter å bruke sine evner.» Det blir sagt at Arturo Toscanini, som alltid dirigerte etter hukommelsen, lærte et operapartitur utenat — hvert ord, hver note og hvert tegn for alle sangerne og instrumentene — da han var 85 år gammel.

Å velge det rette instrumentet

Gitaristen Brett kommer med dette rådet: «Bry deg ikke med å lære å spille et instrument som du ikke er glad i. Du vil aldri gå helt og fullt inn for å lære og øve hvis du ikke er virkelig tiltrukket av det spesielle instrumentet du har valgt.» Det er et fornuftig råd. Hvilket av alle de instrumentene du har lyttet til, ønsker så du å spille?

Mange unge er i likhet med Brett fengslet av gitaren, som uten tvil er vår tids mest populære instrument. En gitar kan brukes til å akkompagnere en sang, den kan gi rytme og harmoni til melodier som spilles av andre instrumenter, og den kan brukes alene. En annen fordel med gitaren er at man lett kan ta den med seg overalt, både innendørs og utendørs. Å lære seg grunnleggende akkorder og grep er forholdsvis enkelt, og en vanlig gitar er ikke særlig dyr.

Tangentinstrumenter, for eksempel piano og elektronisk orgel, er også svært populære. Dem kan man lære å spille ved å få undervisning av en lærer eller ved hjelp av et av de mange enkle kursene som finnes. Selv om man ikke kan bære med seg et piano, er det ikke uvanlig at det finnes et der hvor venner samles. Å akkompagnere venner som synger sammen, er bare en av de tingene som gjør at også nybegynnere kan ha glede av å spille et slikt instrument. Det finnes også elektroniske orgler med innebygd rytmeboks og spesielle musikalske effekter. Og så har vi trekkspillet, som har knapper for venstre hånd som frembringer bassakkorder. Etter bare noen få leksjoner kan man vanligvis spille enkle melodier på disse instrumentene.

Det finnes imidlertid et vidt spekter av forskjellige musikkinstrumenter ved siden av dem vi kjenner best. De blir gjerne delt inn i fire kategorier: treblåsere, messingblåsere, slaginstrumenter og strengeinstrumenter. De mest kjente treblåserne er: fløyte, pikkolofløyte, obo, klarinett, fagott og saksofon. Blant messingblåserne har vi: trompet, valthorn, trombone og tuba. Slaginstrumentene omfatter: trommer, cymbaler, xylofon, tamburin og pauker. Og strengeinstrumentene omfatter: harpe, mandolin, gitar og instrumentene i strykerfamilien — fiolin, bratsj, cello og kontrabass.

Mange er svært betatt av den vakre musikken som kan frembringes på strengeinstrumenter, og da særlig på fiolinen. Men du bør huske at det er nødvendig med godt gehør for å lære å spille fiolin eller et av de andre instrumentene i strykerfamilien. Det er fordi strykeinstrumentene ikke har bånd eller tangenter, slik gitaren og pianoet har. For å spille rent må du plassere fingrene nøyaktig på de riktige stedene på strengene, og du må bruke øret til å kontrollere at tonene blir som de skal være.

Hvis du skal spille et messingblåse- eller treblåseinstrument, må du ha sterke, friske lunger, slik at du kan sørge for en jevn strøm av luft. På alle messingblåseinstrumenter blir tonene frembrakt ved at man lar leppene vibrere mot munnstykket. For å spille et treblåseinstrument må du lære å bruke et sett klaffer samtidig som du må sørge for at det går en jevn strøm av luft gjennom instrumentet.

Folk flest tenker på cymbaler, skarptrommer, stortrommer, pauker og så videre som instrumenter som bare skal sørge for rytme og for at musikken går i riktig tempo. Men så enkelt er det ikke. I tillegg til å ha god rytmesans må en som skal spille slaginstrumenter, lære seg mange tekniske ferdigheter for å kunne bli dyktig til å bruke de forskjellige instrumentene. En god trommeslager er til stor nytte for ethvert orkester.

Hvilke mål bør du sette deg?

Har du tenkt å begynne å lære å spille et musikkinstrument? Husk da at du ikke må sette deg for høye mål eller bruke for mye tid til å prøve å komme så nær det perfekte som mulig. Hvis du gjør det, kan du lett miste likevekten og begynne å bruke verdifull tid på en ufornuftig måte.

Konklusjonen er: Du kan lære å spille et instrument. Du blir kanskje ingen virtuos, og du blir kanskje heller ikke ’så flink til å spille’ som andre, men du kan bli flink nok til at både du selv og dem som lytter til deg, har glede av den musikken du frembringer.

[Uthevet tekst på side 21]

’Folk vil fortsette å vokse i intellektuell henseende uansett hvor gamle de blir, når de fortsetter å bruke sine evner’