Vi betrakter verden
Forbudet mot Jehovas vitner i Argentina opphevet
◆ Militærregjeringen i Argentina opphevet i januar forbudet mot Jehovas vitner i landet. Det var den 31. august 1976 at de argentinske myndigheter forbød Jehovas vitner å utøve sin religion i Argentina. Ifølge en melding i Dagbladet (8. januar 1981) gav det argentinske innenriksdepartementet ingen forklaring på beslutningen om å innføre større religionsfrihet i landet. I 1980 hadde Jehovas vitner i Argentina tross forbudet en økning på sju prosent og et høydepunkt i antall forkynnere på 36 050.
Pavens dilemma i Afrika
◆ Et problem som pave Johannes Paul II ble stilt overfor på den reisen han for en tid siden foretok til Afrika, var hvor langt hans kirke hadde gått med hensyn til å tilpasse seg lokale ekteskapsskikker. «I mange deler av de indre strøk,» melder New York Times, «lever prester og biskoper i polygami. En belgisk teolog i hovedstaden hevdet forleden dag at det ikke dreier seg om polygami i ordets egentlige forstand, men, ifølge kirkens egne ord, om ’konkubinat’. Når det gjaldt en prest, sa han, ble flerkoneri aldri formelt brakt i orden.» Teologen sa også: «Alle er klar over at det ikke er tillatt for en prest å ha hustruer, så det forekommer ingen seremoni.»
På den annen side har paven på det kraftigste forsvart sølibatet. Ironisk nok er både det standpunkt som kirkeledere i Afrika har inntatt, og det standpunkt Vatikanet har inntatt, i strid med Kristi lære og Bibelen. Polygamister og slike som lever sammen uten å være gift, begår ekteskapsbrudd og/eller utukt. De burde bli støtt ut fra menigheten — og slett ikke tjene som prester eller biskoper. Og, sier norsk katolsk oversettelse av 1938: «En biskop [skal] være ulastelig, en hustrus mann» — ikke nødvendigvis leve i sølibat. — 1. Tim. 3: 2, 12; 4: 3; Matt. 19: 9; 1. Kor. 5: 9—13.
Mer ’human’ krigføring?
◆ Under en konferanse i Genève i Sveits hvor 72 nasjoner var representert, ble det laget utkast til en traktat angående regler for krigføring. Den skal angivelig gjøre krigene mer skånsomme mot sivilbefolkningen. Ifølge traktaten skal det for eksempel være forbudt å slippe brannbomber mot sivile konsentrasjoner og å gjøre bruk av dødsfeller som er anbrakt i en «tilsynelatende uskadelig transportabel gjenstand». Den franske avisen Le Monde sa imidlertid: «Dette forsøket på å ’humanisere’ krigføringen har hurtig funnet sine begrensninger. De eneste våpen som det er blitt forbudt å gjøre bruk av ’under noen som helst omstendigheter’, ser ikke ut til å finnes i noen kjente arsenaler.»
I samsvar med den nye traktaten, sier avisen, «kan en uten noen som helst skamfølelse legge miner rundt et militært mål og til og med plassere dødsfeller i utstyr som brukes i feltkjøkkener». Traktaten «tar ikke for seg kjemiske våpen (som hovedsakelig består av nervegass), som det på det nåværende tidspunkt blir lagt stor vekt på», sier Le Monde. «Det vil være nokså betenkelig å trekke den slutning på grunnlag av dette at de kriger som blir utkjempet i dag . . . vil bli mer ’humane’.»
Våpen til de fattige
◆ Selv om de to supermaktene i 1980 brukte mer av de 500 milliarder dollar (2,5 billioner kroner) som var bevilget til våpen, enn de andre nasjonene, har den største økningen i våpenutgiftene inntruffet i de land som har minst råd til det. I løpet av de siste ti årene har militærbudsjettet i industrilandene økt med 5,8 prosent (i stående priser). Men den britiske avisen The Guardian melder at militærutgiftene i ’den tredje verden’ økte med gjennomsnittlig 107,1 prosent — nesten 20 ganger så hurtig! Det er blitt anslått at de forskjellige lands regjeringer nå bruker åtte ganger så mye bare til utforskning av nye våpen som de bruker til å løse energiproblemene.
«Piltdownsammensvergelsen»
◆ Dr. Stephen Jay Gould, som er historiker ved Harvard, hevder i en artikkel i bladet Natural History at den kjente jesuittpresten Pierre Teilhard de Chardin var med på «piltdownforfalskningen», «det mest berømte og oppsiktsvekkende falskneri i det 20. århundres vitenskap».
Det hele begynte i 1912 da amatørarkeologen advokat Charles Dawson hevdet at han hadde funnet apelignende rester av et menneske i nærheten av Piltdown i Sør-England. Men i 1953 beviste britiske vitenskapsmenn at piltdownmennesket var en forfalskning. Radiometriske dateringsmetoder viste at kraniet stammet fra et moderne menneske. Kjeven skrev seg fra en orangutang. Tennenes tyggeflate var filt til, og knoklene var preparert og farget for å se gamle ut. Gamle dyreknokler fra fjerne land var blitt plassert på det samme stedet for ytterligere å gi inntrykk av alder.
I lang tid mente en at Dawson hadde vært alene om falskneriet, men Gould hevder at de undersøkelser han har foretatt, viser at Teilhard, som på det tidspunkt nettopp var blitt ordinert til prest og studerte paleontologi, hadde vært med på «piltdownsammensvergelsen». Gould sier at noen av de knoklene som ble funnet ved Piltdown, stammer fra andre land, hvor Teilhard hadde samlet forskjellige deler under tidligere reiser. Gould hevder også at Teilhard i brev som han sendte til en av de vitenskapsmennene som avslørte falskneriet, løy for å skjule at han hadde vært med på bedrageriet.
Myndighetene støtter biodynamisk dyrking
◆ I USA har to forskjellige instanser, landbruksdepartementet og forskningsrådet The National Science Foundation, foretatt visse undersøkelser i forbindelse med biodynamisk dyrking. Resultatene taler til fordel for biodynamisk dyrking. Ifølge New York Times fant én gruppe i sin undersøkelse av 69 gårdsbruk i 23 stater at «de nesten alle var effektive, produktive og vitenskapelig forsvarlige, og at de utgiftsmessig kunne konkurrere med tradisjonelle gårdsbruk». I en annen sammenligning av 51 gårdsbruk, melder Times, fant forskerne at «selv om pengeverdien av avlingene var lavere ved biodynamisk dyrking, var utgiftene til gjengjeld 36 prosent mindre enn ved tradisjonell dyrking. . . . gårdbrukere som drev med biodynamisk dyrking, brukte bare 40 prosent av den energi som er nødvendig på gårdsbruk hvor en gjør bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler». I artikkelen sies det også at disse oppdagelsene «har ergret og forbløffet noen av dem som driver tradisjonelt gårdsbruk [med bruk av kjemiske midler]».
Historien gjentar seg i Brasil
◆ I Brasil finner det fortsatt sted sammenstøt mellom innfødte indianerstammer og hvite nybyggere under omstendigheter som minner om det som skjedde i Vesten i De forente stater i gammel tid. Indianerne hevder at de hvite gradvis trenger seg inn i deres områder, og at det blir reagert altfor langsomt på deres bønner om hjelp. Etter en massakre i september i fjor ble det sendt politimenn med maskingeværer inn i området for å holde fred. Men som bladet Veja sier: «Bare en endelig fastsettelse av grenseskjell mellom de hvites eiendom og indianernes vil hindre fortsettelsen av en krig som andre land var hjemsøkt av i det forrige århundre, og som i dag bare overlever i nostalgiske wild westfortellinger.»
Spytt helbreder
◆ En kan ofte se dyr slikke sine sår eller skrammer. Flere vitenskapsmenn som har foretatt forskjellige undersøkelser under ledelse av dr. Michael Young ved Florida universitet, mener at de vet hvorfor: spytt inneholder et stoff som virker helbredende. Stoffet er et protein og betegnes som en «nervevekstfaktor». Når et åpent sår ble tilført dette stoffet, enten av vitenskapsmenn ved forsøk eller ved at det sårede dyret eller andre dyr slikket det, ble det helbredet fire — fem ganger så hurtig. Forskere i Australia forteller at når mus under forsøk ble hindret i å slikke sine sår, grodde sårene mye langsommere enn de som ble slikket. En vet om at andre dyr og også mennesker har dette stoffet i sitt spytt. Det blir nå gjort forsøk for å finne ut om en kan bruke det til fremstilling av et medikament som fremmer helingen av sår etter operasjoner og i forbindelse med alvorlige forbrenninger og andre skader.
Astrologer i kirken
◆ Storkyrkan i Stockholm ble åpnet for astrologer den 28. september i fjor, forteller Dagens nyheter. Kjente astrologer fikk i noen timer forkynne sitt budskap for hundrevis av tilhørere. Ludvig Jönsson, som var ansvarlig for arrangementet, mente at «kirken måtte ta de åndelige strømningene alvorlig og åpne en dialog». Noen prester har imidlertid protestert, og erkebiskop Sundby har stilt seg tvilende. En av de kvinnelige prestene nektet å delta. «Det er en avart av vitenskapen som ikke hører hjemme i kirken,» sa hun. I avisartikkelen ble det også pekt på at astrologi stammer fra det gamle Babylon.
Klossete ransmenn
◆ «For annen gang i løpet av to dager,» melder New York-avisen Post, «har en væpnet ransmann skutt av seg en finger og etterlatt den på ransstedet som et spor for politiet.» Noen skyteglade forbrytere i New York har tydeligvis hastverk med å prøve sine våpen «i praksis» før de har lært å bruke dem. Begge de klossete ransmennene havnet på sykehus.
’Ingen jomfruer igjen’
◆ En undersøkelse som er foretatt ved Johns Hopkins universitet av professorene Melvin Zelnik og John Kantner, viser at omkring 50 prosent av de 10,3 millioner unge kvinner mellom 15 og 19 år som bor i De forente stater, har hatt kjønnslig omgang uten å være gift. Prosentdelen har økt til nesten det dobbelte siden Zelnik og Kantner begynte sin undersøkelse i 1971. Zelnik sier: «Det som tidligere talte til fordel for å være jomfru . . . er borte.» En elev i siste klasse ved en high school i Louisiana sa om de pikene som nå gikk i første og annen klasse på den samme skolen: «Når de er ferdig med skolen her, vil det ikke være noen jomfruer igjen. » Én av følgende av denne umoralen er: Hvert år blir én million amerikanske piker i tenårene gravide; den største økningen skjer blant dem som er under 14 år. En annen følge er at kjønnssykdommer er svært utbredt blant de unge; 25 prosent av de én million nye tilfelle av gonoré som blir rapportert i året, inntreffer blant dem.
Stadig færre katolske prester
◆ «En undersøkelse som den romersk-katolske kirkes biskoper i Canada har foretatt, viser at institusjonen plages av alderdom,» sier Toronto-avisen Star. Oversikten viser at 82 prosent av alle de katolske prestene er over 40 år, og mange av dem nærmer seg pensjonsalderen. Ifølge meldingen i Star utgjør imidlertid «de som skal erstatte dem, det vil si de som er under 30 år, bare 2,4 prosent. . . . I betraktning av at altfor få menn begynner på presteseminarer, viser resultatene av undersøkelsen at krisen på grunn av mangelen på menneskemateriell er langt mer alvorlig enn en hittil har trodd».
Saskatoon-avisen Star-Phoenix sier for eksempel: «I løpet av de siste fem årene har det bare vært ordinert to katolske prester i året i Edmonton, sammenlignet med over ti hvert år for 20 år siden. I år vil ingen prester blir ordinert. Pastor Mike McCaffrey, som er rektor ved Newman teologiske seminar i den nærliggende byen St. Albert, . . . sier at kirken ikke bare trekker til seg færre, men også ringere kandidater til prestegjeringen.»
En annen prest, Les Drewicky ved St. Josephs katedral i Edmonton, mener at mangelen på prester er et symptom på en alvorligere sykdom: «Det grunnleggende problem er at kirken som helhet — hver enkelt kristen — er i ferd med å miste misjonstanken.» Han kalte situasjonen i den katolske kirke «en troskrise».