Mikrobølgene — hvor farlige er de?
DET har lenge vært kjent at mikrobølger, som blant annet kan steke kjøtt i en ovn, også kan ødelegge vev i menneskekroppen. Dette vil skje hvis vevet blir utsatt for sterk nok stråling i et tilstrekkelig langt tidsrom og ved visse spesielt gjennomtrengende frekvenser.
Linsen i øyet er for eksempel spesielt følsom overfor varme fordi den mangler et effektivt sirkulasjonssystem som kan avkjøle den. Usedvanlig sterk mikrobølgevarme kan derfor ødelegge proteinet i øyelinsen. Det som skjer, er det samme som når varme får eggehvite til å stivne.
Andre organer som er spesielt følsomme overfor varmeskade fra kraftige mikrobølger, er magen, tarmene og urinblæren. Det er også tilfelle med testiklene, ettersom sædvæsken bare kan dannes ved temperaturer som er lavere enn kroppens temperatur. Kraftige doser av mikrobølger kan føre til døden, smertefulle brannskader, blindhet, sterilitet og mage- og tarmproblemer.
Måling av mikrobølger
Vitenskapsmennene måler mikrobølgene etter deres energitetthet, det vil si etter den mengde energi som hvert sekund strømmer gjennom et felt av en bestemt størrelse. Vitenskapsmenn i den vestlige verden trodde at alvorlige skader på grunn av sterk varme bare kunne oppstå ved energitettheter på 100 milliwatt (100 000 mikrowatt) pr. kvadratcentimeter eller mer. En antok at en tiendedel av dette tallet eller ti milliwatt (10 000 mikrowatt) pr. kvadratcentimeter burde være et trygt tall. En anbefalt sikkerhetsmargin på 10 000 mikrowatt pr. kvadratcentimeter ble således godtatt på arbeidsplassene i De forente stater i midten av 1950-årene. Med mindre avvikelser ble denne normen også godtatt av Canada, Storbritannia, Forbundsrepublikken Tyskland, Nederland, Frankrike og Sverige.
I 1971 ble den tillatte lekkasje fra mikrobølgeovner i De forente stater ved lov fastsatt til 1000 mikrowatt pr. kvadratcentimeter ved en avstand på fem centimeter på det tidspunkt da ovnen ble solgt, og til 5000 mikrowatt pr. kvadratcentimeter i løpet av produktets levetid. Nøyaktig de samme kravene for strålingsfare gjelder her i landet. Disse normene var basert på den tro at det ikke var fare for å bli utsatt for mikrobølger med mindre strålingen var svært kraftig.
Forskningsresultater fra Sovjetunionen
Mens vitenskapsmenn i de vestlige land studerte virkningene av kraftige mikrobølger, begynte det å komme inn rapporter fra Sovjetunionen og en rekke andre østblokkland som pekte på de kumulative virkningene på dem som i løpet av lengre tid ble utsatt for mindre kraftig mikrobølgestråling, den slags stråling som ble betraktet som ufarlig i de vestlige land. Især Sovjetunionen har utført et banebrytende forskningsarbeid på dette området. Landet begynte å studere spørsmålet allerede i 1930-årene.
De sovjetiske forskerne fant at mikrobølger ikke bare kunne forårsake skade på grunn av for sterk varme, men at de også kunne har virkninger som ikke ene og alene kunne skyldes for sterk varme. Og disse virkningene kunne registreres hos personer som var blitt utsatt for stråling på under 10 000 mikrowatt pr. kvadratcentimeter, den anbefalte sikkerhetsmarginen på arbeidsplasser i USA. Sovjetrusserne trakk den slutning at den vestlige sikkerhetsmarginen, som var basert utelukkende på virkninger av sterk varme, var for høy, altfor høy, til å være trygg.
Sovjetunionen og en rekke andre européiske land foreskrev derfor strenge retningslinjer med tanke på å beskytte de arbeidere som ble utsatt for mikrobølgestråling. Den tillatte strålingsmengde på arbeidsplassene i Sovjetunionen er således ti mikrowatt for en arbeidsdag på åtte timer og opptil 100 mikrowatt i løpet av en periode på to timer, mens det i USA er tillatt at arbeiderne blir utsatt for en stråling på 10 000 mikrowatt! Sovjetrussiske arbeidere må bruke beskyttelsesbriller så snart de blir utsatt for en mikrobølgestråling på 1000 mikrowatt pr. kvadratcentimeter, den lekkasjemengde som blir tillatt fra mikrobølgeovner i USA og også her i landet. Og i Polen må gravide kvinner ikke utsettes for mikrobølgestråling på arbeidsplassen på grunn av frykt for at det kan føre til defekter hos barnet.
På grunn av det forskningsarbeid som er blitt utført i en årrekke i disse landene, har en kunnet påvise funksjonsendringer i nervesystemet, hjertekarsystemet og blodomløpet hos slike som er blitt utsatt for svært små mengder mikrobølgestråling. Dette er blitt kalt «mikrobølgesyken», noe som blir betraktet som et spesielt klinisk begrep. Noen av symptomene på denne sykdommen kan være hodepine, smerter i øynene, irritabilitet, svimmelhet, engstelse, følelsesmessig ustabilitet, urolig søvn, tretthet, depresjon, glemsomhet, nedsatt effektivitet, tap av appetitten, manglende konsentrasjonsevne, hjerteproblemer (det kan være at hjertet slår uregelmessig eller langsommere enn før), håravfall, forandringer i blodtrykket, forstørrelse av skjoldbruskkjertelen, nedsatt funksjon i de endokrine kjertler, økt mottagelighet for infeksjonssykdommer, hjertebank, pustebesvær og skjelving i armer og ben.
Forsøk med dyr som er blitt utsatt for svak mikrobølgestråling, bekrefter de mulige farene. Disse forsøkene har vist at svak mikrobølgestråling har nedsatt den fysiske utholdenhet og hemmet vektøkningen, bevirket forandringer i blodtrykket og i hjertevirksomheten, endret immunreaksjonene, redusert mengden av magesaft og forårsaket dødfødsler eller alvorlige medfødte defekter.
De vestlige land revurderer sine bestemmelser
Disse meldingene ble vanligvis betraktet med en viss skepsis i de vestlige land helt til midten av 1970-årene. På det tidspunkt ble det i De forente stater gjort systematiske forsøk på å gjenta de forsøkene som var blitt gjort i Sovjetunionen og i en rekke andre østblokkland, for å få avgjort hvorvidt den sikkerhetsmargin på 10 000 mikrowatt som en hadde der i landet, var rimelig eller ikke, og for å finne ut om en kunne oppdage de samme virkninger av svak stråling som forskerne i de østlige land sa at de hadde registrert.
Selv om ikke alt forskningsarbeidet er fullført, har det kommet fram nok til at det i høy grad er grunn til å trekke de vestlige sikkerhetsmarginenes forsvarlighet i tvil. En rekke land, deriblant Sverige, har i den senere tid innført strengere forskrifter, og andre land overveier å følge deres eksempel. USA ventes å komme med strengere forskrifter om kort tid.
New York Times for 26. februar 1980 hadde overskriften «Mikrobølgetruselen bringer World Trade Centers TV-tårn i fare». Artikkelen trakk fram en rekke eksempler på striden i forbindelse med sikkerhetsforskriftene for mikrobølgestråling og sa:
«En er bekymret for de 1,5 million menneskene som besøker observasjonsplattformen på det andre tårnet . . . og for de kontorfolkene som arbeider i de ni øverste etasjene . . .
Myndighetenes oppgave er blitt forverret på grunn av uenigheten blant vitenskapsmennene om hva som er et akseptabelt nivå ved mikrobølgeoverføringer. Resultatet er blitt at verken de føderale myndigheter eller byens myndigheter ennå har fastsatt noen forskrifter hva dette angår.
De undersøkelser som er blitt foretatt i de senere uker, har vist at de øverste etasjene vil bli utsatt for over 360 mikrowatt — eller 360 milliondeler av en watt — av mikrobølgestråling pr. kvadratcentimeter . . . En diplomatisk krangel av dimensjoner ble følgen da det amerikanske ambassadepersonell i Moskva protesterte mot at sovjetisk avlyttingsutstyr hadde utsatt dem for 18 mikrowatt.
Arbeidstilsynet og helsemyndighetene har anbefalt at industriarbeiderne ikke blir utsatt for mer enn 10 000 mikrowatt, men forskjellige føderale forskningsgrupper studerer spørsmålet, og både offentlig ansatte og private vitenskapsmenn venter at marginene, spesielt med hensyn til hvor mange watt offentligheten kan bli utsatt for, vil bli satt mye lavere.»
Artikkelen nevnte så en vitenskapsmann som anbefalte at publikum ikke blir utsatt for mer enn 100 mikrowatt, og en annen vitenskapsmann som anbefalte at sikkerhetsmarginen skulle settes til under 50 mikrowatt.
En rekke amerikanske laboratorier har meldt om uheldige virkninger selv når folk er blitt utsatt for svakere mikrobølger. Noe av det de har funnet ut, blir nevnt i rammen på neste side, under overskriften «Hva vitenskapsmennene finner ut», sammen med en del andre opplysninger.
Hva betyr alt dette?
Det er nokså stor uenighet om hvordan resultatene av de undersøkelser som er blitt foretatt, skal tolkes. Én ting er i hvert fall sikker: Mikrobølger har en uheldig virkning på både dyr og mennesker ved nivåer som tidligere ble betraktet som ubetydelige i de vestlige land. Noe som gir grunn til bekymring, er det forhold at en stor del av verdens befolkning kanskje allerede blir utsatt for en slik grad av stråling hver dag.
Det det er uenighet om, er hvor stor fare denne virkningen representerer. Enkelte vitenskapsmenn påpeker at det er stor forskjell mellom en biologisk virkning og en biologisk fare. Små mikrobølgemengder kan således ha en virkning på både mennesker og dyr. De kan for eksempel redusere evnen til å utføre oppgaver. Men hvor alvorlig er denne virkningen?
En talsmann for den amerikanske regjering sa: «Ingen bør unødig utsette seg for noen grad av stråling. Problemet er at mye av den strålingen folk er utsatt for — fra mikrobølgeovner, fjernsynssendere og hva det måtte være — kommer fra apparater som kan gjøre mye nyttig, og som folk ønsker de skal utføre.»
Men er det virkelig risikoer forbundet med å bli utsatt for svake mikrobølger i lengre tid? Sovjetrussiske vitenskapsmenn og vitenskapsmenn i andre østblokkland, som har studert dette spørsmålet i betraktelig lengre tid enn de vestlige lands vitenskapsmenn, har allerede kommet til at virkningene av små strålingsmengder av mikrobølger hoper seg opp. De tror dessuten at det ikke lar seg gjøre å oppheve disse virkningene hvis en person har vært utsatt for stråling i lengre tid enn mellom to og seks år.
Det er nå også en rekke amerikanske vitenskapsmenn som er svært bekymret på grunn av de mulige farene ved mikrobølger. «Den risiko dette utgjør for befolkningen, er i virkeligheten ikke kjent,» innrømmer en regjeringsrapport angående mikrobølger. «Det kan gjelde spesielle grupper, men det kan godt gjelde hele befolkningen.» Den amerikanske vitenskapsmannen som i 1950-årene foreslo 10 000 mikrowatt som en trygg sikkerhetsmargin på arbeidsplassene, har siden innrømmet at den «i høy grad trenger å revurderes», ettersom den «ble vilkårlig fastsatt».
Øyenspesialisten dr. Milton M. Zaret, som er knyttet til Bellevue medisinske senter ved New York universitet, og som lenge har studert de biologiske virkningene av mikrobølger, kommer med denne advarselen: «Farene kan ikke understrekes sterkt nok fordi de fleste av de ikke-ioniserende strålingsskader oppstår umerkelig; de gjør seg vanligvis ikke gjeldende før de har vært latente i flere år, og når de så gjør seg gjeldende, er en sjelden klar over hva slags virkninger det er.»
Hva er så trygge sikkerhetsmarginer for mikrobølger? «Jeg har ingen anelse om hva som er en trygg sikkerhetsmargin,» innrømmer Zaret selv. «Jeg tror ikke noen i verden vet hva som er en trygg sikkerhetsmargin»
Det vil derfor være forstandig å utvise forsiktighet når en er i nærheten av utstyr som avgir mikrobølgestråling, noe som vil bli behandlet mer inngående i neste nummer av dette bladet.
[Ramme på side 15]
HVA VITENSKAPSMENNENE FINNER UT
● USA’s marine sier at «den mikrobølgestråling marinepersonellet blir utsatt for, er et akutt problem», og at «selv svake doser sannsynligvis vil redusere effektiviteten hos vakthavende personell i viktige stillinger».
● En undersøkelse som ble foretatt av USA’s marine, viste en betraktelig reduksjon av evnen til å utføre enkel addisjon hos frivillige forsøkspersoner når de ble utsatt for små mengder mikrobølger.
● Under ett forsøk ble noen rotter lært opp til å skyve noen stenger for å få tak i mat. Etter seks måneders trening var de i stand til å skyve stengene riktig i 80 prosent av tilfellene. De ble så utsatt for mikrobølger på 5000, 10 000 og 15 000 mikrowatt pr. kvadratcentimeter i 30 minutter. Deres evne til å skyve stengene riktig ble redusert til under 50 prosent. Når de så ikke lenger ble utsatt for mikrobølger, kunne de igjen utføre oppgaven like godt som tidligere.
● Johns Hopkins universitet i USA har undersøkt spørsmålet om hvorvidt det er en forbindelse mellom mikrobølgestråling og kreft hos mennesker. Det er noen som tror at det kan vise seg å være tilfelle. Dr. James M. Sontag ved det nasjonale kreftinstitutt i Bethesda i Maryland sier: «Jeg ville ikke holde det for usannsynlig. Det er sant at mikrobølger er ikke-ioniserende og derfor ikke antas å være kreftfremkallende. Men ultrafiolett lys er også ikke-ioniserende, og det kan forårsake kreft,» påpekte han. «Det er på den måten folk får hudkreft.»
● Professor Carpenter ved Tufts universitet skrev: «Vi har tydelig påvist at mikrobølgestråling har en akkumulerende, skadelig virkning på øyet, slik at stråling som i seg selv ikke er skadelig, kan få virkelig alvorlige følger hvis noen blir utsatt for den tilstrekkelig ofte.»
● En rekke veteraner i USA’s væpnede styrker har levert inn søknad om å bli dimittert, idet de har hevdet at de er blitt kampudyktige på grunn av at de har pådratt seg grå stær og andre linsedefekter som følge av at de stadig er blitt utsatt for små mengder av mikrobølger (fra 1000 til 10 000 mikrowatt pr. kvadratcentimeter) mens de har gjort tjeneste. Noen av søknadene er blitt avslått, men flere er blitt innvilget.
● «To ansatte i New York Times som har arbeidet med kopiering av videobånd ved videoterminaler, har fått grå stær i bemerkelsesverdig ung alder (29 og 35),» meldte New York Times for 6. mars 1978.
● Ikke-ioniserende stråling har vist seg å skape forandringer i hjernens elektriske aktivitet.
● Et forsøk som ble foretatt med frivillige ved USA’s marine, viste at triglyceridnivået i blodserumet steg abnormt i ni at ti tilfelle dagen etter at forsøkspersonene var blitt utsatt for stråling fra et svært lavfrekvent magnetfelt.
● En melding fra det amerikanske luftforsvar sier at «smerter i mellomgulvet og/eller kvalmefornemmelser til sine tider kan opptre ved så små strålingsmengder som mellom fem og ti milliwatt pr. kvadratcentimeter».
[Bilde på side 13]
Er det 107 meter høye TV-tårnet på toppen av World Trade Center en mikrobølgefare?