Del 7
Hvorfor begynner folk å bruke vanedannende stoffer?
«FORSKJELLIGE amerikanske undersøkelser viser overraskende nok at husmødre fra den hvite middelklassen er de som i første rekke misbruker beroligende midler.» — Maclean’s.
HVA FÅR FOLK TIL Å BEGYNNE MED RUSMIDLER?
Det er interessant å merke seg at dyreforsøk viser at «avhengighet av vanedannende stoffer ikke så mye er en kjødets svakhet som en reaksjon mot stress, isolering og ensomhet . . . Den ensomme, den mislykkede, den som føler at han befinner seg nederst på den sosiale rangstigen, er den som er mest tilbøyelig til å bli en regelmessig bruker av vanedannende stoffer, og som høyst sannsynlig vil bli avhengig av dem». — Lederartikkel i Toronto-avisen Star.
Dr. Stanton Peele, som har skrevet boken Love and Addiction, støtter dette synet. Han sier at ’det eneste alternativ til avhengighet er å ta ansvaret for seg selv; den eneste kuren er forståelsen av hva en selv er verd’.
«Alle bruker vanedannende stoffer. Det kan være far som kommer hjem etter å ha drukket noen flasker øl, eller mor som får legen til å skrive ut en resept på valium, ’så hun kan klare seg gjennom dagen’ . . . Vi er mer likegyldige enn vi var for ti år siden. Foreldrenes sløvhet er virkelig helt utrolig akkurat nå.» — Sosialarbeider.
BESKYTT DINE BARN VED Å SETTE ET GODT EKSEMPEL
En kanadisk undersøkelse blant 14 000 studenter i Ontario viste at det i høy grad er en sammenheng mellom stoffmisbruk og familieliv.
«Hvis moren hver dag bruker lovlig ordinerte beroligende midler, er det tre og en halv gang så stor mulighet for at barna hennes vil bruke marihuana, fem ganger så stor mulighet for at de vil bruke LSD eller amfetamin, sju ganger så stor mulighet for at de vil bruke ulovlige beroligende midler, og ti ganger så stor mulighet for at de vil bruke opiater.»
På den annen side var «de familier med minst risiko [hvor få barn hadde narkotikaproblemer] . . . ikke ettergivende, men var glad i hverandre og hadde det moro sammen. Faren var sterk, og moren var øm og hengiven, og begge var kjærlige. Foreldrene hadde en religion, de visste hva de trodde, og var ikke redd for å la barna vite hvilke verdinormer de fulgte. Barna hadde sine plikter å utføre; de måtte være inne til bestemte tider og ble tuktet. Foreldrene var interessert i alt det de foretok seg. Faren var ikke alkoholiker, og moren var ikke tilbøyelig til å bruke beroligende midler. Foreldrene var gode tilhørere som tok hensyn til sine barns ønsker, men som tydelig viste at det var de som traff den endelige avgjørelsen». — Toronto-avisen Star.