Fordelene ved morsmelk

Av Våkn opp!s medarbeider i Nigeria

TENK deg en form for spedbarnsmat som er delikat og lettfordøyelig, som inneholder alle de næringsstoffer de små trenger for å vokse og utvikle seg, som er en «vidundermedisin» ved at den både forebygger og helbreder sykdom, som ikke koster noe, og som familier overalt på jorden lett kan få tak i.

Lyder dette utrolig? Det finnes faktisk et slikt produkt. Det er riktignok ikke blitt utviklet av forskere som arbeider i industrien. Det vi sikter til, er morsmelk.

Opp gjennom historien har menneskene betraktet denne formen for næring som en livsnødvendighet for spedbarn. I Bibelen fortelles det for eksempel at da faraos datter fant spedbarnet Moses, lot hun søsteren hans gå av sted og hente en ’kone som gav bryst’, og som kunne fostre ham opp. (2. Mosebok 2: 5—9) Senere var det vanlig blant velstående grekere og romere å ansette ammer som kunne gi spedbarna morsmelk. Men i de senere tiår har det noen steder vært en dramatisk nedgang i antall barn som får morsmelk, delvis på grunn av reklame som har fått mange mennesker til å tro at morsmelk ikke er så bra som spedbarnsmat som er utviklet ved hjelp av moderne teknologi. Nå er tendensen i ferd med å snu fordi flere og flere mødre forstår at «bryst er best».

Den beste ernæringen

Har vitenskapen klart å utvikle noe som overgår Skaperens innebygde system for spedbarnsernæring? Neppe. Fra UNICEF (De forente nasjoners barnefond) kommer følgende uttalelse: «Morsmelk uten tilleggsføde er den best mulige mat og drikke for spedbarn i de fire til seks første månedene.» Morsmelk inneholder alle de proteiner, vekststimulerende stoffer, fettstoffer, karbohydrater, enzymer, vitaminer og sporstoffer som barnet må ha for å oppnå en sunn vekst i livets første måneder.

Morsmelk er ikke bare den beste ernæringen nyfødte kan få; morsmelk er også den eneste ernæringen de trenger. Verdens helseforsamling erklærte i mai 1992 at «i løpet av de fire til seks første månedene er det normalt ikke behov for noen annen mat eller væske enn morsmelk, ikke engang vann, for at spedbarnet skal få dekket sitt ernæringsbehov». Morsmelk inneholder nok vann til å slokke barnets tørst også i et varmt og tørt klima. Å gi ekstra vann eller sukkerdrikker på flaske er ikke bare unødvendig, men kan også få barnet til å slutte å die helt, ettersom spedbarn vanligvis foretrekker flaske framfor bryst fordi det er lettere å suge på flaske. Etter noen måneder må en selvfølgelig gradvis utvide barnets kosthold med andre former for mat og drikke.

Det finnes ingen morsmelkerstatning som inneholder en så ideell og allsidig blanding til fremme av spedbarns sunne vekst og utvikling. Boken Reproductive Health—Global Issues sier: «Forsøk på å erstatte morsmelk har ikke lykkes. Den historiske litteratur over emnet spedbarnsernæring er full av vitnesbyrd om at flaskebarn løper en langt høyere risiko når det gjelder smitte og underernæring, enn brystbarn.»

Morsmelk redder liv

Ifølge WHO (Verdens helseorganisasjon) kunne en million tilfelle av spedbarnsdød verden over ha vært unngått hvert år hvis alle mødre utelukkende gav barna sine morsmelk de fire til seks første månedene. I UNICEFs tilstandsrapport om verdens barn for 1992 heter det: «I fattige strøk er risikoen for å dø av diaré 15 ganger høyere for et flaskebarn enn for et barn som utelukkende får morsmelk, og risikoen for å dø av lungebetennelse er fire ganger høyere.»

Hvorfor er det slik? En av grunnene er at melkepulveret ofte blir tilsatt for mye vann, som dessuten er urent, og at det benyttes usteriliserte tåteflasker — i tillegg til at det ernæringsmessig sett ikke kommer opp mot morsmelk. Flaskemelk kan lett bli forurenset med bakterier og virus som forårsaker diaré og luftveisinfeksjoner, sykdommer som forårsaker de fleste dødsfall blant barn i utviklingslandene. Melk som kommer rett fra brystet, blir derimot ikke lett forurenset, den trenger ingen tilsetninger, blir ikke bedervet og kan ikke bli for sterkt uttynnet.

En annen grunn til at amming er livreddende, er at morsmelken inneholder antistoffer som beskytter barnet mot sykdom. Selv når diaré og andre sykdommer av og til rammer spedbarn som får bryst, er tilstanden vanligvis mindre alvorlig og lettere å behandle hos dem enn hos andre. Noen forskere mener også at brystbarn antagelig er mindre utsatt for å få tannsykdommer, kreft, diabetes og allergier. Og fordi det å die krever en kraftig sugevirksomhet, kan brysternæringen også bidra til at muskler og ben i barnets ansikt utvikler seg som de skal.

Fordeler for mødrene

Ammingen gagner ikke bare barnet, men også moren. Når barnet suger av brystet, stimuleres utskillelsen av hormonet oksytocin, som ikke bare bidrar til at melken strømmer ut, men som også får livmoren til å trekke seg sammen. Når livmoren trekker seg sammen like etter fødselen, er det mindre sannsynlig at moren vil ha langvarige blødninger. Ammingen fører også til at eggløsningen og menstruasjonen kommer senere i gang igjen. Dette kan utsette neste svangerskap. Lengre avstand mellom svangerskapene betyr sunnere mødre og barn.

En annen stor fordel for kvinnene er at ammingen minsker risikoen for kreft i eggstokker og bryst. Noen eksperter hevder at risikoen for brystkreft er halvparten så stor hos en kvinne som ammer barnet sitt, som den ville ha vært hvis hun ikke gjorde det.

Når vi nevner fordelene ved amming, må vi ikke glemme den nære kontakten mellom mor og barn. Ammingen består ikke bare i å mate barnet, men også i hudkontakt og fysisk varme, og den kan derfor bidra til å knytte et viktig bånd mellom mor og barn og stimulere barnets følelsesmessige og sosiale utvikling.

Beslutningen om å amme

Nesten alle mødre er fysisk sett i stand til å produsere nok melk til barna sine dersom visse betingelser blir oppfylt. Ammingen bør begynne så snart som mulig etter fødselen, innen en time etter at barnet er født. (Den første melken, en tyktflytende, gulaktig væske som kalles kolostrum eller råmelk, er verdifull for barnet og bidrar til å beskytte det mot infeksjoner.) Deretter bør barnet få mat når det er sultent, også om natten, og ikke etter en fastsatt timeplan. Det er også viktig at barnet ligger riktig ved brystet. En erfaren og forståelsesfull veileder kan hjelpe til med dette.

Om en mor vil amme barnet sitt eller ikke, avhenger selvfølgelig av noe mer enn bare hennes fysiske evne til å gjøre det. I tilstandsrapporten om verdens barn for 1992 heter det videre: «Mødre trenger sykehusenes støtte for å kunne gi barna sine den best mulige starten, men hvis de skal kunne fortsette å amme, vil de også trenge støtte fra arbeidsgivere og fagforeninger, fra omgivelsene — og fra sin mann.»

[Ramme på side 13]

Amming i utviklingslandene

1. Morsmelk uten tilleggsføde er den best mulige mat og drikke for spedbarn i de fire til seks første månedene.

2. Barn bør legges til brystet så snart som mulig etter fødselen. Praktisk talt alle mødre kan amme sine barn.

3. Barnet må suge ofte for at det skal bli produsert nok melk til å dekke dets behov.

4. Mating med flaske kan føre til alvorlige sykdommer og død.

5. Ammingen bør fortsette et godt stykke inn i barnets andre leveår, lenger om mulig.

Kilde: Facts for Life utgitt av UNICEF, WHO og UNESCO i forening.

[Ramme på side 14]

Amming og AIDS

I slutten av april 1992 samlet WHO og UNICEF en internasjonal ekspertgruppe for å drøfte amming i relasjon til AIDS. Dr. Michael Merson, direktøren for WHOs internasjonale AIDS-program, redegjorde for behovet for å ha dette møtet. Han sa: «Amming har avgjørende betydning for at barna skal leve opp. Risikoen for at et barn skal dø av AIDS som følge av amming, må veies mot risikoen for at det skal dø av andre årsaker hvis det ikke får morsmelk.»

Ifølge WHO blir omkring en tredjedel av alle de barna som blir født av HIV-smittede mødre, selv smittet. Smitten blir for en stor del overført under svangerskapet og fødselen, men det foreligger beviser for at den også kan bli overført gjennom morsmelken. Men så kommer WHO med følgende utsagn: «Det store flertall av barn som ammes av HIV-smittede mødre, blir ikke smittet gjennom morsmelken.»

Ekspertgruppen kom til følgende konklusjon: «På steder hvor smittsomme sykdommer og feilernæring er den viktigste årsaken til spedbarnsdød, og hvor barnedødeligheten er høy, bør gravide kvinner i alminnelighet anbefales å amme, også de HIV-smittede. Dette fordi risikoen for at barna skal bli HIV-smittet gjennom morsmelken, sannsynligvis er mindre enn risikoen for at de skal dø av andre årsaker dersom de ikke får morsmelk.

På steder hvor den viktigste dødsårsaken blant barn ikke er smittsomme sykdommer, og hvor spedbarnsdødeligheten er lav, bør derimot . . . gravide HIV-smittede kvinner vanligvis anbefales å bruke en trygg morsmelkerstatning til barna sine framfor å amme.»