Du kan mestre livets problemer — hvorfor velger noen å begå selvmord?
SYNES du det er stadig mer vanskelig å hamle opp med de problemer som omgir deg? Når du leser den neste artikkelen, «Jeg er så glad for at jeg lever!», vil du se hvordan en kvinne lærte seg å mestre sine problemer og fant en grunn for å leve. Men kjensgjerningene viser at et økende antall mennesker føler at de ikke er i stand til å mestre livets problemer.
Her i landet blir det for eksempel begått omkring 470 selvmord hvert år. Det vil si 11,7 pr. 100 000 innbyggere. En regner med at antall selvmordsforsøk er ti ganger høyere.
Noen land har langt høyere selvmordsrater enn Norge. I et så folkerikt land som USA registreres omkring 25 000 selvmord hvert år. Og en regner med at det blir gjort flere hundre tusen selvmordsforsøk. En mener at det samlede antall som har forsøkt å ta sitt eget liv, kommer opp i flere millioner. Over hele verden har selvmordsraten nådd alarmerende dimensjoner. Både rike og fattige begår selvmord — og antallet stiger stadig.
Hvorfor er det så mange som kommer til at de ikke orker å leve?
Hvorfor?
«Fordi de er uheldige, hjelpeløse og uten håp,» svarer dr. Calvin J. Frederick, sjefen for en avdeling for øyeblikkelig hjelp ved National Institute of Mental Health i USA. For en som tenker på å begå selvmord, ser det ut til at det ene etter det andre går galt. Han føler at han ikke orker å leve i øyeblikket, og kan ikke se at det kommer til å skje noe positivt i framtiden som vil forandre forholdene. Men hva får en person til å synke så dypt i fortvilelse? Det er forskjellige grunner til det.
Ekstrem fattigdom gjør noen desperate. Mange er så fattige at de lever på eksistensminimum — de kjemper for å skaffe seg og sin familie nok mat. Og noen som ikke klarer å se på at familien ikke får det den trenger, velger selvmord som alternativ.
Mange andre finner det vanskelig å klare en kronisk, smertefull sykdom. Tanken på å skulle leve hver dag i smerte får noen til å planlegge å ta sitt eget liv og derved gjøre slutt på elendigheten. Nylig ble det utgitt en bok med tanke på å hjelpe slike. Den ble beskrevet som «verdens første veiledning i hvordan en kan begå selvmord på en effektiv måte».
En talskvinne for Samaritanene, en organisasjon i Storbritannia som er spesielt opptatt med å hjelpe selvmordskandidater, peker på en annen faktor. Hun sa: «Det ser ut til at depresjon blir stadig mer vanlig. En faktor som muligens bidrar til dette, er arbeidsløshet.» (Uthevet av oss) La oss få illustrere dette: Ungdommer som går ut av skolen og ikke kan få en jobb, og eldre som er blitt overflødige, har alle den samme følelse av at de er blitt vraket. Følelsen av å komme til kort kan snart føre til akutt depresjon. Arbeidsløshetstrygden løser ikke det problemet. Og hva med ham som mister den jobben han har hatt i mange år, en jobb som har satt ham i stand til å forsørge familien på en tilfredsstillende måte? Nå finkjemmer han «Stilling ledig»-annonsene hver dag. Han går fra den ene konferansen til den andre, men han klarer ikke å skaffe seg en jobb. I mellomtiden må familien fortsatt ha mat. Regningene hoper seg opp. Dette er helt opplagt ikke noen enkel situasjon å mestre, er det vel?
Ensomhet er noe som mange andre føler at de ikke klarer å holde ut. Noen mister kanskje sin ektefelle i døden etter mange års lykkelig ekteskap. For noen er tanken på et liv uten ektefellen uutholdelig.
Noen forskere mener at selvmord blant eldre er en reaksjon på en rekke tap: ektefellen dør; barna har flyttet hjemmefra; de går av med pensjon; de må leve på en fastsatt inntekt mens prisene stadig stiger; hukommelsen begynner å svikte; helsen blir gradvis dårligere; de mister selvrespekten etter hvert som de oppdager at de blir mer avhengige av andre. Selvmord kan således betraktes som en måte å unngå å ligge andre til byrde på eller som et alternativ til å tilbringe resten av livet på et sykehjem.
Hvorfor så mange unge?
Den mest iøynefallende økningen i antall selvmord og selvmordsforsøk finner vi blant ungdommer. Noen kilder i De forente stater regner med at det hver time er 57 barn og tenåringer som forsøker å begå selvmord, der i landet. I Canada er det fire ganger så mange barn og unge som begår selvmord i dag, som det var i 1950-årene. Siden 1960 er selvmordshyppigheten her i landet mer enn fordoblet blant barn og ungdom mellom 15 og 29 år. Det rapporteres om lignende tendenser i Frankrike, Vest-Tyskland, Japan og Sverige. Hvorfor er det så mange unge som føler at de ikke orker å leve?
Mangel på håp for framtiden framholdes som en av de viktigste grunnene. Dr. Diane Syer, som er leder for en kriseavdeling på et sykehus i Canada (Toronto’s East General Hospital), sa at unge mennesker som forsøker å begå selvmord, har følelsen av «at deres verden ikke kommer til å bli noe bedre, og derfor synes de ikke det er noen vits i å fortsette».
Ved skoler og universiteter er det et tilsynelatende konstant press på elevene for å få dem til å «lykkes». Dette presset driver mange til bristepunktet. I Vest-Tyskland og Japan er det denne frykt for å stryke til eksamen som for en stor del er grunnen til den høye selvmordsraten blant ungdommer. I noen tilfelle er det foreldrene som legger dette presset på barna. De venter ikke bare at barna skal lære, men at de skal gjøre det bedre enn andre. Mange presser barna sine til å gjøre karriere på et bestemt felt uten å tenke på deres evner og personlige ønsker. Dr. Richard Seiden ved California universitet sa: «For noen foreldre er det nødvendig at barna deres presterer noe, for å bøte på deres egen følelse av ikke å strekke til.»
Mange forskere tror at mangel på trygghet i familien er en annen viktig årsak. Etter hvert som flere og flere familier oppløses ved skilsmisse, er det mange unge som klandrer seg selv for at foreldrene går fra hverandre. Noe som øker utryggheten, er det at barna får lov til å gjøre som de vil. Det blir overlatt til de unge selv å treffe sine avgjørelser i forbindelse med sex, narkotika og alkohol. De er ikke forberedt på å treffe slike avgjørelser. Fordi de får lov til å gjøre som de selv vil, får de det inntrykk at foreldrene ikke har omsorg for dem. Følgelig trekker noen den slutning at foreldrene ville ha det bedre uten dem.
«En annen faktor er nedvurderingen av livets verdi,» sier dr. Herbert Hendin, dosent i klinisk psykiatri ved Columbia universitet i byen New York. (Uthevet av oss) Hva bidrar til denne «nedvurderingen av livets verdi»? «Når et barn er blitt 15 år gammelt, har det vært vitne til 14 000 mord eller dødsfall forårsaket av voldsbruk, på fjernsynet,» sier dr. Seiden. Noe som forsterker dette, er de populære låtene som dreier seg om selvmord: «Think I’m Gonna Kill Myself» (Tror jeg skal drepe meg sjæl); «I’m Mortuary Bound» (Jeg har kurs for likhuset); «Suicide» (Selvmord).
Svært ofte kan en høre slektninger og venner av offeret si: «Hvis jeg bare hadde visst om det . . .» Er det mulig å vite om en av ens kjære føler at han eller hun ikke orker å leve? Hva slags hjelp kan vi gi vedkommende?
Hjelp — fra hvem?
Det er viktig å være klar over at den måten vi behandler våre nærmeste på — vår familie og våre venner — kan ha mye å si for hvorvidt de synes at livet er verdt å leve. En 16 år gammel pike som hadde tenkt på å begå selvmord, skrev: «Hvis foreldre og barn var snillere mot hverandre, hvis lærere var mer forståelsesfulle, hvis vi ikke var så opptatt av å konkurrere med hverandre, hvis vårt sinn ikke var så åpent for sex og stengt for ekte forhold til våre medmennesker, da ville vi kanskje alle klare oss bedre.» Men hvor kan en som synes at livet ikke er verdt å leve, få hjelp?
Det burde være naturlig at unge mennesker fikk hjelp fra sine foreldre. Eldre mennesker som føler at de ikke orker å leve, trenger også å kunne vende seg til noen som de vet vil bry seg om dem, noen som vil gi dem sunn, praktisk veiledning. Hva bør du se etter som tegn på at en av dine kjære overveier å ta sitt eget liv?
De forskjellige autoriteter oppgir en rekke advarende signaler: når noen kommer med selvmordstrusler; isolerer seg; plutselig forandrer oppførsel, for eksempel fra å være utadvendt til å bli innadvendt; gir bort gjenstander de er svært glad i; blir alvorlig deprimert. Heller ikke det at noen har problemer med å få sove eller mister appetitten og interessen for skolearbeidet, bør overses hvis slike forandringer inntreffer plutselig, varer lenge og ikke er karakteristisk for vedkommende. Men hva kan du gjøre for å hjelpe?
«Bare det å være en venn og sitte ned og la [vedkommende] få snakke ut» kan være til hjelp, sier dr. Mark Solomon, som har studert selvmordsspørsmålet. Vis medfølelse. Si ikke: «Nei, gi deg nå, da. De kan da ikke være så alvorlige, problemene dine.» Vær villig til å lytte. Framhold alternativer. Hjelp ham til å forstå at tingene kan forandre seg. Ikke vær redd for å snakke åpent. Dette kan hjelpe ham til å åpne seg og snakke om sine problemer.
Mange som ikke klarer å finne et hørende øre blant sine nærmeste, vender seg til spesielle krisesentrer som er opprettet for å hjelpe folk med selvmordstanker. Ved en rekke slike sentrer er det telefonvakt døgnet rundt. Ved ett slikt senter i USA, nærmere bestemt i Los Angeles, besvares omkring 18 000 oppringninger hvert år. I Storbritannia registrerte den landsomfattende organisasjonen Samaritanene 1 500 000 telefonoppringninger i løpet av 1979, det høyeste antall oppringninger i løpet av et år. Det året begikk 4192 selvmord der i landet.
Slike sentrer forsøker ikke bare å redde livet til den som ringer, men formidler også opplysninger om hvor vedkommende kan henvende seg for å få hjelp til å takle vedvarende problemer. Dette kan innbefatte opplysninger om mentale og andre medisinske institusjoner, kanskje også hjelp til å finne noen som kan passe barna og ta seg av dem.
Noen av dem som overveier å begå selvmord, vender seg til en annen kilde for å få hjelp, slik det fremgår av denne opplevelsen:
For noen måneder siden ringte en ung mann til Selskapet Vakttårnet i London. Han forklarte at han og hans kone hadde en venninne som gikk med selvmordstanker, og de spurte om noen kunne oppsøke denne venninnen så snart som mulig.
Da en forkynner fra den lokale menighet av Jehovas vitner kom dit, traff han en ung kvinne som led av dyp depresjon etter en abort. Ved å bruke Bibelen snakket vitnet om Guds barmhjertighet og hjalp henne til å få en forståelse av hvordan en kan leve i samsvar med kristne prinsipper. Hun var takknemlig for denne hjelpen og oppmuntringen til å starte på ny frisk, noe hun gjorde.
Men hvorfor bestemte vennene hennes seg for å ringe til Jehovas vitner? Ganske enkelt fordi de trodde at hun da ville få besøk av noen som kom til å bry seg om henne, og som ville bruke Bibelen til å sette mot i henne. — 1. Tess. 5: 14.
Du kan mestre problemene!
Er du nedtynget og nedtrykt av ett eller flere av de problemer som er nevnt ovenfor? Har du noen gang følt det slik at du ikke klarer mer, at det ikke er noen vits i å fortsette? Du har kanskje grunn til å sørge i en viss utstrekning. Men fortvil ikke — du kan mestre problemene! Hvordan?
Forsøk å tenke positivt. De fleste problemer har en løsning. Hvis du ikke vet hva løsningen er i ditt tilfelle, hvorfor da ikke forsøke å betro deg til noen du kjenner, og som gir råd og veiledning du respekterer? En eldre, forståelsesfull venn har kanskje stått overfor og overvunnet et lignende problem. Det finnes kanskje en enkel løsning. Noen ganger er det nødvendig å forandre innstilling.
Er det for eksempel arbeidsløshet som er grunnen til at du er deprimert? Har du uten hell forsøkt å skaffe deg en ny jobb? Hva slags jobb er du på jakt etter? Er det en jobb som gir deg den samme posisjon og lønn som den du mistet? Kanskje det ville være mer forstandig å «bite i det sure eplet» og ta til takke med en jobb som er litt dårligere betalt eller om nødvendig vesentlig dårligere betalt. Tross alt er noe bedre enn ingenting!
Er ensomhet ditt problem? Da må du ikke isolere deg. Kjemp mot selvmedlidenhet. Noe av det beste du kan gjøre for å motarbeide ensomhet, er å gjøre godt mot andre. Men du sier kanskje: «Jeg trenger hjelp. Hvordan kan jeg gi hjelp?» Jesus Kristus sa: «Det er en større lykke å gi enn å få.» (Apg. 20: 35) Hvorfor ikke forsøke det? Du kommer til å oppdage at du blir oppmuntret når du gir andre noe. Det er sant at det ikke vil fjerne ditt problem, men det kan hjelpe deg til å klare å utholde det.
Men kanskje du føler at ditt problem — kronisk sykdom eller tap av en av dine kjære i døden — er uløselig. Likevel finnes det en kilde til hjelp som kan bidra til at du kan klare å utholde tilsynelatende uløselige problemer. Denne kilde til hjelp forsikrer oss om at i nær framtid kommer alle problemer til å bli fullstendig løst. Hvilken kilde er dette? Det er en som har langt større evne til å hjelpe enn noe menneske. Ja, det er Gud selv.
Det er sant at mange har svært lite til overs for en slik tanke. Men du må innrømme at det er mange som har problemer også. Og det at de unnlater å vende seg til Gud, gjør dem ikke bedre rustet til å hanskes med sine problemer, gjør det vel?
I Bibelen, i 2. Timoteus 3: 16, 17 (NW), leser vi: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til opplæring, til irettesettelse, til å bringe orden i tingene, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig.»
Ja, Bibelen er Guds veiledning til menneskene. Ved å studere den og anvende den i ditt liv kan du få hjelp til å mestre alle slags problemer — arbeidsløshet, fattigdom, ensomhet og problemer som tilsynelatende ikke har noen løsning, for eksempel vedvarende dårlig helse og dødsfall i den nærmeste familie. Bibelen gir Guds tjenere den forsikring at Gud vil ha kjærlig omsorg for dem når de har det vanskelig og er bekymret. Og de som i tro ser hen til at Jehova Gud skal hjelpe dem i samsvar med sin vilje, får kjærlig hjelp som tilfredsstiller deres behov. — 1. Pet. 5: 7; 1. Joh. 5: 14.
I tillegg til dette forklarer Bibelen at de problemer verden har å stri med i dag, beviser at vi nå lever i «de siste dager». (2. Tim. 3: 1) Snart vil Gud innføre en ny tingenes ordning. Denne nye tingenes ordning vil fullstendig løse alle de problemer de som elsker ham, har. Jesus siktet til de nåværende verdensforhold da han sa: «Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær.» — Luk. 21: 28; 2. Pet. 3: 13.
Kunnskapen om dette gir oss håp. Og dette håpet gir oss grunn til å leve, uansett hva våre problemer måtte bestå i. Hvorfor ikke undersøke dette nærmere? Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg.
Ja, ved hjelp av Guds Ord, Bibelen, kan du klare å mestre livets problemer!
[Uthevet tekst på side 7]
Noen kilder i De forente stater anslår at det hver time er 57 barn og tenåringer som forsøker å begå selvmord, der i landet
[Ramme på side 9]
HVA KAN DU GJØRE
◻ Forsøk å tenke positivt
◻ Betro deg til noen
◻ Noen gagner er det nødvendig å forandre innstilling
◻ Ikke isoler deg
◻ Kjemp mot selvmedlidenhet
[Bilder på side 5]
FATTIGDOM
SYKDOM
ARBEIDSLØSHET
[Bilder på side 6]
ENSOMHET
MANGEL PÅ HÅP
FRYKT FOR Å STRYKE
[Bilder på side 7]
«Når et barn er blitt 15 år gammelt, har det vært vitne til 14 000 mord eller dødsfall forårsaket av voldsbruk, på fjernsyn,» sier amerikansk forsker
MANGEL PÅ TRYGGHET I FAMILIEN
NEDVURDERINGEN AV LIVETS VERDI
[Bilder på side 8]
FORELDRE
EN VENN
KRISESENTER FOR SELVMORDSKANDIDATER
BIBELEN