Har depresjon bare med sinnet å gjøre?

LEGEN lyttet oppmerksomt mens den deprimerte kvinnen beskrev sine symptomer — konstant hodepine, irritasjon, forstoppelse, dårlig matlyst, søvnløshet og vedvarende tretthet. Hun kunne plutselig begynne å gråte og ønsket til sine tider å dø. «Det har alt sammen med sinnet å gjøre,» sa legen. «Det er ikke noe jeg kan gjøre før De finner Dem selv. Jeg vil sterkt oppfordre Dem til å gå til en psykiater.»

Det legen sa, var sikkert vel ment. Han gav egentlig bare uttrykk for en vanlig oppfatning. Men i likhet med denne kvinnen, som led av dyp depresjon, føler mange seg fullstendig knust når noen forteller dem at deres lidelse utelukkende er et resultat av deres egen tenkemåte. Det er nok så at våre tanker kan ha innvirkning på kroppen vår — enten i god eller dårlig retning — men det foreligger også et stadig økende vitnesbyrd om at en syk kropp kan påvirke vår tankegang.

Før vi ser nærmere på dette, bør vi imidlertid være klar over at uttrykket «depresjon»a dekker et stort følelsesområde (se rammen).

Hvordan kan du vite det?

«Når det gjelder den form for depresjon som er en følge av for eksempel et dødsfall i familien, kan det forekomme en viss lindring,» sa dr. Nathan S. Kline, som leder Rockland forskningsinstitutt for mentalhygiene i staten New York, i et intervju med en av Våkn opp!s medarbeidere. «Et godt måltid mat, vakkert måneskinn eller noe annet kan skape en viss lindring. Når det gjelder dyp depresjon, er det ingen lindring. En kan vinne penger eller bli valgt til president; det vil ikke gi noen særlig glede. Framtiden ser håpløs ut.»

Hva er symptomene ved en manisk-depressiv psykose? Dr. Ronald Fieve, som er professor i klinisk psykiatri ved det medisinske fakultet for leger og kirurger ved Columbia universitet, sa til Våkn opp!: «Vedkommende befinner seg i en unormal optimistisk tilstand, hvor han er overaktiv, svært snakkesalig, sover lite og har en enorm mengde energi som han aldri tidligere har hatt. Denne plutselige forandringen kan vare fra to uker til vanligvis én eller to måneder. Deretter kommer han inn i en periode med dyp depresjon.»

Mange vitenskapsmenn mener nå at visse former for dyp depresjon er ledsaget av eller forårsaket av bestemte kjemiske forandringer i hjernen. (De ovenstående illustrasjoner forklarer dette.) Prosessen er komplisert, og vitenskapsmennene er ikke enige om den. Men hva kan forårsake en slik kjemisk endring? Mange forskjellige faktorer kan være årsak til dette.

Sammenhengen mellom sykdom og depresjon

«Depresjon kan komme av tydelige — eller mer nøyaktig av tydelig definerte — organiske problemer,» sier den medisinske skribenten Lawrence Galton. «Dette innbefatter slike infeksjoner som hepatitt, mononukleose og influensa, hormonforstyrrelser eller kjertelforstyrrelser, for eksempel forstyrrelser i skjoldkjertelen, biskjoldkjertelen og binyrene, ondartede tilstander, mangelsykdommer, anemi og andre blodproblemer.» — You May Not Need a Psychiatrist (1979).

Det var for eksempel en kvinne som var blitt behandlet i 15 år for dyp depresjon, en tilstand som fra tid til annen gav seg utslag i at hun forsøkte å begå selvmord. Hun fikk beroligende medikamenter og til og med elektrosjokkbehandling, men ikke noe gav henne varig lindring. Til slutt ble det oppdaget at årsaken til problemet var en syk biskjoldkjertel. Da hun med hell ble behandlet for dette, ble hun bedre. Hennes grunnleggende problem hadde vært fysisk.

Stress

Sterk utmattelse på grunn av stress kan også føre til depresjon. Til slike stressende situasjoner hører ifølge spesialistene: ’et dårlig ekteskap, svært dårlige boligforhold som ikke kan endres, en uvennlig overordnede, vedvarende krig’, og det å forsøke å følge en daglig rutine «som tydelig overstiger ens mentale, følelsesmessige og fysiske kapasitet». Et miljø uten kjærlighet, hvor en er ensom, nedslått og uten håp, kan også medføre depresjon. Mange mennesker befinner seg i slike situasjoner.

En spesiell belastende tildragelse, for eksempel et dødsfall eller en skilsmisse, kan forårsake dyp depresjon. En nyere undersøkelse viste ikke desto mindre at av 185 deprimerte personer som var under behandling, var det bare en fjerdedel som hadde hatt en bestemt stressfremkallende opplevelse før sin depresjon. Psykiateren dr. Fieve mener at en begivenhet som har fremkalt en stresstilstand, «bare er toppen av isfjellet».

Dr. Kline sammenligner en deprimert person med en bil som får motorstopp mens den kjører oppover en bratt bakke, og sier: «På den ene side var årsaken den at du kjørte opp bakken. På den annen side ville du ikke ha fått noen problemer hvis motoren hadde vært i god stand. Den miljømessige påkjenningen kan derfor fremskynde sammenbruddet, men det må være en biologisk mangel eller svakhet fra før av.»

En kan imidlertid spørre: Er det mulig at sinnet i seg selv kan skape denne kjemiske ulikevekten uten at det på forhånd har vært noen fysisk defekt?

Sinnets rolle

Det finnes tydelige beviser for at mange er blitt befridd for selv dyp depresjon etter at utdannede rådgivere har hjulpet dem med å forandre sin tenkemåte. Dette tyder på at når det gjelder noen former for dyp depresjon, er det ikke en eller annen fysisk defekt, men vedkommendes tenkemåte eller det han fyller sinnet med, som spiller en viktig rolle.

Nyere forskning har vist at den måten vi tenker på, kan ha innvirkning på hjernens kjemiske prosesser. Under et forsøk i 1979 fikk for eksempel noen pasienter som nettopp hadde fått trukket en visdomstann, injeksjoner med en saltoppløsning og fikk vite at det ville lindre smerten. Til tross for det faktum at denne injeksjonen ikke var smertestillende, fortelles det at en tredjedel av forsøkspersonene «snart syntes at smertene i høy grad avtok». En mente at pasientens tanker fikk de naturlige, smertestillende, kjemiske forbindelser (endorfin) som finnes i hjernen, til å virke. Dette ble understreket da pasientene fikk et annet medikament som blokkerte virkningene av hjernens naturlige smertestillende midler. Smerten vendte tilbake.

Sinnets evne til å reagere på kjærlighet er blitt sett i utallige tilfelle. I motsetning til dette har en også sett hvordan vrede, hat, sjalusi og andre negative følelser har fremkalt biokjemiske forandringer i kroppen.

Bibelen erkjenner den viktige rollen våre indre følelser og vår innstilling spiller. Den sier: «En manns ånd [hans følelser og tanker] kan tåle hans sykdom, men hvem kan utholde en knust ånd?» (Ordsp. 18: 14, NW) Hvis en «manns ånd» blir «knust» på grunn av en feilaktig tenkemåte (noe som blir drøftet på sidene 8—10), hvis den blir knust på grunn av sjalusi, bitterhet eller en dårlig samvittighet, blir situasjonen uutholdelig. Dette kan føre til dyp depresjon.

Hvis en person tilfører sitt sinn nedslående tanker — kanskje gjennom fjernsyn, filmer eller pornografisk lesestoff — vil det prege hans sinnsstemning og skape grobunn for depresjon. Særlig hvis en person regelmessig tilbringer mye tid foran fjernsynsapparatet, kan dette ha en ugunstig innvirkning på hans syn på tingene. Men når det gjelder andre, kan det være noe annet som er årsak til problemet.

Andre mulige årsaker

«Hjernen er mye mer følsom enn andre organer overfor forandringer i næringsinnholdet i blodplasmaet,» sa to forskere ved Massachusetts teknologiske institutt. I Nutrition and the Brain (bind 3, 1979) offentliggjorde disse to legene, Wortman og Wortman, materiale som viste hvilken innvirkning det vi spiser, har på vår sinnsstemning, og hvordan visse mangler i ernæringen kan endre den kjemiske likevekten i hjernen og fremkalle depresjon.

Selv om en regelmessig spiser varierte måltider og stort sett unngår «tomme kalorier», kan det likevel være noe som mangler i ernæringen, og som kan føre til depresjon. Noen medikamenter, P-piller, slike påkjenninger for kroppen som et svangerskap, forurensning og usedvanlig stress er alt sammen noe som kan skape ernæringsmessige mangler.

Allergiske reaksjoner på visse matvarer eller kjemiske dunster og de hormonale forandringer hos kvinner har ført til depresjon. En undersøkelse av 1100 pasienter som ble behandlet for hypoglykemi (lavt blodsukker), viste også at 77 prosent av disse klaget over depresjon.

Det er derfor mange årsaker til depresjon foruten bare det å ha en gal innstilling. En som er svært deprimert, kan være det på grunn av en hvilken som helst kombinasjon av disse faktorene. Arv og opplevelser i barndommen kan også spille en rolle. Alt dette kan ha innvirkning på hvordan en reagerer overfor en stressfremkallende hendelse eller et stresset miljø.

Selv om det å forsøke å forstå de mulige årsakene til depresjon kan være til hjelp, vil en som lider av depresjon, likevel spørre: Hva kan jeg gjøre for å overvinne depresjonen?

[Fotnote]

[Ramme/bilder på side 4]

DEPRESJONENS MANGE ANSIKTER

Motløshet og sorg

En motløs følelse på grunn av en opprivende begivenhet, for eksempel et dødsfall, en skilsmisse, arbeidsløshet, sykdom eller en annen stressfremkallende situasjon.

Lett, kronisk depresjon (Depressiv nevrose)

Nedtryktheten fortsetter. Det forekommer en alminnelig negativ følelse og utilfredshet. En føler seg trett og mister interessen for familie og venner. Ofte har en også en følelse av mindreverd, engstelse og vrede.

Dyp depresjon

«En føler det som om en befinner seg i en avgrunn,» sa en som led av dyp depresjon. Det er ingen lindring. Sovevanene forandrer seg; en mister matlysten. Noen føler seg skyldbetynget og ønsker kanskje at han var død. Det kan også inntreffe en overveldende følelse av frykt og engstelse og en manglende evne til å konsentrere seg. Dette kan i noen tilfelle innimellom avløses av perioder med normal oppførsel.

Manisk-depressiv psykose

Perioder med sterk oppstemthet — et voldsomt forbruk, arbeid døgnet rundt, stadig i virksomhet — etterfulgt av dyp depresjon.

[Ramme/illustrasjon på side 5]

Tankene våre strømmer fra én nervecelle til den neste i form av elektrokjemiske impulser. En rett sinnsstemning er avhengig av at de strømmer uendret. Nerveendene berører ikke hverandre. Nerveimpulsen stimulerer produksjonen av kjemiske transmittere som bygger bro over spalten, og våre tanker fortsetter uendret. Den kjemiske balansen i dette området, som kalles en synapse, er av stor betydning.

[Illustrasjon]

(Se den trykte publikasjonen)

nerveimpuls

nervecelle

nervecelle

nerveimpuls

kjemiske transmittere

synapse

reseptorer

nerveimpulsene fortsetter uendret

[Ramme/illustrasjon på side 5]

HVA SOM KAN GÅ GALT

Et overskudd av visse transmittere endrer nerveimpulsen og forårsaker overstimulering, som kanskje fører til mani.

[Illustrasjon]

(Se den trykte publikasjonen)

nerveimpuls

kjemiske transmittere

endret nerveimpuls

Et underskudd av visse transmittere endrer nerveimpulsen og resulterer kanskje i depresjon.

[Illustrasjon]

(Se den trykte publikasjonen)

nerveimpuls

kjemiske transmittere

endret nerveimpuls