Trekkfuglenes imponerende prestasjoner
VI KJENNER fremdeles ikke det hele og fulle svar på spørsmålene om hvordan og hvorfor trekkfuglene foretar sine årlige reiser. Men det som forskerne har funnet ut om dem, er intet mindre enn imponerende. Her er noen fascinerende opplysninger om disse reiseglade fuglene:
DRIVSTOFF: Hvordan klarer trekkfuglene å holde det gående på de lange reisene sine uten å stanse? De fleste artene forbereder seg til reisen ved å bygge opp et reservelager av drivstoff i form av ekstra kroppsfett. En nordamerikansk sangfugl (Dendroica striata) fordobler nesten kroppsvekten sin før den drar av sted. Etter mellom 105 og 115 timer er den kommet til Sør-Amerika, ofte helt utslitt og nesten dødsens. For å prestere noe tilsvarende måtte du løpe en engelsk mil på fire minutter om og om igjen i 80 timer i strekk uten mat og drikke!
HASTIGHET: Hvor hurtig flyr trekkfuglene? De fleste mindre fugler flyr med en hastighet på mellom 40 og 48 kilometer i timen. Selv den ørlille kolibrien kan tilbakelegge over 32 kilometer i timen på slike reiser. Større fugler, for eksempel gjess og sniper, kan fly med en hastighet på over 95 kilometer i timen. For at fuglen skal kunne komme opp i og beholde denne hastigheten, må dens hjerte være den kraftigste «motor» i verden i forhold til størrelsen.
HØYDE: De fleste fuglene flyr forholdsvis lavt under trekket. Noen holder seg like over bølgetoppene på havet. Men fjellklatrere i Himalaya er blitt forundret over å se gjess fly høyt over dem, i opptil en høyde av 9000 meter over havet. Selv små fugler kan fly så høyt oppe som 6400 meter for å finne medvind, trass i at luften så høyt oppe er kald og tynn. Jetfly som flyr i en høyde av mellom 7500 og 12 000 meter, har trykkabiner av hensyn til passasjerene, som bare sitter der uten å anstrenge seg. Uten ekstra tilførsel av oksygen vil mennesker begynne å bli kortpustet og utmattet i 4000 meters høyde, og hvis de kommer høyere enn 7500 meter, kan det føre til døden.
TILBAKELAGTE STREKNINGER: Du har sikkert hørt mye om de lange strekningene som enkelte trekkfugler tilbakelegger. Men hvor langt flyr de egentlig? Den lille nordamerikanske sangfuglen som vi nevnte tidligere, flyr 3700 kilometer uten stans for å overvintre i Sør-Amerika. Heiloer fra øygruppen Aleutene utenfor Alaska tilbakelegger de 3300 kilometerne til Hawaii på 35 timer uten stans. På denne turen gjør de over en kvart million vingeslag. Noen gjør et ganske kort opphold og fortsetter så ytterligere 3400 kilometer til Marquesasøyene og enda lenger sør i Stillehavet. Hvilken fugl har rekorden? Det ser ut til at rødnebbternen slår alle sammen. Den tilbakelegger 17 700 kilometer hver vei mellom hekkeplassen i de arktiske strøk og overvintringsområdet i Antarktis, nesten halvveis rundt jorden. Men den rødstrupete kolibrien, som veier bare 3,5 gram, utfører en ikke mindre utrolig bragd på sin måte. Den tilbakelegger 800 kilometer over Mexicogolfen i én flukt. Det betyr at den slår med vingene 50 ganger i sekundet i 25 timer.
PUNKTLIGHET: Svalene i San Juan Capistrano i California er så presise at noen festivaler som blir holdt hver vår, faller sammen med at svalene kommer tilbake fra Argentina. Den 19. mars er tradisjonelt den datoen da svalene kan ønskes velkommen hjem, og svalene dukker som oftest opp da eller et par dager før eller etter, uten å trenge kalendere eller ur.
NAVIGERING: Det største mysteriet er fremdeles hvordan fuglene klarer å orientere seg under flukten. Det er ingen som kan si nøyaktig hvordan de gjør det. De kan reagere på solen, stjernene, ultrafiolette stråler og polarisert lys, lavfrekvente lyder fra fjerne brenninger, værforandringer, kystlinjer og fjellkjeder og til og med jordens magnetiske felt og gravitasjonsfelt. For et fantastisk instrument fuglenes hjerne må være!
Ja, disse flygende skapningene er helt enestående. Hvor har de fått sin imponerende utholdenhet og sin evne til å navigere fra? Deres prestasjoner vitner om Skaperens visdom og makt.