Taj Mahal — et kostbart gravmæle
Av «Våkn opp!»s korrespondent i India
«JEG var vitne til begynnelsen og fullføringen av dette store arbeid, som 20 000 mann arbeidet uavlatelig på i 22 år. Dette er nok til å få en til å forstå at omkostningene har vært enorme.» Det var franskmannen Jean Baptiste Tavernier, som handlet med juveler, som skrev dette om Taj Mahal i Agra i India.
I 1632 vokste et nytt bysamfunn fram i Agra. Det kom murmestere fra Delhi, Multan og Bagdad og dyktige kuppelbyggere fra Tyrkia og Samarkand. Fra Shiraz i Iran kom det spesialister i kalligrafi. Mange steinhuggere og arbeidere ble vervet på stedet. Slik ble Taj Ganj, et nytt internasjonalt bysamfunn, skapt.
Hva var foranledningen til denne byggevirksomheten? Hvem var det som stod bak prosjektet?
De som stod bak Taj Mahal
Da byggeprosjektet ble satt i gang, var sjah Jahan stormogul. Han tilhørte det dynastiet av herskere i Delhi som ble grunnlagt av Babur i 1526. Gjennom Tamerlan, tataren fra Samarkand, var Babur en fjern etterkommer av Djengis khan fra Mongoha. Babur og hans tatarer stormet inn i India, inntok Agra og Delhi, og Babur utropte seg selv til padishah eller hersker over Delhi i 1526. Han ble etterfulgt av mogulene Humayun, Akbar og Jahangir. De muhammedanske mogulene hersket i pomp og prakt. Deres rikdom og deres beskyttelse av kunst og litteratur, så vel som deres harem av tilslørte dansepiker, var legendarisk.
I 1611 giftet stormogul Jahangir seg med sin ungdomskjærlighet, etter at han først hadde drept hennes ektefelle. Hans nye gemalinne kastet ikke bort tiden når det gjaldt å styrke sin makt. Hun sørget straks for å få i stand et ekteskap mellom Jahangirs tredje sønn, prins Khusrau, som han hadde med en annen hustru, og hennes vakre niese Arjumand Banu Begum, hvis far, Asaf Khan, var den rikeste og mektigste aristokraten i riket.
I de neste fem årene var prins Khusrau opptatt med å føre krig. Hans vakre hustru ledsaget ham hele tiden. Det ser ut til at det farefulle livet de levde, skapte et bånd av hengivenhet mellom dem.
Mumtaz Mahal
Med sin mektige svigerfars hjelp utryddet Khusrau ubarmhjertig alle sine rivaler og besteg tronen i 1628. Han antok tittelen sjah Jahan, «verdens konge», mens han kalte sin hustru Mumtaz Mahal, som betyr «palassets utvalgte». Mumtaz Mahal fortsatte å ledsage sin mann under hans kriger i Deccan. Da sjah Jahan slo leir med sin hær i Burhanpur for å undertrykke et opprør, var Mumtaz Mahal, som var gravid og ventet sitt 14. barn, sammen med ham i leiren!
En militærleir i det nordlige India en brennende het sommer kan ikke akkurat ha vært det helt idelle stedet for en gravid kvinne å oppholde seg. Mumtaz Mahal, som antagelig var fysisk svekket etter tidligere å ha født 13 barn i rask rekkefølge, døde i juni 1631, noen få timer etter at hun hadde født den framtidige prinsesse Raushana Ara Begum.
Sjah Jahan var sønderknust av sorg. I to år avholdt han seg fra fin mat, kongelig klesdrakt, musikk og underholdning.
Idéen til Taj Mahal
Stormogulen planla å få oppført et storslått gravmæle over sin avdøde hustru, og utnevnte et internasjonalt råd av dyktige arkitekter og byggmestere. Dette rådet studerte tegninger av verdens mest berømte bygninger. Så ble det laget en modell i tre som det fortelles at det ble arbeidet med inntil en hadde oppnådd den konstruksjon en ønsket.
I motsetning til vanlig mogultradisjon planla arkitektene en firkantet park eller charbagh, som skulle danne en malerisk forgrunn til byggverket, i stedet for å plassere dette midt i parken. Ved å la «Taj» rage over den brede Jumna-elven ville det hvite byggverket komme til å avtegne seg mot en blå himmel. Det første spadestikket til Taj Mahal ble tatt i 1632.
Byggingen av Taj Mahal
Alle rikets ressurser ble mobilsert for å bygge Mumtaz’ gravmæle. En hærskare på 20 000 arbeidere ble satt i sving. Vasalistatene gav hvit marmor fra Makran i Rajasthan og rød sandstein fra det nærliggende Fatehpur Sikri. Stormogulen gjorde innhogg i sitt skattkammer og hentet ut nesten 500 kilo rent gull, som opprinnelig var verdt 600 000 rupier (135 000 pund sterling etter det 17. århundres kurs). Til utsmykningene kom det jaspis fra Punjab, diamanter fra Panna Hills i Madhya Pradesh. Kina leverte jade og krystall, og turkiser ble hentet fra Tibet. Sri Lanka skaffet safirer, og Arabia leverte korall og karneol. Fra Iran kom det onyks og ametyst. Inventaret i Taj Mahal var overdådig. Det var utsøkte persiske tepper, et gobelin av perler og et gitter og oljelamper i rent gull.
Byggmesteren, Mohammed Hanif, som var fra Agra, hadde den høyeste betaling med en månedslønn på 1000 rupier (112 pund). Arbeiderne, som slet og slepte, innkasserte bare en halv penny etter mang en lang, varm og strevsom dag. Men selv med slike lave lønninger er de samlede utgiftene til prosjektet, som det tok 22 år å fullføre, blitt anslått til 40 millioner rupier (4,5 millioner pund etter datidens kurs). Ingen utgifter eller anstrengelser ble spart når det gjaldt dette eksepsjonelle, kongelige gravmælet. Taj Mahal, «kronepalasset», ble til slutt fullført i 1648. Det tok enda noen år før andre bygninger i tilknytning til det ble fullført.
En omvisning i Taj Mahal
Vi begynner ved den store inngangsporten som vender mot sør, et kunstverk i seg selv. Den leder inn til en forgård som i gammel tid ble brukt som herberge for karavanereisende. Når vi går inn i den kjølige, store, buede portalen, ser vi at den innvendig er kledd med svart marmor. Et buet rammeverk på taket slipper sollyset igjennom.
Det store mausoléet hviler på en terrasse som har en grunnflate på 95 x 95 meter. Selve terrassen er mosaikkbelagt med svart og hvitt marmor. Mausoléet med den vakre kuppelen er omgitt av fire slanke, tre etasjer høye minareter i hvitt marmor. Som en kontrast til det hvite mausoléet ligger det på vestsiden en moské i rød sandstein, og på østsiden ligger dens jawab, det vil si en annen moské som er nøyaktig lik den første, for å skape symmetri.
Hver av de fire fasadene har en rekke dobbelte buer som innrammer den store hovedbuen, som er over 30 meter høy. Det var kanskje dette som fikk en besøkende i det 17. århundre, en franskmann som het Bernier, til å si om byggverket: «Det består nesten utelukkende av buer på buer og gallerier på gallerier, som er arrangert på hundre forskjellige måter.»
Når vi kommer nærmere mausoléet, ser vi hvor arkitekten har sluttet, og juveleren har overtatt. Her er det utført innlegningsarbeider av kunstnere som fullt ut har fått utfolde sitt talent. Alle veggene og panelene er overdådig prydet med blomsterkranser og ornamenter som er innlagt med fargesprakende halvedelstener.
Inne i selve gravkammeret, under den høye kuppelen, utgjør sarkofagene til Mumtaz Mahal og sjah Jahan selve høydepunktet i de kunstferdige utsmykningene i marmor, med forsiringer av oleander som hovedmotiv. I ett blad på dronningens sarkofag er det innlagt 35 forskjellige slags karneoler. Sarkofagene i gravkammeret er imidlertid tomme. Paret ligger i virkeligheten begravd i en krypt lenger nede.
Det eksepsjonelle gravmælet, Taj Mahal, er virkelig et underverk i marmor — et monument over menneskers dyktighet og flid. Når mennesker kan fremstille noe slikt som dette for sine døde under et syndig og undertrykkende herredømme, må de kunne frembringe langt større ting for sine levende medmennesker i Guds nær forestående paradis på jorden!