De hardt arbeidende japanerne

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Japan

FOLK verden over vet at japanerne arbeider hardt. I mange tilfelle er dette alt folk vet om dem. Generelt sett har japanerne ikke vist verden hvordan de virkelig er.

Det er imidlertid ikke noe mystisk ved japanerne og deres arbeidsomhet. Japan ville ikke være der landet er i dag, hvis det ikke var for folkets flid. Kunne du tenke deg å forstå japanerne bedre?

Høy standard ved læreanstaltene

I Japan er en persons framtid i høy grad berørt av den skolen han blir uteksaminert fra. Visse bedrifter velger bare arbeidere fra ett eller to universiteter, og de fleste foreldre ønsker naturlig nok at barna deres skal komme inn ved et godt universitet. Universitetene kan naturligvis bare ta imot et begrenset antall studenter, og disse blir valgt ut ved harde opptaksprøver. Denne høye standard gjør seg gjeldende helt fra grunnskolen. En elev som ikke er flittig, vil finne det umulig å ta igjen det forsømte senere. Elevene er derfor under et press helt fra en tidlig alder.

Når den unge studenten begynner å klatre oppover den akademiske stige, øker presset, og fritiden minker. Til slutt studerer han kanskje til 11 eller 12 om kvelden, og før han skal opptil eksamen, bryr han seg kanskje ikke med å gå til sengs i det hele tatt. Etter at skoledagen er over, får mange barn privatundervisning i matematikk, engelsk eller et annet fag som foreldrene deres mener at de trenger hjelp med.

Vekt på detaljer

I løpet av skoleårene lærer en elev å finne ut hva han bør prioritere når det gjelder personlige ønsker sett på bakgrunn av livets realiteter. Han finner at det er umulig å utrette noe som helst uten hardt arbeid. Den hardt arbeidende japaner er i ferd med å utvikles.

Han lærer også å legge vekt på detaljer. Denne egenskapen blir spesielt utviklet når han lærer å skrive. I løpet av det første året vil han lære 76 av de kinesiske tegnene som brukes i det japanske skriftspråk. Disse er svært detaljert. Hvert tegn består av en rekke streker, og disse må skrives i en bestemt rekkefølge. Hvis det mangler en strek, blir det et poeng mindre.

Du synes kanskje ikke at det høres altfor vanskelig ut å lære 76 tegn i løpet av det første året. Men i tillegg til dette må eleven i løpet av det samme tidsrommet lære de to andre japanske skriftsystemene, hiragana og katakana. Hvert av disse systemene har 50 tegn. Antallet av nye tegn eleven blir gjort kjent med hvert år, øker inntil han har lært de omkring 2000 tegnene som vil sette ham i stand til å lese en avis.

Morgengymnastikk

Folk verden over driver med forskjellige former for mosjon. De hopper, springer eller jogger. I Japan driver de gymnastikk. For omkring 50 år siden begynte japansk radio å sende et program med øvelser hver dag. Dette ble holdt ved like i krigsårene og er stadig svært populært. Hvor du enn befinner deg i Japan, kan du skru på radioen kl. 6.17 om morgenen og høre det kjente pianoakkompagnementet til ti minutter med gymnastikk.

Mange bedrifter har tatt opp musikken fra radioen og spiller den over høyttalerne på kontoret eller på fabrikken før eller etter at startklokken har ringt. Alle, fra den øverste sjefen og nedover, kan således forbedre sin blodsirkulasjon før de går i gang med dagens arbeid.

Skoleelever og studenter blir oppmuntret til å stå opp tidlig og drive gymnastikk selv i sommerferien. En parkeringsplass eller et annet passende sted blir brukt. Her kan de som ønsker det, samles kl. 6.17, skru på radioen og drive gymnastikk sammen. En slik tidlig start på dagen hjelper skoleelevene til å komme igjennom alle de leksene de må gjøre i ferien.

Gruppebevissthet

Den obligatoriske skolegang begynner når barna er seks år, men mange foreldre lar barna sine gå på en førskole i to år før dette. Barna blir på den måten fort engasjert i forskjellige former for gruppevirksomhet. De barna som går på grunnskolen, samles på et bestemt sted til en bestemt tid og går sammen til skolen i små grupper bak den som er valgt som leder. De måltidene som inntas i fellesskap på skolen midt på dagen, bidrar også til å gjøre barna gruppeorientert.

Undervisningen og måten å gjøre tingene på varierer lite fra den ene kanten av landet til den andre. Dette er til stor hjelp, ettersom mange familier flytter mye på grunn av at firmaene overfører sine arbeidere fra én av sine bedrifter til en annen. Barna lærer at de må tilpasse seg, og de forsøker så fort som mulig å finne seg til rette i en ny gruppe.

Det at det blir lagt så stor vekt på gruppen på bekostning av individualismen, betyr ikke at det er forbudt med personlige ambisjoner. Tendenser i den retning blir i stedet oppmuntret mer enn noe annet. Men ambisjonene blir satt ut i livet ved velkjente metoder som blir anerkjent av gruppen.

Når en japaner først er blitt ansatt i et firma, ventes det at han blir der hele livet. Det blir tatt for gitt at han vil være lojal overfor det. Hans fortsatte eksistens er knyttet til firmaets fortsatte eksistens. Det ventes derfor at han skal sette det foran alt annet, selv foran familien. Det er svært sjelden at noen slutter på en arbeidsplass for å finne seg en bedre. De som slutter, blir betraktet som upålitelige. Hvis arbeideren ikke er villig til å stå last og brast med firmaet, er han ikke ønsket.

Men hvis han først er kommet inn i firmaet, vil det bli sørget for ham hvis han er lojal. Det blir gjort alt for at han skal bli stående på lønningslisten, selv i vanskelige depresjonstider. Når det på grunn av teknologiske fremskritt ikke lenger er bruk for arbeiderens ferdigheter, vil firmaet sørge for at han blir omskolert. Firmaet arrangerer regelmessig utflukter, og det er generøst når det gjelder å dele ut bonuser. Det ordner kanskje også med leiligheter til dem som er gift, og med hybler til enslige. Mange firmaer har hytter og andre fasiliteter ved berømte feriesteder med varme kilder.

Firmaet gir kanskje undervisning i engelsk eller i noe annet som kan være av kulturell interesse, sørger kanskje for forskjellige former for underholdning eller tilbyr de ansatte andre ekstragoder. Når den ansatte blir eldre, blir hans stilling forbedret, og hans lønn øker. Han føler seg trygg som et medlem av en permanent gruppe av arbeidere. Han vet at firmaet vil ivareta hans interesser.

Arbeidsdager og fridager

Hovedsakelig på grunn av sin image i utlandet har mange større firmaer nå gått over til en arbeidsuke på fem dager. Andre gir de ansatte to frilørdager i måneden. Enkelte mindre forretningsforetagender holder det gående sju dager i uken, men stort sett blir søndagen betraktet som fridag.

Hvis arbeiderne tok den fritid de ifølge loven har anledning til å ta, årlige ferier og nasjonale helligdager innbefattet, kunne de ha mellom 80 og 130 fridager i året. Men de fleste tar ikke på langt nær så mye fri.

Japanske arbeidere snakker om «overtidstjeneste». I mange tilfelle arbeider de til langt ut på kvelden eller i week-enden uten ekstrabetaling. Når det er mye å gjøre på jobben, fortsetter de å arbeide inntil de har fått unna så mye at de med god samvittighet kan slutte og gå hjem. I mange familier vet en aldri når far kommer hjem, og de er nokså vant til at han arbeider om søndagen.

På grunn av plassmangel kan det egentlig være vanskelig for en arbeider å slappe av hjemme. Om morgenen blir madrasser og sengetøy rullet sammen og lagt vekk, og soverommet blir gjort om til dagligstue. Å sove lenge er ikke lett under slike omstendigheter. Barna står vanligvis tidlig opp, og rommet må brukes til forskjellige aktiviteter i løpet av dagen. En mann har kanskje valget mellom å gå i veien hjemme eller å gå ut og bruke penger på byen. Som regel skaper det minst problemer bare å gå på jobben som vanlig!

Om sommeren virker kanskje dessuten det lille huset forferdelig varmt i forhold til kontoret, hvor det vanligvis finnes luftkondisjonering. Og om vinteren er det kanskje også mer behagelig på kontoret, som blir oppvarmet.

Den personlige hygiene

Det berømte japanske badet — som er så å si en daglig affære — er omtrent like viktig for arbeideren som å spise og sove. Prøv det selv. Du trenger et badekar med ganske varmt vann som du kan synke ned i helt til haken. Det er ikke det samme som et bad i de vestlige land, for du må kunne vaske deg før du går i badekaret.

Først vasker du deg grundig over hele kroppen. Deretter går du i badekaret og blir liggende der omkring ti minutter. Så går du ut av karet, såper deg godt inn og masserer deg ordentlig med vaskekluten. Skyll vekk all såpen og gå så i badekaret igjen. Etter hvert som minuttene går, føler du hvordan musklene slapper av, og du begynner å lure på hvorfor du aldri har gjort dette før.

Når du legger deg, føler du deg godt til pass, du er varm, og du sover godt. Neste dag vil du føle deg som et nytt menneske — ja, som en japaner. Når du først er blitt vant til det, vil du forstå hvorfor dette badet er av så stor betydning for den hardt arbeidende japaner.

Hygienen kommer som et gode i tillegg. En renvasket kropp skaper en behagelig atmosfære, en følelse av velvære, og vitner om at en viser hensyn overfor andre.

Flittig i alt

En japaner arbeider hardt, ikke bare når han er på jobben, men også når han har fri. Sett for eksempel at han vil lære å gå på ski. Først kjøper han alt det utstyret han trenger — ski, skistøvler, spesielle, vanntette klær, votter, lue, briller og det hele. Når det er gjort, vil han ta korte turer til berømte skisportssteder så ofte han har tid til det og hans økonomi tillater ham det.

For å få så mye ut av week-enden som mulig drar han kanskje av gårde fredag kveld, går på ski hele lørdagen og søndagen og drar så tilbake slik at han kan være tidsnok på jobben mandag morgen. Om mandagen vil han være trett og stiv, men tilfreds.

Den samme flid kan også komme til uttrykk nå det gjelder religiøs virksomhet. Jehovas vitner verden over er for eksempel kjent for at de er energiske i forkynnelsesarbeidet, men den nidkjærhet vitnene i Japan legger for dagen, er helt enestående. Den håndfull vitner som fantes i Japan for 30 år siden, har nå vokst til en hel hærskare på 64 000. En tredjedel av disse bruker mellom 60 og 150 timer hver måned til å undervise interesserte mennesker ut fra Bibelen og forkynne fra hus til hus.

På grunn av sitt studium av Bibelen og det den har å si om hvordan Gud ser på familien, er det nå mange vitner i landet som setter familien foran det firmaet krever. Noen har avslått å bli forfremmet eller sluttet i godt betalte stillinger for å kunne bruke mer tid sammen med familien og ha en større andel i den kristne virksomhet.

Mange av vitnenes barn har funnet at de gjør det bedre på skolen som følge av at de studerer Bibelen sammen med foreldrene sine. I stedet for bare å lære å huske en mengde opplysninger med tanke på eksamensprøvene har de lært å få et overblikk over den kunnskap de tar til seg, og å trekke slutninger i forbindelse med det de lærer. Mange unge legger følgelig også stor nidkjærhet for dagen i den religiøse virksomhet.

Nei, det er ikke noe mystisk ved den japanske flid. Japanerne er født inn i et system som får dem til å arbeide hardt helt fra starten. De får ikke anledning til å slappe av på skolen, ikke engang særlig mye når de har ferie, de blir opplært til å være helhjertet i det de gjør, de lærer å strekke på de trette musklene når dagen begynner, til å være våken for detaljer, være nøye med den personlige hygiene, være lojale overfor firmaet, som på sin side sørger for dem, og når dagen er slutt, tar de seg dette herlige, varme badet!

Appellerer deres livsmønster til deg? Noe av det gjør det kanskje, mens noe kanskje ikke gjør det. Ikke desto mindre er du uten tvil enig i at det er mye du kan lære av de hardt arbeidende japanerne.