Raske og langsomme muskelfibrer

«Du kan trene opp en sprinter til å bli langdistanseløper, men aldri en langdistanseløper til å bli sprinter,» sier dr. Bengt Saltin, en dansk fysiolog. Han snakker ikke om strategi i idretten, men om muskelkontraksjon.

Når muskelfibrene trekker seg sammen, produseres den energien det er behov for. Noen fibrer trekker seg raskt og kraftig sammen, men de blir også fort trette. Andre trekker seg sammen langsommere, men de er mer utholdende. Du kjenner sikkert de raske og de langsomme muskelfibrene best fra det lyse kjøttet (raske fibrer) og det mørke kjøttet (langsomme fibrer) på en kylling eller kalkun.

Hos de fleste mennesker er de to fibertypene nokså likelig fordelt. Men langdistanseløpere i verdensklasse har gjennomsnittlig 80 prosent langsomme fibrer i leggbensmusklene, mens dyktige sprintere gjennomsnittlig har mer enn 75 prosent av det raske slaget. Denne fordelingen ser ut til å være genetisk bestemt og lar seg ikke forandre ved trening. Det er interessant å legge merke til at en ved utholdenhetstrening kan få de raske muskelfibrene til å trekke seg sammen langsommere og til å bli mer utholdende, men at slik trening tilsynelatende ikke har noen virkning på de langsomme fibrene.