Hvorfor synes vi idrett er spennende?
Idrett — hvorfor så mye vold?
KLOKKEN var 10.38 den 25. oktober 1981. Over 14 000 løpere stod oppstilt ved Verrazano-Narrows Bridge på Staten Island i New York. Plutselig lød et kanonskudd, og to elver av mennesker begynte å strømme side om side over broen. Hvilken begivenhet var det som fikk så mange til å delta? Det var New York Marathon 1981.
Anslagsvis to millioner fulgte løpet langs den 42 195 meter lange ruten, og millioner andre fulgte løpet på fjernsynsskjermen. Løpere fra 57 land deltok. Byen New York ble i høy grad involvert, og millioner av newyorkere og andre følte spenningen.
Overalt i verden synes folk at idrett er spennende. Nyhetsmeldinger i den senere tid har for eksempel omtalt en voksende interesse for idrett i Kina. Avisen New York Times for 18. november 1981 skrev: «Titusener av kinesere stimlet sammen i sentrum [i Peking] i går kveld, da det fant sted støyende festligheter . . . Den voldsomme oppstemtheten skrev seg fra det faktum at det kinesiske kvinnelaget i volleyball hadde slått USA . . . og Japan . . . og vunnet sitt første verdensmesterskap.» Selv den vanligvis rolige kineser ble grepet av rusen. Volleyball ble førstesidestoff i Peking-avisene.
Et annet eksempel på et idrettsarrangement der spenningen var på topp, var verdensmesterskapet i fotball. Sluttkampene ble spilt i Spania av lag fra 24 land i tiden fra 13. juni til den 11. juli. I løpet av de siste to årene forut for verdensmesterskapet konkurrerte over 100 land om å få være med blant de 24 VM-lagene. Dette var første gang hele 24 lag var med i et fotball-VM. Sluttkampene i Spania ble omtalt som «tidenes største fotballshow». Publikumsinteressen var også upåklagelig. Drøyt en halv milliard mennesker i over 100 land fulgte turneringen i TV. Og en spesiell verdensrekord ble satt under VM: av vel 40 000 tilskuere under en kamp i Barcelona var det hele 1489 pressefolk — den høyeste andel pressefolk under noen VM-kamp.
Det er ingen tvil om at massene blir grepet av spenningen innen idretten. Hvorfor gjør de det?
En grunnleggende faktor i det moderne livsmønster er den tredemølletilværelse som millioner må friste i vårt teknologiske samfunn. Mange ønsker å slippe bort fra tredemøllen ved å søke den spenning som idretten bringer. For mindretallet består dette i å delta. Flertallet er tilskuere. Men alle ønsker spenning, og den kommer som et resultat av usikkerhet. Innen idretten er usikkerhet et vesentlig element — hvem kommer til å vinne? Derfor samler store menneskemengder seg for å overvære sportsbegivenheter, eller de sitter klistret til fjernsynet.
Men er idretten gagnlig, eller er den skadelig? Kan du ha gagn av idretten enten som deltager eller som tilskuer? Hva med å drive idrett samtidig, som en går på skolen eller på universitetet? Hvorfor har bruken av vold økt innen idretten? Hvorfor har den bredt seg til tribunene?