Vern om helsen
Folk må påta seg større ansvar for å verne om sin egen helse ifølge en bok med tittelen The Patient’s Advocate. Forfatteren, Barbara Huttmann, skriver på grunnlag av 35 års erfaring som pasient og sykepleier. Hun mener bestemt at alle som blir lagt inn på sykehus, bør ha en «forsvarer», for eksempel en ektefelle, en nær venn eller en annen som kan stille fornuftige spørsmål og fremme pasientens rettigheter når pasienten selv er for syk til å kunne gjøre det.
Hun forklarer at sykepleierne ikke alltid kan beskytte pasientene mot feil behandling. Én grunn til det er at det ifølge statistikken er hele 57 forskjellige ansatte ved sykehuset som går inn i og ut av pasientens rom hver dag. Hva fører det til? «Sannsynlighetsloven garanterer at pasienten kommer til å bli utsatt for menneskelige feil.» Hva slags feil? Feil i den medisinske behandling, feil diagnose, behandling av feil pasient fordi resultatene av laboratorieprøver er blitt ført inn i gal persons journal.
«Vi hadde en 55 år gammel kvinnelig pasient som fikk vite av legen at hun hadde syfilis,» forteller sykepleieren. «Pasienten ble hysterisk. Hun hadde vært gift i 35 år med den samme mannen. Hun var ikke noen lettlivet kvinne, og så vidt hun visste, var hun den eneste kvinnen i hans liv. Det som hadde skjedd, var at laboratoriet hadde ført inn resultatene av en annens prøver i hennes journal. I mellomtiden var hun på god vei til å oppnå skilsmisse fra mannen.»
Hva anbefaler sykepleieren sykehuspasienter? Hun understreker at hvis det er noe pasienten eller pasientens forsvarer ikke synes høres logisk ut, bør en ikke nøle med å spørre om det. «Men,» tilføyer hun, «det er sjelden vi gjør det — vi har en slags følelse av at vi ikke har lov til å stille spørsmål.»
Til forsvar for legene skriver hun at de fleste mennesker ikke er villige til å påta seg ansvar for sin egen helse. De spiser ofte for mye, røker og drikker og venter likevel at en lege skal utføre et mirakel med den syke kroppen deres. «Legen blir derfor ofte tillagt guddommelige krefter i samsvar med våre forventninger, og hvis han er villig til å svare oss, ønsker vi ofte ikke å høre på ham,» sier hun. «Vi ønsker bare å gå til ham som et lite barn og be ham om å ordne opp.» Poenget er at de fleste pasienter må påta seg større ansvar for å verne om sin egen helse.