«For at vi ikke skal glemme . . .»
I Manchester Guardian Weekly for 14. mars 1982 kunne en blant brevene til redaktøren lese følgende på side 2, under titlene «Umenneskelig behandling av militærnektere»:
«Jeg syntes det var svært interessant å lese Harry Whewells artikkel ʼ. . . Heller ikke årene dømmerʼ (21. februar). I artikkelen nevner han planer om å omgjøre cellene i Richmond Castle i Yorkshire til et permanent minne om militærnekterne under den første verdenskrig.
Den behandling som han forteller at disse fryktløse mennene fikk, minner meg om den som ble gitt min venn Frank Platt, som døde i Mill Hill i London i 1974. Han var en av dem som ble transportert til Frankrike og så utsatt for den grusomste tortur i et forsøk på å få ham til å bruke våpen mot sin neste og sine medkristne.
Han fikk straffeeksersis, hvor han måtte bære en nesten 14 kilos vekt på strak arm. Han måtte sette den ned og løfte den opp igjen helt til han til slutt falt utmattet om på bakken. Dette gjorde han etter å ha sittet inne tre måneder på brød og vann. Fordi han brøt sammen, ble han dømt til enda 18 dager med straffeeksersis.
Da dette var over, ble han slått hardt i ansiktet flere ganger. Deretter ble skuldrene, hendene og føttene hans daglig bundet fast til en bjelke i et bitte lite lagerrom fra åtte om morgenen til åtte om kvelden. Han hadde en times avbrekk, da han fikk kald ris og vann. Derfra ble han overført til ʼDet sorte hullet i Le Havreʼ, hvor noen fanger til og med ble slått til døde. Heldigvis overlevde Frank alt dette og bevarte sin ulastelighet.
Da jeg stod ovenfor det samme spørsmålet i 1950, var forholdene blitt helt forandret. Jeg ble dømt til seks måneders fengsel. Men som Deres skribent ganske riktig forteller, ligger fremdeles mange andre land langt etter når det gjelder å forstå dette samvittighetsspørsmålet. Det er et internasjonalt fenomen, som de som vil så fred og kjærlighet, får erfare. En bør ikke glemme at det også var tusener av tyske militærnektere, og mange av dem var Jehovas vitner i likhet med Frank Platt. De tilbrakte mer enn ti år i konsentrasjonsleirer. Mange av dem døde også på disse beryktede stedene. Men seieren var deres.
Eric Beveridge, 25 Columbia Heights, Brooklyn, N.Y. 11201.»