Sukker i dag — hvor søtt er det?
VET du hvem jeg er? Mine venner blant vitenskapsmennene kjenner meg under formelen C12 H22 O11. Jeg har ikke vært uten betydning siden jeg gjorde min entré på verdens skueplass. Flere ganger i verdenshistorien og mange steder på jorden var jeg mer verdifull enn gull, og sjeldnere også. Jeg husker at det en gang var noen indiske fyrster som skyldte keiseren av Kina skatt. Keiseren forlangte da at skatten skulle betales ved at han fikk meg i stedet for gull.
Omfattende diskusjoner og uoverensstemmelser har funnet sted i majestetiske palasser og store senatbygninger verden over på grunn av mitt nærvær. Det gleder meg på ingen måte å måtte si at millioner av mennesker bokstavelig talt er blitt gjort til slaver, og at millioner har mistet livet på grunn av meg.
I dag er jeg igjen gjenstand for stor diskusjon. Noen mener at jeg for alltid burde bannlyses fra jordens overflate. Andre sier at jeg er raffinert, søt og nødvendig og på ingen måte så ille som jeg blir beskyldt for å være.
Vet du nå hvem jeg er? Jeg er den skjefull sukker som en populær sang i 1960-årene sa ’får medisinen til å gli ned . . . på den mest behagelige måten’. Jeg er den skjefull sukker som ble knyttet inn i et tøystykke, og som skulle få deg til å være rolig mens moren din gjorde husarbeid. Jeg er også det sukker som de avføringspillene du tar, er dekket med, og som søter ellers bitter medisin. Jeg er i den kosmetikken du bruker til å forskjønne ansiktet ditt med, og i den plasten og den syntetiske gummien som bokstavelig talt omgir deg. Jeg hjalp til med å garve læret i de skoene du har på deg. De som røker tobakk, røker en del av meg. Når du farger klær, er jeg der. Hvis du dør og blir begravd i en kiste av plast, vil jeg også være der. Jeg er bokstavelig talt med deg fra voggen til graven.
I tillegg til alt dette og enda mer kommer det som jeg er mest populær for — evnen til å dekke ditt umettelige behov for noe søtt. Og heri ligger paradokset. Mine fordeler er ifølge mine motstandere også mine ulemper. De hevder at jeg er i alt og overalt. Å benekte dette ville naturligvis være å se bort fra kjensgjerningene. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ofte blir misbrukt.
Det er rimelig å si at en skjefull sukker får medisinen til å gli ned. Men er det rimelig at en skjefull sukker også får tomatketchup, pepperrot, krydder eller salatdressinger til å gli ned? Og hva med brød, hermetiske grønnsaker og — tro det eller ei — salt, for å nevne enda mer? Trenger saltkringler sukker? Er du ikke overrasket over at en pakke ferdiglagde fiskefarseruletter inneholder mer sukker pr. porsjon enn et stykke kake?
Hvorfor er jeg en viktig bestanddel i matvarer som du ikke venter skal smake søtt i det hele tatt? Hvis du får lyst på noe søtt, vet du at det vil hjelpe hvis du spiser en småkake. Men er det noe fornuft i at en saltholdig kjeks skal ha et sukkerinnhold på 12 prosent? Du synes kanskje ikke at det er noe rart i at du får i deg 51 prosent sukker når du spiser en plate sjokolade av et bestemt merke. Men du vil kanskje finne det foruroligende å oppdage at du får i deg den samme mengde sukker ved å spise et bestemt produkt som brukes til panering av kyllinger.
Jeg er ikke noe geni, og det behøver en heller ikke å være for å kunne fastslå at fabrikanter og produsenter av nesten alle slags matvarer tydeligvis har den oppfatning at en skjefull sukker vil få deres produkter til å gli ned på den mest behagelige måten hos forbrukerne, uansett om jeg er nødvendig eller ikke. Jeg mener at dette er å misbruke meg. Det gir også mine kritikere enda mer vann på mølla.
Tenk for eksempel over verdens forbruk av meg i 1982. Det er blitt anslått til minst 92 000 000 tonn. Mange voksne konsumerer omkring 35 kilo av meg (raffinert) i løpet av et år, mens en gjennomsnittsungdom får i seg cirka 1,4 kilo i uken. Men 75 prosent av dette forbruket er forbrukeren seg på en måte ikke helt bevisst. Bare en liten del kommer i virkeligheten fra sukkerskålen. Kjensgjerningene viser at folk kjøper mindre av meg, men likevel øker forbruket av meg. Å planlegge måltider der jeg ikke forekommer, vil derfor være, om ikke umulig, så i hvert fall svært vanskelig.
De fleste kjenner meg antagelig bare som hvitt, raffinert sukker slik jeg ser ut i sukkerskålen. I denne form er jeg kjent som sakkarose og består av cirka 99,9 prosent rent sukker. Jeg blir solgt enten finkornet, i biter eller i pulverform. Men se ikke bare etter ordene «sukker» eller «sakkarose» på varedeklarasjonen. Andre navn jeg går under, og som du bør være oppmerksom på, er fruktose (fruktsukker), laktose (melkesukker), maltose (maltsukker), glukose, sirup, dekstrose (druesukker) og lønnesukker. I De forente stater er det forbudt å selge råsukker med mindre urenhetene — skitt, insektdeler, mugg, bakterier og andre forurensninger — er fjernet. Når det er gjort, kan det selges. Det har en mørk farge, men bør ikke forveksles med brunt sukker, som vanligvis bare er vanlig hvitt, raffinert sukker som er tilsatt melasse.
Legg nå til de anslagsvis 35 kilo raffinert sukker som ble konsumert pr. person i 1982, 20 kilo druesukker fremstilt av mais (som blir mer og mer populært hos matvarefabrikantene fordi det er billigere) som finnes i matvarene i supermarkedets hyller, og forbruket av sukker pr. person blir enda mer foruroligende høyt.
Hvis du har litt grunnleggende kunnskaper om meg, vil du vite at jeg i likhet med stivelse også er et karbohydrat, som forsyner kroppen med energi, varme og følgelig det brennstoff som må til for å holde kroppsfunksjonene i gang. Når du konsumerer mer karbohydrater enn kroppen kan nyttiggjøre seg, blir den overskytende del omdannet til fett.
I betraktning av kroppens grunnleggende behov for brennstoff og energi kan en spørre: Hva er det som er galt med å spise sukker? Problemet er at i motsetning til andre former for karbohydrater inneholder jeg ingen proteiner, ingen mineraler, ingen vitaminer — ingen næringsstoffer med unntagelse av kalorier. Men disse har jeg til gjengjeld en overflod av — 15 gram sukker, det vil si cirka en spiseskje, inneholder 60 kalorier. Ernæringsfysiologer omtaler meg som «tomme kalorier». Når du derimot spiser andre næringsmidler som også er rike på karbohydrater, for eksempel helkorn, bønner, grønnsaker og frukt, får du ikke bare i deg noe fra gode energikilder, men dessuten mange næringsstoffer.
I bladet Consumer Report for mars 1978 ble det sagt litt av hvert om meg. Jeg må imidlertid være enig når det skriver: «Egentlig er det ikke noe ernæringsmessig behov for sukker som ikke kan dekkes av andre, mer næringsrike matvarer, for eksempel frukt og grønnsaker. Det er ikke engang nødvendig med sukker for raskt å tilføre kroppen energi, for eksempel om morgenen for å kunne spille tennis, gå på ski eller gjøre noe lignende.» Den energi kroppen allerede har lagret, vil være tilstrekkelig.
Noe som gjør det hele enda verre, er at når jeg blir fortært i slike konsentrerte doser før et måltid, for eksempel i form av sukkertøy, paier eller kaker som kanskje blir skylt ned med en stor flaske cola, som i seg selv inneholder cirka ni skjeer sukker, stiller disse tomme kalorier sulten, og du unnlater å spise næringsrik mat ved måltidene. Du legger på deg, men er i virkeligheten underernært på gode næringsstoffer. Du er oppmerksom på vekten, men du er ikke oppmerksom på at du er underernært.
Jeg blir beskyldt for mye skummelt, mye som nok kan gjøres til gjenstand for diskusjon, men det er én ting som alle eksperter synes å være enige om — jeg forårsaker tannråte, særlig hos barn. Til og med sukkerprodusentene, som er interessert i å fremme mine interesser, er enig i dette. Ifølge tannlegene er problemet at jeg bruker de bakteriene som normalt finnes i munnen din, til å lage et klebrig stoff som setter seg fast på tennene dine. Dette stoffet framskynder dannelsen av et bakterieholdig belegg, som sammen med andre syrer angriper tennene og gjør dem sårbare for tannråte.
Ekspertene sier imidlertid at det som avgjør hvor mange hull du vil få, ikke er hvor mye sukker du spiser, men den form sukkeret er i når det blir fortært. Hvis du for eksempel spiser en sukkertøystang som inneholder ti prosent sukker, kan du tilføye tennene dine mer skade enn ved å drikke en flaske brus som inneholder 25 prosent sukker. Grunnen er innlysende. Sukkertøyet vil legge seg på tennene dine. De blir utsatt for dette sukkeret i lengre tid, mens sukkeret i brusen blir skylt ned. Hvis du er glad i brus, må du imidlertid være klar over følgende før du trekker et lettelsens sukk: Vitenskapsmenn melder at hvis du drikker flere brus om dagen, kan det gjøre mer skade på tennene dine enn om du tygger på et stykke sukkertøy en gang i uken. Coladrikker og mange andre slags mineralvann inneholder dessuten ofte syrer som er skadelige for tennene.
Jeg vil derfor gjøre dere barn oppmerksom på noe som foreldrene deres antagelig også har forsøkt å få dere til å forstå nødvendigheten av: Vær flinke til å pusse tennene regelmessig, særlig etter at dere har spist søtsaker, og spesielt etter at dere har spist noe søtt før sengetid. Jo lenger jeg oppholder meg mellom tennene deres, jo større er muligheten for tannråte og hull.
Her er et håp, men ikke nødvendigvis en motgift: En melding i The New York Times for 16. desember 1980 viste at ifølge nyere, foreløpige undersøkelser kan cheddarost faktisk hindre tannråte. «Vi mener at det er en velbegrunnet iakttagelse som bør undersøkes nærmere, men den befinner seg ennå på et innledende stadium,» sa dr. William H. Bowen, som leder avdelingen for forebyggelse av tannråte ved et amerikansk institutt for dentalforskning.
Det var en britisk forsker som oppdaget at cheddarost hadde en hemmende virkning på tannråte hos mennesker. Amerikanske forskere fulgte opp hans undersøkelser ved å foreta laboratorieforsøk med rotter som fikk cheddarost. Resultatet var det samme, forteller dr. Bowen, «forutsatt at dyrene spiste osten straks etter at de hadde spist sukker, som en vet bidrar til tannråte». «Hvorfor ost har en slik virkning, vet en ikke,» sier The New York Times videre.
Bare dårlige nyheter
Ettersom jeg forteller min egen historie, må jeg si det som det er, selv om det setter meg i et svært dårlig lys. Men her kommer flere dårlige nyheter til dere som er glad i meg. Disse nyhetene setter også min erkerival, salt, i et dårlig lys. Det ser ut til å være kjent vidt og bredt at salt, det vil si for mye salt, spiller en skummel rolle med hensyn til å bidra til forhøyet blodtrykk. En nyere rapport vil nå ha det til at en kombinasjon av sukker og salt kan øke faren.
Forskere som er knyttet til det medisinske fakultet ved Louisiana statsuniversitet, satte en gruppe edderkoppaper på tre forskjellige dietter. Den første dietten bestod av den vanlige ernæringen for forsøksaper. Den andre bestod av det samme som den første, men apene fikk mer salt. Den tredje var den samme som diett nummer to, med den samme mengde salt, men med ekstra sukker. Bladet Science Digest for oktober 1980, som inneholdt denne rapporten, sier om resultatene av undersøkelsen:
«Alle dyrene ble nøye undersøkt under en tre uker lang ’grunnleggende periode’. Deretter ble de delt inn i tre grupper. Hver gruppe fikk en av de tre prøvediettene i åtte uker. Som en hadde ventet, steg blodtrykket hos de dyrene som fikk mer salt. Men forskerne meldte i bladet American Journal of Clinical Nutrition at de apene som fikk ekstra salt og sukker, hadde en betydelig høyere økning i blodtrykket.»
I tillegg til noe av det jeg har nevnt her, som jeg for øvrig er enig i, finnes det også en mengde andre sykdommer som jeg blir beskyldt for å være årsak til, men hvor berettiget dette er, er ennå ikke blitt bevist. Diskusjonene om meg vil uten tvil fortsette å gå høyt inntil de til slutt blir bilagt på en eller annen måte.
I mellomtiden bør du vise måtehold og likevekt med hensyn til den maten og den mengden av sukker du spiser. Å spise for mye av hva som helst kan gjøre deg syk og medføre mange problemer. Jeg har min plass i ditt daglige kosthold hvis du bruker sunn fornuft når du spiser.
Husk også at den store Gud, Jehova, som skapte meg, førte israelittene inn i det lovte land, som fløt med «melk og honning», som er en form for sukker. Det sier meg at jeg ikke bare kan være av det onde. Og når alle som blir funnet verdige til det, sitter «under sitt vintre og fikentre» på en paradisisk jord, da vil også jeg være der — i de søte druene og de modne fikenene! — Mika 4: 4.
[Uthevet tekst på side 10]
Jeg er igjen gjenstand for stor diskusjon. Noen mener at jeg for alltid burde bannlyses fra jordens overflate. Andre sier at jeg er raffinert, søt og nødvendig og på ingen måte så ille som jeg blir beskyldt for å være
[Uthevet tekst på side 10]
Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ofte blir misbrukt
[Uthevet tekst på side 11]
Er du ikke overrasket over at en pakke ferdiglagde fiskefarseruletter inneholder mer sukker pr. porsjon enn et stykke kake?
[Uthevet tekst på side 12]
Matvareprodusentene oppgir forskjellige navn på meg for å skjule hvor høyt sukkerinnholdet er i matvarene
[Diagram på side 9]
(Se den trykte publikasjonen)
PROSENT SUKKERINNHOLD
Jell-O 83%
Sara Lee Chocolate Cake 36%
Hershey’s Milk Chocolate 51%
Sealtest Chocolate Ice Cream 21%
Cool Whip 21%
Coca Cola 9%
Cremora 57%
Coffee-mate 65%
Quarker 100% Natural Cereal 24%
Kellogg’s Sugar Frosted Flakes 39%
Kellogg’s Apple Jacks 57%
Post Raisin Bran 55%
Wishbone French Dressing 23%
Wishbone Italian Dressing 7%
Wishbone Russian Dressing 30%
Shake ’N Bake Barbecue Style 51%
Hamburger Helper 23%
Ragu Spaghetti Sauce 6%
Heinz Tomato Ketchup 29%
Skippy Peanut Butter 9%
Ritz Crackers 12%
Consumer Reports oppgav sukkerinnholdet i blant annet disse produktene. Hvor mye sukker en person får i seg, avhenger naturligvis av hvor mye han fortærer. En teskje Cremora (57%) (kaffefløte i pulverform) i en kopp kaffe inneholder for eksempel mye mindre sukker enn en flaske Coca Cola (9%).