«Et ufødt barns dagbok» brukes i skolen
ENGELSKLÆREREN min bad klassen skrive en oppgave om et blad vi nylig hadde lest. Akkurat da hadde Våkn opp! en artikkelserie om abort. Siden aborter forekommer ofte, til og med blant skoleelever, valgte jeg det emnet. Da jeg fremførte oppgaven for klassen, leste jeg «Et ufødt barns dagbok». (Våkn opp! for 8. september 1980, side 16) Klassen lyttet oppmerksomt, og da det ufødte barnet til slutt sa: «I dag drepte mor meg», kom praktisk talt alle med et fortvilt sukk.
Etter timen var det en jente som kom bort til meg og spurte: «Kan jeg få det bladet?» Hun forklarte at moren hennes ville ta abort, men at hun så gjerne ville ha en lillebror eller lillesøster — aller helst en bror. Jeg gav henne bladet, og hun gav det til moren sin. Dagen etter sa moren at hun hadde ombestemt seg. Hun ville ha barnet og ikke ta abort. Senere tok moren en prøve for å finne ut hvilket kjønn barnet var — og det var en gutt. Jenta var overlykkelig!
Og det var jeg også. Å forkynne for andre kan redde liv på mer enn én måte! — Fra et ungt vitne i Ontario i Canada.
Da jeg gikk i tredje klasse på den videregående skole, var det noen av oss som skulle lage et skuespill om noe som hadde med hjemmet å gjøre. Jeg foreslo at det skulle dreie seg om abort, og de andre gikk med på det. Skuespillet handlet om en familie hvor alle gjorde det de hadde lyst til. Datteren drev utukt og ble gravid. Da resten av familien fikk høre det, gav de forskjellige familiemedlemmene uttrykk for hva de mente hun skulle gjøre, men det var opp til jenta å ta den endelige avgjørelsen. Mens hun står der foran tilskuerne og tenker, kan en høre «Et ufødt barns dagbok» på lydbånd. Skuespillet sluttet med de siste ordene i dagboken: «I dag drepte mor meg.»
Det ble helt stille. Mange av elevene satt der med tårer nedover kinnene. Andre var på gråten, men greide å holde tårene tilbake. Alle var svært rørt på grunn av «Et ufødt barns dagbok». Til slutt spurte læreren, som selv hadde tårer i øynene: «Ja, skal dere ikke klappe da?» Stillheten ble brutt, og applausen brøt løs. Læreren lurte på hvor jeg hadde fått disse opplysningene fra, og jeg viste henne dagboken slik den står i bladet Våkn opp!
Både elever og lærere snakket mye om dette skuespillet. — Opplevelse fra et vitne i Ensenada i Baja California North i Mexico.