De unge spør . . .

Hva slags framtid kan vi vente oss?

I DET siste har ungdommer gang på gang skapt store overskrifter i européiske aviser. Under kroningen av Nederlands dronning, Beatrix, forårsaket ungdommer skader som beløp seg til over 17 millioner kroner. I Zürich resulterte opptøyer i skader for cirka 35 millioner kroner. I Berlin ble det velkjente kjøpesentret Kurfürstendamm gjort om til en «slagmark». I Storbritannia gikk hvite ungdommer til angrep på minoritetsgrupper av andre raser. Her i landet har særlig ungdomsopptøyene i Oslo natten til 1. mai vakt oppmerksomhet på grunn av de store skader de har forårsaket.

Hvilket motiv hadde mange av disse ungdommene? En av dem som protesterte, forklarte til London-bladet Financial Times: «Det er bare ved å benytte vold en kan få folk til å bli klar over hvilke feil de har begått. De har lovt oss en masse, men aldri gjort noen nytte. Det eneste en kommer noen vei med, er å øve hærverk.» Hvilke «feil» var det han snakket om?

I Nederland begynte det med bolignød. Det er svært vanskelig å skaffe seg rimelige leiligheter der, så en gruppe husløse ungdommer okkuperte en forlatt boligblokk og slo seg ned i den. Men det var bare begynnelsen. «Vi begynte med boliger. Men vi så snart at hele samfunnet er råttent,» sa en ung mann til bladet Time.

Det finnes også andre «feil» en kan peke på. Arbeidsløsheten er én av dem. I de landene som er med i Fellesmarkedet, er 40 prosent av dem som er uten arbeid, under 25 år. Truselen om en atomkrig er en annen «feil». Européiske ungdommer tar del i store demonstrasjoner mot atomvåpen. Men for en utenforstående virker det noen ganger meningsløst med alle voldshandlingene. En brosjyre sa: «Zürich står i brann. Folk spør: ’Hvorfor Zürich — rene, rolige Zürich?’ Vi har ikke noe svar, bortsett fra at det var på høy tid dette skjedde.» En av dem som protesterer mot samfunnet, sa til en journalist i Zürich: «Alt er perfekt. Alt er fredelig. Alle er rike. Det får oss til å spy.»

Hva slags alternativ foreslår disse ungdommene? Noen har radikale forslag. Ifølge bladet World Press Review viste en nylig foretatt gallupundersøkelse i Tyskland at minst en million studenter vil ha en annen kultur — muligens etter mønster av indianernes stammesamfunn i Nord-Amerika. «Vi vil ha våre egne reservater,» sa en 20-åring. «Og cowboyene kan holde seg unna.»

Men noe som er mer urovekkende, er at mange av dem ikke kommer med noen alternativer i det hele tatt. De bare kjemper mot den levemåte som de moderne européiske statene tilbyr dem. Ord og tegninger som er blitt rablet ned på vegger i Vest-Berlin, viser hva slags motiv de fleste har: «Oss selv, ikke samfunnet.» De synes det er noe galt et sted, men de har ingen formening om hvordan de skal forandre forholdene for at de skal bli bedre.

Hvorfor så mye rastløshet?

Kan det være at to bibelske prinsipper gir svaret på dette? Hvilke prinsipper? Jesus selv kom med det første av dem: «Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» (Matteus 4: 4) Det andre står i Ordspråkene: «Hvor det ikke er noe syn, blir folket tøylesløst.» (Ordspråkene 29: 18, NW) Ser du hvilken forbindelse det er mellom disse prinsippene og løsningen på de problemene ungdommene har i dag?

Det Jesus sier, viser at menneskene har både åndelige og materielle behov. Etter den siste verdenskrig har noen land i Vest-Europa bygd opp velstående samfunn som er blant de rikeste i verdenshistorien. Men de fleste européere har brydd seg lite om de åndelige behov. Nå som materiell trygghet tas for gitt, er det derfor mange som synes at dette er noe som er uten verdi.

Det bibelske ordspråket viser at vi trenger «syn», eller framsyn — å kunne forutse hva som kommer til å skje med oss. Mange ungdommer synes framtiden ser mørk ut, og det er jo ikke så rart i betraktning av alle de problemer de står overfor — arbeidsløshet, forurensning, truselen om en atomkrig, ustabile økonomiske forhold og andre problemer. En sosiolog i Tyskland sa: «Dagens unge gir uttrykk for frykt og fortvilelse som skyldes mangel på framtidsutsikter.» Verden kan bare ikke gi dem det «syn» som de trenger. Er det noen som kan det?

Et alternativ til opprør

Ja, det er det. Tenk over det et ungt ektepar opplevde. Til å begynne med levde Buz og Becky et ganske alminnelig liv, men de var rystet over kriminaliteten, voldshandlingene og andre forferdelige ting som de leste om. De bestemte seg derfor for å «melde seg ut av samfunnet».

De solgte huset og tok med seg den to år gamle datteren for å bo i telt på landet. De prøvde å leve svært enkelt, for de syntes at de på den måten ikke var med på å ødelegge jorden. Men de innså at det lille de gjorde, ikke spilte noen særlig rolle. En dag sa de til hverandre: «Folk bare blåser i alt. Jorden kommer til å bli ødelagt, og barna våre har ingen framtid.» Den natten lå Becky og følte seg anspent og nervøs. Hun visste at det ikke fantes noen framtid. Til slutt ville forurensningen eller noe annet komme til å ta livet av alle mennesker.

Men de fant ut at det finnes en løsning. Det var ikke vold, men noe mye bedre. De fant et håp. Hvordan gjorde de det? De fikk kontakt med Jehovas vitner og fant ut noe som de aldri hadde tenkt på før. Gud har en hensikt med jorden, og den hensikten vil bli gjennomført uansett hva menneskene gjør. Gud skal «ødelegge dem som ødelegger jorden», mens de som innretter sitt liv i samsvar med hans måte å gjøre tingene på, vil få oppleve fine forhold i framtiden. (Åpenbaringen 11: 18) Verken de som bruker atomvåpen, eller store forretningsforetagender vil overleve, men bare de tålsomme eller ydmyke: «Om en liten stund er den ugudelige borte; ser du etter på hans sted, så er han der ikke. Men de tålsomme skal arve landet [jorden, NW] og glede seg over lykke og fred.» — Salme 37: 10, 11.

Dette håpet var virkelig noe som kom fra Gud, for Jehovas vitner viste dem det i Bibelen, som er Guds Ord. Det gav deres liv det det hadde manglet. De fant ut at dette håpet ikke bare er en illusjon — noe å klynge seg til for å komme vekk fra virkeligheten; nei, dette er virkelighet. Andre unge mennesker har funnet ut det samme.

Tony, en tenåring fra Oregon i USA, sa: «Den viktigste holdningsendring jeg foretok, var å innse at Bibelen er sann, og at å gjøre Jehovas vilje var det eneste som kunne gi meg håp.» Mario, en ungdom fra Mellom-Amerika, følte en gang at omstendighetene tvang ham til å stjele for at han skulle overleve. Han fikk vite hva Bibelens håp er, og sier nå: «Nå som jeg har fått dette forholdet til min Skaper, kan jeg se at alt det verden har å tilby, er en masse skrap.»

Det finnes altså et alternativ til vold eller det å «melde seg ut av samfunnet». Gud har gitt oss et enestående håp som er troverdig og logisk, og som vil bli oppfylt. Hvorfor ikke undersøke det selv? Det er kanskje akkurat det du leter etter.