Store handelsbyer

FORTIDENS Babylon blir i Bibelen omtalt som «handelsbyen». (Esekiel 17: 4, 12) Denne betegnelsen passet også på fortidens Tyrus, som lå der hvor vi i dag finner Sur, en havneby ved Middelhavet mellom Beirut i Libanon og Haifa i Israel.

Ifølge en kilde var Tyrus «en stor fønikisk havneby fra omkring år 2000 f.Kr.» På den tiden da israelittene inntok det lovte land, omkring 1467 f.v.t., var Tyrus en stor sjømakt. Byens sjøfolk og handelsflåte ble berømt for sine reiser til fjerntliggende steder. — 1. Kongebok 10: 11, 22.

En mektigere flåte

«Hersk, Britannia, hersk over bølgene,» skrev den skotske dikteren James Thomson i det 18. århundre med tanke på den flåten som bidrog til å gjøre det britiske imperium til en av de største handelsgiganter som noen gang har eksistert. «Makten til sjøs utgjorde en garanti for at Storbritannia ikke ville komme til å lide forsmedelsen ved en invasjon. Den bidrog også til å trygge landets besittelser og sikre en fredelig utvikling av dets verdensomfattende handelsinteresser.» — The Cambridge Historical Encyclopedia of Great Britain and Ireland.

Etter hvert som det britiske imperium vokste, fikk landets handelsvirksomhet et verdensomfattende omfang. Mellom 1625 og 1783 økte importen med 400 prosent, mens eksporten økte med over 300 prosent. I 1870 produserte britiske fabrikker over tredjedelen av verdens industrivarer. Pundet dominerte i internasjonal handel, og London ble verdens ubestridte finanssentrum.

I vår tid betyr London forskjellige ting for forskjellige mennesker. Musikkelskere tenker på operaen i Covent Garden eller på Royal Festival Hall, sportsinteresserte tenker på Wembley og Wimbledon, teaterinteresserte tenker på teaterdistriktet West End. De som er interessert i motevarer, tenker enten på Savile Row eller Carnaby Street, historieinteresserte tenker på Tower of London og British Museum, mens de som er opptatt av pomp og prakt — for ikke å snakke om sladder og skandaler — kanskje tenker på parlamentsbygningene og Buckingham Palace.

Paradoksalt nok ligger ingen av disse turistattraksjonene innenfor det egentlige London. Selve London, som ganske enkelt kalles City, tjener som et handels- og finanssenter i et hovedstadsområde som består av en rekke bydeler og forsteder. Innenfor City-området finner vi Bank of England, hengivent omtalt som den gamle damen i Threadneedle Street. Den ble opprettet i 1694 ved et vedtak i Parlamentet og er en av verdens eldste sentralbanker. Disse mektige institusjonene regulerer landets penge- og kredittvesen og øver derved ofte en sterk innflytelse på regjeringens økonomiske politikk. Også børsen og Lloyd’s, en internasjonal forsikringsinstitusjon, befinner seg i City.

Londons City ble kalt «Swinging London» i 1960-årene på grunn av den løssluppenheten som utfoldet seg der, men denne bykjernen har også hatt sin porsjon av sorger i de nesten 2000 årene den har eksistert. I 1665 ble omkring 100 000 mennesker revet bort i den store pesten — en byllepest — og et år senere ble mesteparten av City lagt øde i en katastrofebrann. Under den annen verdenskrig ble London utsatt for intense tyske bombeangrep. I alt 30 000 av byens innbyggere ble drept, og 80 prosent av bygningene i byen ble rasert.

En ung by vokser forbi London

Sammenlignet med London er byen New York ganske ung. Den ble grunnlagt i 1624 av nederlandske kolonister og ble da kalt Nieuw Amsterdam. Men i vår tid er den en av verdens største og travleste havnebyer. Den er også et sentrum for industri, handel og finansvirksomhet, og mange av verdens største banker og finansinstitusjoner hører hjemme der. Som et handels- og finanssenter stiller New York både Amsterdam og London i skyggen. De to tårnbygningene, World Trade Center, som ble rystet av en terroristbombe i 1993, kneiser fremdeles 110 etasjer mot himmelen som et slags symbol på byens ledende stilling.

New York er den største byen i De forente stater og er i likhet med resten av landet som en smeltedigel for folk av mange nasjonaliteter. Siden 1886 har Frihetsstatuen stått ved byens havn og hilst immigranter velkommen til en verden som har gitt løfter om frihet og like muligheter for alle.

Noen av New Yorks gater bærer navn som er blitt begreper. Broadway står for eksempel som et uttrykk for teaterunderholdning av forskjellige slag som har vært normgivende og trendsettende og påvirket en hel verden. Og hva med Wall Street? I 1792 møttes en gruppe på 24 fondsmeglere under et tre på dette stedet for å drøfte opprettelsen av New York Stock Exchange (fondsbørs). New York-børsen ble offisielt opprettet i 1817 og har nå verdens største omsetning av verdipapirer. Den blir gjerne ganske enkelt omtalt som Wall Street.

Broadway kan by på spennende underholdning, men slår ikke Wall Street når det gjelder å by på virkelig dramatikk. I oktober 1987, da Wall Street opplevde sitt dypeste og raskeste fall i historien, skjedde det et tilsvarende fall ved alle de øvrige 22 viktigste børsene over hele verden. En reporter skrev at det rådet en «uhyggelig forutanelse» på grunnlag av meldinger om «alarmerende prisfall på alle de børsene som åpnet tidligere: Tokyo, Hongkong, London, Paris, Zürich».

Hva betyr det for handelen i verden når Wall Street ryster, og når World Trade Center ryster?

«Vegg-til-vegg-mennesker»

Hongkong er så tett befolket at uttrykket «vegg-til-vegg-mennesker» en gang ble benyttet som en treffende betegnelse på situasjonen. I Mong Kok-distriktet bor det 140 000 mennesker pr. kvadratkilometer! Mye land er innvunnet fra havet, men likevel bor omkring én prosent av befolkningen fremdeles bokstavelig talt på vannet. De kalles for tanka og lever om bord i djunker i likhet med sine forfedre — fiskere som kom nordfra, fra Kina, og anla en liten fiskerlandsby her i det andre årtusen før vår tidsregning.

Midt på 1800-tallet ankom britene. De oppfattet straks fordelene ved Hongkongs strategiske beliggenhet og byens gode muligheter for handelsvirksomhet. Byens utmerkede havn var tilgjengelig både fra øst og fra vest, og den lå ved handelsveien mellom Europa og Det fjerne østen. Som en følge av de to opiumskrigene (1839—1842 og 1856—1860) ble Kina nødt til å avstå øya Hongkong og deler av halvøya Kowloon til britene, og Hongkong ble derved en britisk koloni. I 1898 ble hele dette området og distriktet New Territories forpaktet til Storbritannia for en periode på 99 år. I 1997, når forpaktningstiden utløper, skal Hongkong gå tilbake til Kina.

Som seg hør og bør for en by som ifølge det amerikanske tidsskriftet National Geographic er «verdens tredje største finanssenter og nummer 11 i handelssammenheng», er Hongkong opptatt med å tjene penger og bruke penger. En vanlig hilsen under feiringen av inngangen til det nye måneåret lyder: «Måtte du bli velsignet med velstand.» Det later også til at mange av byens innbyggere er blitt velsignet på denne måten, for det heter videre i dette tidsskriftet at «Hongkong forbruker mer konjakk pr. hode og har flere Rolls-Royce’er pr. dekar enn noe annet sted på jorden».

En slik velstand var det neppe mulig å forutse under den annen verdenskrig, da handelsvirksomheten i Hongkong var drastisk redusert, mat var mangelvare, og mange mennesker flyktet til det kinesiske fastland. Det var så mange som flyktet, at folketallet ble redusert med over 50 prosent. Etter krigen begynte byen å erfare en oppgang som har gjort den til en økonomisk supermakt i Asia. Hongkongs produkter er lette å selge på verdensmarkedet fordi relativt billig arbeidskraft og billige råmaterialer gjør at produksjonsomkostningene kan holdes nede. I 1992 var eksporten fra Hongkong nesten 45 ganger så stor som i 1971.

Vil det komme et tilbakeslag på det kommersielle, politiske og sosiale området når Hongkong går tilbake til Kina i 1997? Noen innbyggere og bedrifter har allerede flyttet til andre steder. Andre har latt det være, men det er godt mulig at de allerede har stukket vekk pengene sine på steder som anses for å være tryggere.

«Et bankhvelv for hele verden»

I det 17. århundre gikk Sveits inn for å følge en nøytralitetslinje i politikken, noe landet likevel ikke alltid har klart å gjøre. Men det anses likevel for å være forholdsvis trygt å plassere penger i dette landet. Det sveitsiske bankvesen er kjent for å praktisere en streng hemmeligholdelse av bankkonti. Folk som ønsker å holde sine formuer skjult — av en eller annen grunn — vil derfor i realiteten være i stand til å forbli anonyme.

Zürich er den viktigste finansbyen i Sveits. Den har en befolkning på over 830 000 og er dermed også landets største by. Dens strategiske beliggenhet ved Europas handelsveier har gitt den fordeler i hundrevis av år, og byen befinner seg i vår tid i fremste rekke blant verdens finansbyer. Professor Herbert Kubly kaller Zürichs hovedgate for «det kontinentale Europas banksenter og et bankhvelv for hele verden».

Zürich er også knyttet til religiøse begivenheter. En katolsk prest som het Huldreich (Ulrich) Zwingli, holdt i 1519 en rekke prekener der som brakte ham i konflikt med byens katolske biskop. Deretter ble det holdt en disputas i 1523, som Zwingli gikk seirende ut av. Den protestantiske reformasjon i Sveits hadde framgang, og andre større sveitsiske byer tok parti for Zwingli og ble bastioner for hans form for protestantisme.

En senere «sønn» av Zürich var Albert Einstein, som blir regnet for å være en av historiens skarpeste, vitenskapelige hjerner. Einstein ble født i Tyskland, men studerte fysikk og matematikk i Zürich. Han tok doktorgraden i filosofi ved universitetet i Zürich på grunnlag av en lov han fant fram til og offentliggjorde i 1905. Hans bedrifter faller naturlig inn i de lange tradisjoner for vitenskapelig overlegenhet som Sveits er kjent for, og som Zürich har bidratt sterkt til. Byens tekniske institutt har frambrakt flere nobelpristagere enn noen annen vitenskapelig skole i verden.

Men trass i all den rikdom og alle de religiøse og vitenskapelige begivenheter som knytter seg til Zürich, er byen ikke uten problemer. London-avisen The European tegnet et mindre flatterende bilde av byen i mai i fjor. Avisen henviste til «byens beryktede ’sprøytepark’, som en gang virket som en internasjonal magnet på narkomane», og pekte på at selv om den er blitt stengt, så har de narkomane bare ganske enkelt forflyttet seg til et område som kalles «Kreis 5». Avisen hevdet videre at dette området «representerer den slags forhold som Sveits gjør seg desperate anstrengelser for å skjule — arbeidsløshet, hjemløshet, alkoholisme, resignasjon, husnød og framfor alt narkotikamisbruk».

Narkotikamisbruket knytter paradoksalt nok Zürich til New York og Hongkong. Det antas at over 80 prosent av den heroinen som blir smuglet inn i New York, kommer fra Det gylne triangel i den nordlige delen av Myanmar, Thailand og Laos, hvor hemmelige foreninger fra Hongkong, såkalte triader, er sterkt involvert i narkotikahandel.a Mange av de pengene som disse foreningene i Hongkong tjener på heroinsalg til narkomane i New York, havner derfor sannsynligvis på forskjellige bankkonti i Zürich.

Store handelsbyer som London, Zürich, Hongkong og New York har mye til felles med fortidens Tyrus. Tyrus oppnådde stor velstand på bekostning av andre, og byens framgang på det kommersielle område gav næring til bedrag og stolthet og førte til slutt til undergang.

Vil det gå bedre med vår tids viktige handelsbyer? Har de mer solide grunnvoller? Vi har grunn til å tro at det ikke vil gå bedre med dem enn med de byene vi skal drøfte i den neste artikkelen i denne serien.

[Fotnote]

[Bilde på side 10]

Hongkong