Min søken etter trøst

Kjære Joan!

Jeg heter Marion. Jeg traff broren din, Tom, en svært kjekk ung mann, i Rikets sal. Så nå vet du at jeg er et av Jehovas vitner.

Vær så snill ikke å legge vekk dette brevet. Av det Tom fortalte meg, vet jeg at vi har noe til felles. Du skjønner, jeg mistet også sønnen min i en ulykke. Mike var 23 år gammel.

Da Mike døde, hadde jeg så mange spørsmål. Det hadde vært andre dødsfall i familien, men det var bare eldre mennesker som hadde dødd. Mike var så ung og hadde så mye å leve for. Jeg kunne ikke forstå hvorfor han måtte dø. Jeg vil gjerne vise deg hvor og hvordan jeg fikk svar på alle mine spørsmål og fant virkelig trøst. Hvis du ikke har noe imot å lese om det, vil jeg gjerne gå noen år tilbake når jeg skal fortelle om meg selv.

Jeg var bondejente. Jeg var også ivrig katolikk, for jeg hadde gått på katolske skoler. Jeg kan huske at jeg hadde mange spørsmål. Jeg lurte for eksempel på hvordan Gud kunne være treenig, tre personer i én. Men når jeg spurte nonnene, svarte de meg vanligvis med å si: «Det er Guds hemmelighet, skjønner du, Marion.»

For omtrent 27 år siden traff jeg Mikes far, og vi giftet oss. Svigermor var et av Jehovas vitner, men det visste jeg ikke da. Om søndagene spiste vi ofte middag hos henne, og da fikk hun alltid sagt litt om Bibelen. Jeg hørte på henne, men jeg bad henne holde meg utenfor, noe hun også gjorde — i de neste 20 årene!

Så ble Mike drept. Jeg vendte meg til Bibelen for å få trøst. Jeg brukte den moderne engelske oversettelsen som svigermor hadde gitt meg. Men den kunne like godt ha vært skrevet på gresk — jeg forstod ingenting. Jeg følte at jeg hadde kommet inn i en blindgate i min søken etter trøst.

Mor sa jeg skulle be til «Guds mor», slik at Mike kunne komme til himmelen. (Du skjønner, siden hun var katolikk, trodde hun at sjelen kommer til skjærsilden når en dør, men at gjenlevende venner og slektninger kan be om at sjelen skal komme ut av skjærsilden og inn i himmelen.) Så jeg fulgte mors råd. Jeg vendte meg til kirken for å få trøst. Jeg gikk dit for at det skulle leses messe for Mike. Men du kan forestille deg hvilket sjokk jeg fikk da jeg fikk vite at jeg bare kunne få lest tre messer i året for Mike, siden det skulle leses så mye for andre! ’Oi!’ tenkte jeg. ’Jeg kommer til å måtte bruke resten av livet mitt på det, og hva vil skje med Mike hvis jeg skulle dø?’ En ny blindgate i min søken etter trøst.

Hva med mannen min? Egentlig kunne jeg ikke gå til ham for å få trøst heller. Mikes død gikk sterkt inn på ham. Han ble så nedtrykt at det var jeg som måtte hjelpe ham. Så for meg betydde det enda en blindgate når det gjaldt å finne trøst.

Omtrent på denne tiden husket jeg at jeg hadde snakket med svigermor i begravelsesbyrået. Jeg hadde sagt: «Hvorfor tok Gud Mike fra meg? Hvorfor tok han ikke en annen — en gateslusk eller en som satt i fengsel? Mike hadde følge med en koselig pike, hadde en god jobb og en fin personlighet. Han var en grei gutt.»

«Marion, det var ikke Gud som tok Mike fra deg,» sa svigermor bestemt og la armen rundt meg.

Den gangen forstod jeg ikke hva hun mente. Men i de neste seks månedene tenkte jeg mye på disse ordene. Jeg hadde vært sint, nedtrykt og ensom, og jeg bad praktisk talt natt og dag. Jeg tenkte til og med at jeg like godt kunne gå dit Mike var. Så jeg prøvde å begå selvmord, men jeg greide det ikke. På det tidspunktet lette jeg faktisk etter et av Jehovas vitner.

Nå som jeg skriver til deg, Joan, er alle spørsmålene mine blitt besvart som et resultat av at jeg har studert Bibelen sammen med Jehovas vitner. Her er noen av de spørsmålene jeg hadde:

Var det Gud som tok Mike fra meg? Nei! Bibelen forklarer: «Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» (Romerne 5: 12) Den viktigste årsaken til at vi dør, er altså at vi alle har arvet synd og ufullkommenhet av våre første foreldre. Bibelen forklarer også at grunnen til at noen dør tidlig, er «tid og uforutsett hendelse». — Forkynneren 9: 11, NW.

Gjennomgår Mikes sjel en renselse i skjærsilden? Nei! Ifølge Bibelen er de døde uten bevissthet. «De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting. . . . Alt du kan gjøre med din hånd, skal du gjøre etter beste evne. For i dødsriket [hebraisk: sheol, menneskehetens felles grav], som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» — Forkynneren 9: 5, 10.

Kommer jeg noen gang til å få se Mike igjen? Ja! Jeg har håp om å få gjøre det. Bibelen lover at størstedelen av dem som har dødd, vil få en oppstandelse og vil kunne leve i en rettferdig, ny tingenes ordning her på jorden! Joan, legg merke til Jesu hjertevarmende ord: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør.» (Johannes 11: 25) Og apostelen Paulus sa: «Jeg har det samme håp til Gud . . . At rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde.» (Apostlenes gjerninger 24: 15) Åpenbaringen 21: 3, 4 beskriver hvordan forholdene da vil være på jorden: «Gud . . . skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.»

Når vil dette skje? Jeg ble overlykkelig over å få vite at det nå er like før det skal finne sted. For lenge siden viste Bibelen klart og tydelig at de verdensforholdene vi ser i dag, og som blir stadig verre, skulle være et bevis for at vi befinner oss i de «siste dager» av denne onde tingenes ordning. — 2. Timoteus 3: 1—5.

Nå har jeg fått et annet syn på livet. Jeg har funnet den trøsten jeg trengte, og nå føler jeg at jeg kan hjelpe andre som har mistet en av sine kjære. Jeg kan vise dem ut fra Bibelen hvor deres kjære befinner seg, og at de ikke har det vondt. Jeg kan dele det enestående håpet om en oppstandelse med dem. Ja, du kan også glede deg over å få se sønnen din igjen, og denne gangen vil dere kunne være sammen under fredelige forhold og uten at sykdom og sorg noen gang kommer tilbake.

Joan, er ikke dette noe det lønner seg å undersøke litt nærmere? Hvorfor ikke lese Bibelen og se om den gir deg den trøst som jeg søkte og fant? Hvis du har lyst til å få litt hjelp til å forstå Bibelen, vil jeg med glede hjelpe deg.

Jeg må slutte nå. Hvis du får tid til å skrive, vil jeg bli svært glad over å høre fra deg.

Marion