Nye misjonærer tar fatt på sin tjeneste

SIST sommer tilbrakte noen litt uvanlige elever fem måneder sammen i De forente stater, nærmere bestemt i Brooklyn i New York. Dette var de 38 elevene som utgjorde den 73. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead. De var noe litt utenom det vanlige, for midt i denne tiden med skepsis og selviskhet var de villige til å tjene som misjonærer i fremmede land. Har du lyst til å vite hva slags mennesker det er som bestemmer seg for å bli kristne misjonærer i vår moderne, materialistiske tidsalder?

Forskjellige veier til Gilead

Noen hadde hatt misjonærtjenesten som mål i lang tid. Carlton og Georgina Bailey hadde begge lyst til å bli misjonærer allerede da de vokste opp i California. Da de ble gift, gikk de sammen om å nå dette målet. Som heltidsforkynnere arbeidet de både i svært rike og i fattige strøk, samt blant seminoleindianere og spansktalende minoritetsgrupper. Dette betraktet de som forberedelse til misjonærtjenesten. Nå skal de bruke denne erfaringen i sitt tildelte distrikt i El Salvador.

Hos andre meldte ønsket om å bli misjonærer seg først senere i livet. En av disse er Gunnar Stanzen. For 14 år siden var han en lovende ung skuespiller hjemme i Sverige. På den tiden var hans eneste mål å gjøre en god karriere. Men en kveld ringte søskenbarnet hans og fortalte at han ville få besøk av Jehovas vitner, og Gunnar var velkommen hvis han hadde lyst på en frisk diskusjon. Gunnar kom, og under diskusjonen forsvarte han vitnet overfor søskenbarnet sitt. Som følge av dette skrinla Gunnar med tiden skuespillerkarrieren og begynte som heltidsforkynner. Sammen med sin kone, Noomi, er han nå på vei til Zaïre, hvor de har fått i oppdrag å tjene som misjonærer.

Martin Witholt har også et vennlig gemytt, men da han var yngre, drømte han ikke om at han noen gang skulle bli misjonær. En gang mistet han alt han hadde av håp for menneskeheten, og drog fra sitt hjemland, Nederland, sammen med en kamerat i en 35 fots båt. De ville finne en ensom øy hvor de kunne glemme den moderne verden, men båten sprang lekk, så de måtte søke havn i Alicante i Spania. Der traff Martin Jehovas vitner og hørte for første gang om Guds rike. Det som videre skjedde, førte verken ham eller Catharina, som han senere giftet seg med, til noen øde øy, men til en interessant oppgave som misjonærer i Kenya.

I likhet med Martin var alle elevene bekymret over verdensproblemene. Noen av dem hadde i sin tid forsøkt å finne sine egne løsninger. Christine Sowers deltok i religiøs virksomhet blant universitetsstudenter hjemme i California. Stephen Richards fra New England fulgte familiens tradisjon og gikk inn i politikken. Tom Gilmore lekte så vidt med tanken på å bli prest, men satte så sine krefter inn i miljøvern- og fredsbevegelser.

De var oppriktige, men før eller senere oppdaget de at løsningen ikke var å finne i slike bevegelser. De ble klar over at det bare er Guds rike som på en tilfredsstillende måte kan løse slike problemer som krig, uærlighet, urettferdighet og alle de andre av det 20. århundres plager. Nå vil de gjerne bli misjonærer for å kunne utbre det gode budskap om dette rike i så stor utstrekning som mulig.

Gilead-kurset

Hva møtte elevene da de kom til Gilead? Hardt, men givende arbeid. «Så mye å studere!» stønnet en av dem. Kurset omfattet kapittel-for-kapittel-studium av hele Bibelen, inngående drøftelser av slike ting som bibelske læresetninger, bibelske lover og bibelhistorie. En som har vært en kristen eldste i lang tid, drøftet emnet «Å gi veiledning fra Guds Ord» med dem. En annen eldste, en foredragsholder med mange års erfaring, hjalp dem til å lese og tale bedre. En lærer som har vært misjonær i Filippinene og Vietnam, holdt en rekke forelesninger om de dagligdagse problemer en misjonær blir stilt overfor.

Elevene satte også pris på å høre forelesninger som ble holdt av medlemmer av Jehovas vitners styrende råd. Deriblant var et foredrag med tittelen «Trofasthet under forfølgelse», som ble holdt av Martin Poetzinger. Han hadde sittet mange år i nazistenes konsentrasjonsleirer på grunn av sin tro. Og Selskapet Vakttårnets president, Frederick Franz, holdt to forelesninger hvor han tok for seg den hellige ånds virksomhet.

Hva syntes elevene om skolen? Tim Lockwood fra staten New York nevnte spesielt lærernes kjærlige omsorg og evne til å lære fra seg som et godt minne han vil ta med seg til sitt tildelte distrikt i Panama. Tim Kinyon og hans kone, Yvonne, ville reise til sitt nye hjem i Den dominikanske republikken med en dypere verdsettelse av hvordan Jehovas ånd virker på hans organisasjon.

Catharina Witholt, Martins kone, sa at å studere ved Gilead var «som å komme i sannheten helt på nytt igjen», mens Tom Gilmore var imponert over hvor praktisk kurset var. En taler redegjorde for eksempel for 14 store problemer som nye misjonærer vanligvis støter på i sitt distrikt. «Dette er verdifulle opplysninger,» sa Tom. «Bedre føre var enn etter snar!» Toms kone, Mary, sa at Gilead hadde lært henne å studere Bibelen på en bedre måte. «Nå vet jeg hvordan jeg skal bruke bibelsk litteratur for å hente fram ’perler’ i Bibelen,» sa hun.

Alt i alt kom elevene fra seks forskjellige land og ble sendt til 16 land. Det er tydelig at Jehova velsigner den verdensomfattende forkynnelsen av det gode budskap om Riket når han oppreiser slike nye, dyktige misjonærer som kan ta del i arbeidet. — Matteus 24: 14.

Den 12. september ble klassen uteksaminert i Jehovas vitners stevnehall i Queens i New York. Elevene fremførte et underholdende og lærerikt program for den store familien ved Brooklyn Betel, og fikk de siste råd med på veien både av lærerne og av andre talere. Selskapets president talte over emnet «Forent under en Hyrde som er større enn kong David». Så drog elevene hver sin vei til sine fjerntliggende distrikter. Tiden ved Gilead er nå bare et minne for dem, et minne de vil bevare gjennom hele livet. Måtte Jehova velsigne dem når de slutter seg til de tusener av tidligere Gilead-elever som fremdeles utfører trofast heltidstjeneste. — Matteus 13: 38.

[Bilde på side 26]

VAKTTÅRNETS BIBELSKOLE GILEAD.

Den 73. klasse, september 1982

På listen under er rekkene nummerert fra den forreste mot den bakerste rekken, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre mot høyre.

1) Gomez, L.; Gilmore, M.; Koh, Y.; Murakami, L.; Dela Cruz, N.; Stanzen, N.; Stubenvoll, C. 2) Payne, J.; Koh, C.; Sowers, C.; Kinyon, Y.; Bailey, G.; Witholt, C.; Elb, A. 3) Sowers, R.; Shannon, J.; Madsen, S.; Ferguson, C.; Garland, R.; McClung, P.; Gomez, S. 4) Stanzen, G.; Kinyon, T.; Currie, K.; Garland, D.; Richards, B.; Ford, W.; Stubenvoll, T.; Bailey, C. 5) Payne, J.; Stringer, R.; Witholt, M.; Gilmore, T.; Lockwood, T.; Richards, S.; Elb, T.