Fra våre lesere

Sjenerthet

Jeg har nettopp lest artikkelen «Hvorfor er jeg så sjenert?» (22. februar 1983) De sier der: ’Sjenertheten er bare et utslag av de tanker du måtte ha om at du er annerledes og merkelig eller andre underlegen.’ At jeg er en mann av liten vekst, er så visst ikke noe jeg bare innbiller meg. Jeg er mindre enn de fleste barn på 12 år, som ikke sjenerer seg for å si til meg at jeg er liten. Når jeg snakker med en gruppe menn, er det som å stå i en skog av trær. De fleste kvinner rager opp over meg. Det er sant at det finnes små mennesker som ikke lar slike ting gå inn på seg. Men det betyr ikke at sjenerthet er noe en bare innbiller seg. Vi har ikke alle den samme styrken. Hvorfor gir De ikke uttrykk for at sjenerthet kan ha sin opprinnelse i virkelige situasjoner så vel som i noe en innbiller seg?

M. W., Arizona, USA

Det var ikke vår hensikt å understreke at sjenerthet bare har sin opprinnelse i noe en innbiller seg. Hensikten var å vise at når en forstår hvorfor en er sjenert, kan en bedre overvinne problemet, og at sjenerthet hovedsakelig er den måten en oppfører seg på eller reagerer på i en bestemt situasjon, og ikke en tilstand. Vi har stor medfølelse med mennesker som er overdrevent sjenerte, uansett hva som er grunnen, og vi er enige i at hvis andre ville vise den rette forståelse for problemet, ville det gjøre det mye lettere for den som er sjenert. Men vi må innrømme at ikke alle har en slik forståelse. Det er derfor opp til den som er sjenert, å gjøre hva han eller hun kan for å overvinne problemet innefra og dra nytte av den gode veiledning vi finner i Guds Ord. Artikkelen «Hva kan jeg gjøre med min sjenerthet?», som stod i «Våkn opp!» for 8. mai 1983, inneholder god veiledning hva dette angår. — Utgiverne.

Jeg har lyst til å gi uttrykk for min verdsettelse av artiklene om sjenerthet. (22. februar 1983 og 8. mai 1983) Disse artiklene har virkelig hjulpet meg til å se hva jeg kan gjøre for å overvinne noe av min sjenerthet.

J. J., New York, USA

Fødsler

Jeg har lyst til å takke dere for artikkelen «Må en fødsel være så smertefull?» (8. februar 1981) I fjor fødte jeg min annen datter med få smerter, og jeg er overbevist om at det delvis var fordi jeg leste artikkelen om og om igjen tre — fire måneder før fødselen. Jeg var bestemt på å ha full kontroll over meg selv under veene, for jeg følte at dette var siste gangen jeg fikk barn.

L. M., Canada

Gråtende spedbarn

Artikkelen «Hold opp, Johnny, vær så snill» (22. januar 1983) gav på en utmerket måte uttrykk for hvilken påkjenning det kan være for foreldrene å ha et slikt spedbarn. De forslagene som ble gitt med hensyn til hva en kan gjøre for å trøste barnet, virker. Da vi gikk inn for å dekke det som syntes å være et endeløst behov for kjærlighet og oppmerksomhet, gav det gode resultater. Nå nyter vi tilværelsen sammen med et fortryllende, godlynt lite menneske. Takk for de nyttige og oppmuntrende opplysningene.

D. W., Canada